Hva gikk galt med bymiljøpakkene? Glemte vi klimaet?

Vi i miljøbevegelsen hadde håpet at folket snart tok til gatene for å kreve klimahandling i solidaritet med våre barn og barnebarn. Men nei. Folk tok til gatene for å hindre effektive klimatiltak, som for eksempel innføring av rushtidsavgifter og nye bompenger. Det er tiltak som vi i den rikeste delen av verden må ta vår del av hvis skal vi løse klimakrisen.

NOK ER NOK-kampanjen, som startet i min hjemby Sandnes, spredte seg raskt til hele landet og ble en nasjonal sak. Det er klart at når folk tar til gatene, blir dette lagt merke til. Det er under ett år til neste valg og derfor går ikke dette upåaktet hen. Lokale politikere i Rogaland har til og med nå foreslått at rushtidsavgiften skal tas bort. Rushtidsavgiften som alle ekspertene mener er det viktigste virkemiddelet får å nå det såkalte nullvekstmålet frem mot 2030.

Samtidig ønsker Frp å slå politisk mynt på motstanden mot bompenger. De skylder på at det er de lokale myndighetene som har foreslått dette. Samtidig nevner de ikke at staten og regjeringen har lovet dem belønningsmidler dersom de innfører bompenger. Det er en gavepakke som de lokale har vanskelig for å si nei takk til. På den måten vrir Frp ansvaret for bompengene over på alle andre enn dem selv. Bymiljøpakkene blir gjenstand for et politisk spill som altså kan svekke den ønskede miljøeffekten.

Dersom vi har fokus på miljøeffekten av bymiljøpakkene, som tross alt er hovedgrunnen til at Stortinget ønsker å støtte disse tiltakene, vil suksessfaktoren vurderes i forhold til andelen kollektivbrukere, syklister og gående. Men det er også samtidig viktig at de som fortsetter å kjøre bil i størst mulig grad benytter nullutslippsbiler, som elbiler. Det siste er også veldig viktig for å vise resten av verden at mobiliteten ikke svekkes selv om bilparken blir elektrifisert. Vi må altså ha to tanker i hodet samtidig.

Men hva er hovedårsakene til den økende bompengemotstanden? Bompengene rammer tilfeldig og enkelte steder er det ikke et fullverdig kollektivtilbud. Dette burde vært håndtert bedre ved utformingen av bymiljøpakkene, f.eks. ved plasseringen av bommer, differensierte priser, veiprising, smartbykonsepter eller ved innføring av høyere drivstoffpriser.

Den viktigste grunnen, vil jeg påstå, er likevel at bompenger har en dårlig sosial profil. Høye rushtidsavgifter vil selvsagt ramme hardest de med lavest inntekter, ofte barnefamilier. Barnefamilier er også spesielt avhengige av bilen, for å få den daglige kabalen til å gå opp. Det argumenteres også med at disse gruppene ikke kan kvitte seg med bompengeregningen ved å kjøpe elbil.

Altså vil høyere miljøskatter ramme hardest dem med minst fra før. Løser vi ikke dette problemet, vil det kunne lamme alle effektive klimatiltak, slik som vi ser konturene av i bymiljøpakkene. For dem som fortsatt vil være avhengige av bilen, fremstår bompengepakkene som å bestå kun av pisk. Pisk virker, men ingen liker pisk. Belønning virker derimot mye bedre i lengden. Bymiljøpakken burde derfor selvsagt hatt gulrøtter som for eksempel 10 kr for buss/togbilletter og støtte til kjøp av elsykler. Da ville vi også fått en forbedret sosial profil. Folket ville fått noe igjen og motstanden ville vært mindre.

Men en enda bedre løsning vil være å innføre KAF (karbonavgift til fordeling), det vil si en avgift som blir delt likt mellom innbyggerne og uavkortet betalt tilbake til dem. Dermed vil vi ha en mye bedre sosial profil, selv om vi innfører avgifter som svir. Dette da de med lavest inntekter vil tjene mest siden de forbruker mindre enn de rikeste. Det er trist at politikerne til nå har vært lunkne til denne modellen. De virker å være mer opptatt av å få inn mest mulig penger fra folket, fremfor å innføre effektive miljøtiltak. Da har politikerne feil fokus og møter motstand. Politikerne må i fremtiden velge modeller med bedre sosiale profiler for å få folk med på laget.

Finansiering av veier er ikke noe nytt problem, men har til alle tider blitt løst. Men klimakrisen er en helt ny og fundamental problemstilling som krever at vi tar i bruk nye virkemidler. Det som har vært prøvd til nå har ikke virket godt nok. Jeg håper vi har lært av bymiljøpakkene, slik at vi i fremtiden balanserer innføring av avgifter som virker med en god sosial profil, slik at vi får folk med på laget. Får vi ikke folk med oss, løser vi heller ikke vår tids største utfordring, klimakrisen.