Hva spiser en bærekraftig laks?

Få det viktigste fra Pan en gang i uka. Klikk her.

I oktober i år skjedde tre illevarslende ting: Først kom den nye rapporten fra FNs klimapanel, som sier at situasjonen er enda alvorligere enn vi hittil har trodd og at klimagassutslippene må halveres innen 2030 for å unngå en oppvarming på over 1,5 grader. I slutten av måneden ble så Jair Bolsonaro valgt til ny president i Brasil. Dette er en mann som har mange skumle planer, hvorav én er å åpne enda mer av regnskogen i Amazonas for hogst og plantasjedrift. Og dagen etter kom WWFs Living Planet-rapport som slo fast at 60 prosent av Jordas ville dyr nå er borte.

Man kan bli nedslått av mindre - for hva kan vel vi her i lille Norge gjøre for å motvirke globale problemer som temperaturstigning, avskoging og tap av biomangfold? Ikke mye, tenker du kanskje, for det monner vel ikke hva vi gjør, vi som er så få.

Men det er ikke alt som er smått i Norge. Det er én ting vi kan gjøre som vil være et kraftfullt bidrag mot disse problemene. Vi kan klimapimpe laksen vår!

Norsk oppdrettslaks teller rundt 400 000 000 individer, og Norge eksporterte utrolige en million tonn laks i fjor. Men ikke nok med det: Solberg-regjeringa vil femdoble produksjonen innen 2050. Laksen skal bli vår nye olje og den skal bidra til å mette en stadig økende verdensbefolkning.

Det er noe som lugger litt. Det trengs nemlig fem porsjoner potensiell menneskemat for å produsere én porsjon laks. Blant annet spiser norsk laks årlig rundt 300.000 tonn soyaproteinkonsentrat, hvorav nærmere 90 prosent kommer fra Brasil.

For å dyrke all denne soyaen, beslaglegger vi 1700 km2 jord. Det er mer enn ¾ av Vestfolds areal. Jorda soyaen vokser på, er tidligere regnskog. Hvis vi skal femdoble dagens lakseproduksjon med regnskogsoya som viktigste fôrbestanddel, er vi pådrivere i avskogingen av Brasil like gode som den nyvalgte Bolsonaro.

Dette er ugreit i seg selv, og det blir paradoksalt når vi tenker på at vi betaler Brasil store summer hvert år for å bevare den samme regnskogen. Siden 2008 har Norge brukt 23 milliarder kroner på regnskogsatsingen - altså ordningen der Norge betaler tropiske land for å la regnskogen stå - og Brasil har vært største mottaker med rundt 7 milliarder kroner.

Selvsagt går det med potensiell menneskemat i produksjon av alle typer animalsk protein. Problemet er at soyaen beslaglegger jord og dyrkingskapasitet - ikke i Norge, men i land med store fattigdomsproblemer som f.eks. Brasil. Regnskogen som sto der soyaen står nå er også hjem for rundt 25 millioner mennesker hvorav mange er urfolk og småbønder som fordrives fra hjemmene sine når skogen hogges. De mister levebrødet, de havner i slavelignende arbeidsforhold på plantasjer og flere blir utsatt for vold, trusler og drap. Det er ikke god politikk for bekjempelse av sult og fattigdom.

Skogen som hogges er også hjem for utallige arter dyr, fugler, insekter, sopp og andre små og store deler av det biomangfoldet vi allerede har mistet så mye av. Og karbonet som er lagret i Brasils Amazonas-region er noe sånt som svimlende 50 gigatonn. Skal vi holde temperaturstigningen på kloden til maks 1,5 grader, må vi la regnskogen stå.

Så må vi slutte å spise laks? Må vi legge ned oppdrettsnæringa? Blir det ikke noen ny olje?

Joda, for her er de gode nyhetene: Vi trenger ikke legge ned! Vi kan faktisk fortsette å produsere laks uten å hogge ned skog og fordrive folk og dyr. En ny rapport fra Framtiden i våre hender og Regnskogfondet viser nemlig at all soya i norsk fiskefôr kan erstattes med bærekraftige fôrråvarer.

Rapporten har lagt til grunn fem bærekraftskriterier: arealbeslag, sprøytemiddelbruk, artsmangfold og økosystem, at ressursene som går med er lavt i næringskjeden, og at fôrråvaren utnytter ressurser som ellers ville blitt avfall. De råvarene som da peker seg ut, er treflis, alger, insekter og slakteavfall fra fiskeindustrien.

Flis fra norsk granindustri kan gjøres til protein i fiskefôr, og teknologien er klar. Et norsk forskningssenter har utviklet en metode som omdanner brunalger til fiskefôrprotein, og et pilotanlegg for dyrking av tang og tare har startet opp utenfor Frøya i Trøndelag. På Sunnmøre er de allerede i gang med insektsoppdrett til fôrproduksjon.

Både kunnskapen og råstoffene er altså tilgjengelige. Videreutvikling, produksjon og bruk av fôr fra slike råvarer kan skape grønne arbeidsplasser rundt om i Norge, og laksen vil bli mer kortreist når mesteparten av foret dens ikke må fraktes rundt halve jordkloden.

Vi i Framtiden i våre hender elsker laksen! Men vi vil at den skal være en bærekraftig, sunn og glad laks! Til det har Norge råvarene og teknologien - nå trenger vi bare politisk vilje til å ta kunnskapen i bruk, samt risikokapital til en skikkelig industriell satsing.

Vi oppfordrer derfor regjering og oppdrettsnæring til å gå sammen om et krafttak for å sikre at varemerket norsk laks blir en ledestjerne for bærekraftig oppdrett. Da kan laksen igjen tas for det den er - nemlig god fisk.