Gjør som Finland: Belønn komposterbar dekkeplast

Landbruksplast er i ferd med å bli et økende avfallsproblem i Norge. Kostnadene ved innsamling øker, og 14-15 % av plasten blir ikke samlet inn. Bakgrunnen er at Kina i fjor i praksis stengte grensene for import av europeisk plastavfall. Dermed flyter det over med brukt plast i Europa, og prisen på den har sunket til bunns. Det er særlig møkkete plast, som den fra "traktoreggene" – balleplast – det er vanskelig å bli kvitt. Det utgjør en stor del av landbruksplasten. Farget balleplast har lavere verdi enn vanlig hvit plast, som er godt egnet for resirkulering. Det er en del av bakteppet for at Felleskjøpet Agri i år ikke kommer til å kjøre noen ny kampanje med fargede traktoregg for pengeinnsamling til kreftsaken.

Likevel har Grønt Punkt Norge, som har ansvaret for plastinnsamlingen, ifølge Nationen varslet at de må øke vederlaget fra bøndene for å drifte plastinnsamlingen. Panteordningen Lars Haltbrekken tar til orde for, kan også være en løsning for plast som egner seg for resirkulering.

Men en stor del av landbruksplasten er såkalt «dekkemateriell»: Svart dekkeplast som legges direkte på jorda under f.eks. jordbær og salat og som blant annet reduserer framvekst av ugress. Det finnes også gjennomsiktig dekkeplast som gir plantene bedre vekstvilkår, og fiberduk som bl.a. verner plantene mot frost.
- Felles for dem er at de blir forurenset av jord, plantevernmidler og røtter. Det gjør gjenvinning vanskelig, energikrevende og noen ganger umulig. Mye blir dermed energigjenvunnet – altså brent. I tillegg blir det ofte plastrester igjen når plasten eller duken skal tas bort, forklarer Kjell Ivar Bache, konsernsjef i BioBag Group, som er basert i Askim og er en av verdens største produsenter av bioplast.
- Bruk av fiberduk og dekkeplast nær jorda er dermed et område der bruk av sertifisert komposterbar og bionedbrytbar plast og duk er gunstig. I Finland subsidierer man sågar bønder som bruker komposterbar dekkeplast. For års-vekster får bonden et tilskudd på 300 euro per hektar, mens flerårige vekster får 500 euro per hektar per år, sier han.
- Denne type komposterbar dekkeplast er sertifisert for kompostering i jord, og bonden slipper dermed å ta bort plasten ved endt vekstsyklus. Den kan freses og pløyes ned og vil i løpet av 1-2 år bli bionedbrutt i jorda. Den sparer bonden for arbeid og vi unngår akkumulering av mikroplast.
- I Norge er bruk av komposterbar dekkeplast i vekst, men fortsatt er andelen av totalt forbruk lavt. Vi mener slik bruk av komposterbar plast er å bruke riktig plast til riktig anvendelse, sier Bache.