Havvind - en ny E18 til økt forbruk og "business as usual»?

Noen mener Norge må satse på havvind og bli en klimaleder, gjennom å starte Norges nye “haveventyr”. Har de som jubler tenkt seg godt nok om? Dette fremstår mer som et mareritt for meg. Frykten gjelder ikke først og fremst havvind – men det som ligger bak denne industrien, og de sannsynlige og triste konsekvensene av det.

Når eventyr knyttes til næringsvirksomhet, handler det om penger. Noen vil tjene seg søkkrike på havvind – som de har gjort på landvind, etter først å ha rasert ufattelige mengder natur. Penger er primær driver for virksomheten. Den får drahjelp fra manglende grunnrentebeskatning, og stempel som ren, bærekraftig og klimavennlig. Ikke bare det: En gigantisk “klimaklokke” skal nå settes opp i hovedstaden, og skremme folket til omvendelse. Ikke bort fra oljeguden og luksusen denne har vennet oss til, men til å tilbe den nye guden: Vindindustrien. Slik at fråtsingen kan opprettholdes, på naturens bekostning.

Når mye penger involvert er det alltid god grunn til, i tillegg til å avdekke pengebingene på Cayman Island og liknende, å se litt bak kulissene og nyhetsoppslagene.

Fornybart som tillegg – ikke erstatning

Overskriften om de 18 gangene verdens energibehov stammer nemlig fra International Energy Agency (IEA) sin rapport “Offshore Wind Outlook 2019”. Før denne rapporten kom, har både IEA, BP og Equinor kommet med monstrøse fremskrivninger av energibehovet i verden de neste 20 til 40 år. Der kommer havvind først og fremst i tillegg til fossil energi, ikke i stedet for.

BP Energy Outlook 2016 anslo verdens energiforbruk til drøyt 30 prosent høyere i 2035 enn i 2015 og antok at 4/5 av energibehovet i 2035 vil bli dekket av fossile kilder. IEA anslo enda mer vekst i energiforbruket: 40 prosent neste 20 år, tross omfattende energieffektivisering.

For selv om prosentandelen energi fra fossile kilder vil gå ned, anslås det totale fossile forbruket å øke.

I både BPs og IEAs framskrivninger forventes fornybar energi å øke eksplosivt, der sol- og vindenergi vil være 3,5 ganger høyere i 2035 enn i dag, men likevel bare 7 prosent av totalt energiforbruk i verden. Statoil sa i 2015 “Oil and gas are here to stay” og anslo økningen i fornybar energi fram mot 2035 omtrent som BPs prognose, som også IEA støtter.

Ut fra hva disse har sagt er det dessverre ingen grunn til å tro at vindindustrien vil føre til at oljealderen går mot slutten. For selv om prosentandelen energi fra fossile kilder vil gå ned, anslås det totale fossile forbruket å øke. Olje vil øke fra 85 til 96 millioner fat per dag, kull vil øke med 15 prosent og gass med 40 prosent!

Havvind i konflikt med fugl og fisk

Når IEA snakker om havvind synes det å handler om at mennesker skal fortsette å leve som før og ta for seg av klodens ressurser. Prisen for naturen og de som i dag lever av havet er bare så vidt nevnt, og jeg oppfatter at konsekvenser for livet på og i havet bagatelliseres.

Den skotske fiskeriorganisasjonen SWFPA siteres av NRK på at det ikke finnes gode eksempler på sameksistens mellom kommersielt fiske og vindindustri til havs. Også forsker Signe Christensen-Dalsgaard som jobber med sjøfugl ved Norsk institutt for naturforskning siteres. Hun sier havvind kan komme i konflikt med fugleliv.

Det kan da heller ikke være verdens strømbehov det er snakk om. Verden, med avanserte menneskelige samfunn på alle kontinenter, eksisterte jo før vi lærte å produsere strøm.

IEA-rapporten selv stiller ingen kritiske spørsmål ved det ekstreme strømbehovet vi har skapt og stadig skaper oss, og nevner ikke vår belastning på naturen. Fortellingen som har blitt gjentatt så ofte at folk nå tror på den er: Vi trenger mye mer energi! Turbinenes økende størrelser og kapasitet vektlegges. Som alltid når mennesker industrialiserer hverandre og naturen, dominerer følgende “verdier”: Vekst, kostnadseffektivitet og teknologi.

Det synes for meg å være en uoverskuelig evighet fra den nitriste årsaken til at havvind er nødvendig og frem til noe i nærheten av et eventyr.

Det kan da heller ikke være verdens strømbehov det er snakk om. Verden, med avanserte menneskelige samfunn på alle kontinenter, eksisterte jo før vi lærte å produsere strøm.

Ren strøm til oljeplattformene

Det handler mest om industriens, rike folks og svært energikrevende datasentres ekstreme strømbehov, samt behovene til de oljeplattformene som nå skal elektrifiseres i klimaets navn – for fortsatt å øke sin karbonopphenting og CO2-spredning. Slik at rike kan fortsette å leve luksusliv, og de fattige skal se det og naturlig nok ønske seg det samme. Slik at vi kan fortsette å produsere mye mer varer enn vi faktisk trenger, og våpen.

