Gjenbruk i byggebransjen: La oss få nullutslipps--nabolag!

Sykehuset i Drammen skal flytte fra Bragernes. I den forbindelse deltok vi nylig som ett av fire team, som skulle vise mulighetene for å utvikle et nullutslippsnabolag i området sykehuset forlater. Sykehuset består av flere bygg, der det mest markante er en betongblokk på 14 etasjer. Alle bygningene vurderes revet for å gi plass til ny og bærekraftig by. Nye parker, gangveier, boliger og møteplasser skal lages, og den fotgjengerbaserte byen skal utvides. På den måten ligner oppdraget på de pågående diskusjonene der det vurderes å rive bygg for å bygge nytt og mer energieffektivt, eller å skape nye bærekraftige byer. Eksempler er rådhuset og fylkesbygget i Bergen, og de store flytteprosessene i Oslo på Adamstuen, samt regjeringskvartalet.

Uten omfattende gjenbruk og oppsirkulering kan aldri byggebransjen bli miljøvennlig. 90 prosent av fremtidens bygg er allerede bygget, og uten nye strategier for å ta vare på disse, eller materialverdiene de innehar, vil vi aldri nå målene fra klimaavtalene i Paris. Vår utredning viser i tillegg at det ikke er lønnsomt å lage nullutslippsområder uten omfattende gjenbruk og oppsirkulering av byggematerialer. Diskusjonene knyttet til nevnte eksempler ellers i landet tar dessverre ikke dette inn i vurderingsgrunnlaget.

Hva er et nullutslippsnabolag?
For å forstå hva et nullutslippsnabolag er, må vi ikke se på energibruk alene, men alle klimagassutslippene knyttet til prosjektet. Utslippene kommer av energibruk, energiproduksjon, produksjon av materialer, og byggeplassaktiviteter. Ofte er utslippene også forbundet med transport til og fra bygningen eller området. Derfor blir grønn transport, gjenbruk og oppsirkulering av byggematerialer avgjørende for et nullutslippsprosjekt.

Det finnes allerede plussenergihus, hus som produserer mer energi enn de bruker. I tillegg er hele plussenergiområder under planlegging i dag. Byggebransjen beveger seg nå bort fra et ensidig energifokus, til å ta alle utslippene med i beregningen. Det var også slik vi løste sykehus-oppdraget i Drammen.

Ved å gjenbruke byggematerialene, vil prosjektet spare verden for over 23,5 millioner kg CO2. I tillegg er det mye penger å spare på materialene, som jo er verdt over 460 millioner kroner.

Verdien i det bygde miljø
Ida Winge Andersen fra arkitektkontoret Rebuilding, skriver i Dagsavisen torsdag 6 juni: «Det er som regel By- og Riksantikvaren som går foran og kjemper for de ulike byggenes fremtid. (...) men hva med alle byggene som ikke omfattes av vern og havner utenfor antikvarenes gule liste? Er ikke disse noe verdt?»

Bare materialene i høyblokken på Bragernes har en verdi på over 460 millioner kroner. De innehar også 23,5 millioner kilo CO2 - tilsvarende utslippet fra 12 000 biler i året. Dersom man river bygget og destruerer materialene, vil klimagassene bli sluppet ut. Resirkulerer man materialene (som for eksempel fyllmasse i vei og byggegrop) vil man fortsatt måtte lage nye byggematerialer når man skal bygge nytt.

Men ved å gjenbruke byggematerialene, vil prosjektet spare verden for over 23,5 millioner kg CO2. I tillegg er det mye penger å spare på materialene, som jo er verdt over 460 millioner.

Uløste utfordringer
Det er riktignok en rekke utfordringer ved å ta i bruk gjenbruk i stor skala i Norge. Kompetanseutvikling står sentralt, men også noe så grunnleggende som entreprenørenes evne og vilje til å gi korrekt pris på gjenbruk. Ofte vil en bli møtt med påstanden om at det er dyrere å rehabilitere og gjenbruke. Selv om kvadratmeterpris er lavere, prises gjenbruksprosjekter med stor usikkerhetsmargin som veier opp for den mulige besparelsen.

Mange påstår også at høyere energistandard på nybygg og bruk av solceller kompenserer for utslippene ved rivning, og at vi derfor ikke trenger den økte usikkerheten gjenbruksprosjektene fører med seg. For Bragernes vil det derimot være nødvendig med 641.000 kvadratmeter solceller i bruk over en periode på mer enn 60 år for å kompensere for utslippene ved en riveprosess og bygging av nye bygg. Til sammenligning er dette et område som er over tre ganger så stort som selve planområdet på Bragernes. I tillegg til å være helt urealistisk, ville det vært svært ulønnsomt fra et økonomisk perspektiv.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet høsten 2012 en utredning om en teknisk forskrift spesielt for rehabilitering. Denne er enda ikke lansert, men det er åpenbart at denne også burde inneholde forskrifter som muliggjør stor grad av gjenbruk. Vi burde også innføre skatteinsentiver for å øke graden av gjenbruk og oppsirkulering av byggematerialer. Den gjeldende teknisk forskrift for byggverk sier lik den forrige at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Likevel ønsker vi at reglene som omhandler ombruk følges opp bedre, og at det tilrettelegges for at livssykluskostnader vurderes for nullutslippsområder.

Sirkulær næringsutvikling
Sirkulærøkonomi i byggebransjen er ikke bare interessant for miljøkampen. Like viktig er kanskje arbeidsplassene som skapes når glass i vinduer skal leveres til et vindusverksted for å settes inn i ny karm, eller når eldre heltredører skal pusses ned og gis et strøk lakk. Både små og store bedrifter har uante muligheter, og flere aktører er allerede på banen. Produsenter er også en opplagt aktør til å kjøpe gamle bygningselementer, dokumentere disse i henhold til norsk lovgivning, og videreformidle dem.

I sykehus-oppdraget i Drammen viste vi at en kombinasjon av slike innfallsvinkler må til for å oppnå drømmen om nullutslippsnabolaget. Vi må gripe mulighetene dette gir allerede i dag!