Hver fjerde 8. klassing har søvnproblemer

LES MER OM SØVN PÅ HARVEST: Hva skjedde med søvnen? Vår tids søvnmangel og hvordan lære å legge seg

Ungdomstiden er en livsfase hvor livsstilsvalgene vi tar kan påvirke helse, trivsel og livskvalitet inn i voksenlivet. Denne perioden vil for mange innebære store fysiske, psykiske, sosiale og følelsesmessige endringer. I denne livsfasen ser vi at fysisk aktivitet reduseres, stillesittende tid øker, kostholdet preges av uregelmessig måltidsmønster og mye småspising, og mange får altfor lite søvn. Selv om tall fra Ungdata de siste 10-15 årene viser at cirka 70-75 % av norske ungdommer er fornøyd med helsa si, viser det samme datamaterialet at det er en urovekkende økning i andelen ungdommer, særlig jenter, som rapporterer psykiske helseplager. Reseptregisteret viser at forskriving av antidepressiva til jenter i alderen 15-17 år har fordoblet seg og forskrivning av sovemidler har to- til tredoblet seg for både gutter og jenter i alderen 10-17 år i perioden 2007-2018.

Helse og livsstil henger sammen, men hvordan de ulike livsstilsfaktorene påvirker helserelatert livskvalitet er et tema vi fortsatt prøver å forstå og hvor vi mangler kunnskap. Helserelatert livskvalitet kan forstås som ens opplevelse av generelle helseforhold og hvordan disse påvirker livet. Blant ungdom inkluderer dette fysisk helse, psykisk helse og velvære, relasjon til foreldre og venner, opplevd autonomi (dvs. mulighet for å bestemme over seg selv), og trivsel på skolen. Hva er sammenhengene mellom livsstil og denne helserelaterte livskvaliteten?

En god natts søvn er grunnlaget for det meste

Vi gjennomførte en undersøkelse blant 8. klassinger i Telemark hvor vi fant at 36 % av elevene nådde anbefalingen om å være fysisk aktive én time eller mer per dag, kun 6 % av guttene og 14 % av jentene hadde tilstrekkelig inntak av frukt og grønt, og 23-30 % rapporterte ukentlige utfordringer med søvn (generell trøtthet, lang innsovningsfase og/eller at man ikke føler seg tilstrekkelig uthvilt når man våkner). Blant elevene var søvn en viktigere faktor for å forklare helserelatert livskvalitet enn kosthold og fysisk aktivitet. Dette er kanskje ikke så overraskende når vi vet at søvn er helt fundamentalt for hukommelse, oppmerksomhet, appetittregulering og hormonregulering. Det vil si at hvis du har sovet dårlig, så har du også større sjanse for å spise usunt, og er du trøtt er det vanskeligere å komme seg opp av sofaen og ut på trening. Samtidig er fokus på god søvn viktig for å fungere godt på skolen, være parat og konsentrert til undervisning, samt for å fungere sosialt og ha energi og godt humør.

Nå skal det poengteres at det er velkjent fra mange års solid forskning hvor viktig fysisk aktivitet og kosthold også er for helse og livskvalitet, så vårt funn betyr ikke at vi nå kan kutte fokuset på disse to livsstilsfaktorene. Snarere tvert imot betyr funnet vårt at vi må klare å ha fokus på tre ting på en gang: søvn, fysisk aktivitet og kosthold.

24-timersungdommen

I idretten har det de senere årene blitt vanlig å snakke om «24-timers-utøveren». Dette kom som begrep fordi unge idrettsutøvere hadde så mange gjøremål utenom treningene sine at det ble for lite restitusjon. Dette gjenspeilte seg i økt forekomst av skader og manglende fremgang i prestasjon, og det gjorde at trenere og ledere i idretten begynte å se hele mennesket. For å anerkjenne viktigheten av livsstil gjennom hele døgnet, publiserte kanadiske myndigheter «24-hour movement guidelines» i 2016. Denne veilederen inneholder for første gang anbefalinger for både fysisk aktivitet, kosthold og søvn.

Hvis 15-åringen skal stå opp kl 7 så må han egentlig sovne rundt kl 22.

Ungdommer anbefales å være fysisk aktive minst én time hver dag og sove uavbrutt 8-10 timer hver natt. Det betyr at hvis 15-åringen skal stå opp kl 7 så må han egentlig sovne rundt kl 22. Klarer vi å øke andelen ungdom som får nok søvn, så er det sannsynlig at det vil kunne påvirke annen livsstil også. Hvordan vi kan redusere søvnproblemer og bruk av sovemedisiner blant ungdom er et stort og komplekst spørsmål, men ledende fagpersoner på området anbefaler viktige søvnhygieniske råd som å ikke ta med mobil og nettbrett i senga. Ettersom livsstilsfaktorene også påvirker hverandre, er det nyttig å opplyse om at et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet også kan bedre søvn og søvnkvalitet hos ungdommene.

I følge en helt fersk rapport fra Unicef er Norge et av verdens beste land å vokse opp i, men vi har en jobb å gjøre med å redusere forekomst av psykiske helseplager og overvekt blant barn og unge. Til tross for at det har vært mye fokus på livsstil og psykisk helse inn mot skole, så ser det ikke ut til at status blir bedre. En mulig årsak kan være at vi ikke har helhetlig perspektiv på livsstil og helse. Derfor er det interessant å se om økt oppmerksomhet rundt 24-timers-livsstil og 24-timers-ungdommen vil kunne redusere psykiske helseplager, overvekt og søvnproblemer, samt bedre helse, trivsel og livskvalitet.

Teksten er basert på forskning av Solfrid Bratland-Sanda, Marthe Bottolfs, Sabrina Krogh Schmidt, Eva Maria Støa, Inger Oellingrath, Martin Veel Svendsen og Michael Reinboth ved Universitetet i Sørøst-Norge og Sykehuset Telemark.