Det blir som med veiutbyggingen de grå partiene vil ha: Jo flere og bredere veier, jo mer trafikk. Jo mer strøm – jo mer produksjon og forbruk!

Energien fra havvind skal brukes til å tyne enda flere ressurser ut av den stakkars jorden; fra jord, skoger, havets bunn og berget det blå. En E18 direkte til avgrunnen.

Historien burde ha lært oss: Mennesker klarer ikke å begrense seg selv. Da vi fant gull ville vi ha mer. Vi fant olje og vil ha alt. De som tjener mest på det er oftest de som hadde mye fra før.

Vi har ingen grunn til å stole på at de vil ta hensyn til havet og alt som lever der, fra plankton til tare og koraller, fra hval til fisk og fuglene på overflaten. De er klimaprofitører.

Klimaprofitører til havs

Vindkraft er ekstremt lukrativt. Vi har sett hvordan vindkraftindustrien hensynsløst raserer natur i Norge og i andre land. Vi har ingen grunn til å stole på at de vil ta hensyn til havet og alt som lever der, fra plankton til tare og koraller, fra hval til fisk og fuglene på overflaten. De er klimaprofitører. Det som vil øke i tillegg til energibruken, er pengene på klimaprofitørenes hender, forskjellene mellom rike og fattige, flyktningstrømmen fra fattigdom og nød, naturens arealtap, hastigheten vi utrydder andre arter med og søppelbergene. Altså alt som driver både klima- og naturkrisen.

Hvis da ikke nok mennesker forstår hva som er i ferd med å skje og tyr til flere og større skritt enn regjeringens “klimakur” – som rett og slett ikke tar med de helt nødvendige kuttene i olje og gass.

La oss likevel et øyeblikk se bort fra klimaprofitørene. Vinden har tross alt i tusener av år tjent menneskene, som del av klodens værsystemer, som energikilde for reising og lek, til tidligere tiders vindmøller – de som faktisk var nettopp møller.

Havvind krever til forskjell fra vindindustrien på land ikke at man må sprenge bort fjelltopper, fylle igjen daler eller bygge digre veier i naturen. Havet kan kanskje litt lettere restaureres, når utstyret fjernes. Det finnes kanskje en slags angremulighet til havs. Men vindindustrien krever også enorme materielle ressurser, samt digre fabrikker for å produsere turbiner. Samlet utslippsfare for hydraulikkolje øker også - lineært med antall turbiner. Og hva skal skje med dem når de er oppbrukt?

Flere (her er bare noen nevnt) spørsmål jeg mener er viktige å besvare svært godt, før vi så mye som tenker på å juble, er:

• Kan allerede eksisterende fabrikker brukes til å produsere turbiner, slik at ikke mer areal beslaglegges?
• Kan disse fabrikkene skaffe sin egen kortreiste energi fra turbiner på fabrikkområdet (hvis det er mulig uten å skade dyr eller mennesker)?
• Er det satt av nok midler og tid til utredning av hva som vil skje med livet i og på havet ved tilstedeværelse av gigantiske industrianlegg og lyden de lager?
• Har vi lært av de mangelfulle naturkartleggingene og elendige konsesjonsprosessene for landbasert vindindustri?
• Kan utbygging av havvind begrense stoppe den hasardiøse fabrikktrålingen, og gi fisken tilbake til kystfiskere, med foredling på land innenfor fiskebankene?
• Kan havvind bidra til nedleggelse av naturødeleggende vindindustriområder på land, og restaurering av ødelagt natur det er mulig å restaurere?
• Hvordan kan vindindustriens økonomiske overskudd brukes til å stanse naturkrisen – som er minst like alvorlig som klimakrisen?

Havet er også natur!

Havet er en vesentlig del av jordens lunger. Vi mennesker har allerede klart å forsure, forsøple, forurense og oppvarme det til bristepunktet, samtidig som vi har tømt det for svært mye liv. Energiindustri til havs må skje på havets premisser. Ethvert ytterligere lån av havet kan først skje etter at konsekvenser er særdeles grundig utredet.

Havvind må bli en av flere deler i et nytt sirkulært system, der også drastisk forbruksreduksjon inngår.

Jeg skal tro på vindindustrien når de nåværende og senere makthavere samtidig krever at den bidrar, ikke bare til en klimakur, men også en kur mot den dødelige naturkrisen. Det vil si: En sterk kur mot vår egen grådighet. Den handler i mindre grad om hva vi spiser her i landet. Vi MÅ ha mat, men vi MÅ IKKE ha mer energi.

Det er etter min mening én eneste grunn til å tillate og rettferdiggjøre utbygging av vindindustri på norsk sokkel og alle andre havområder: Samtidig nedbygging av olje- og kullindustrien i tilnærmet samme skala, slik at dette ikke bare blir en ny 10-felts "E18" til fortsatt avsindig forbruk.

Det skjer ikke med dagens regjering. En ny regjering løper dessverre en høy risiko for å bli smittet av gråheten, om man for tidlig jubler for vindindustrien uten å stille mye tøffere spørsmål og enda mer beinharde krav på naturens og fremtidige generasjoners vegne.