Gi produsentene plikt til å prøve å reparere klær

Hva gjør du med klær og sko som er ødelagt? Kanskje det bare er en søm som har løsnet, en glidelås som er ødelagt eller en skosåle som glipper? Mengden tekstilavfall fra private husholdninger økte med nesten 80 % fra 1995 til 2010, og i dag kastes det omtrent 23 kg tekstil per innbygger i Norge hvert eneste år. Klesindustrien er kjent som verdens nest mest forurensende industri, bare toppet av oljeindustrien.

Hver gang du reparerer et par olabukser i stedet for å kaste og kjøpe nytt, sparer du miljøet for om lag 11 kilo CO2, 0,5 liter kjemikalier og bruk av 2 500 liter vann. Det aller meste kan repareres, og det er gode grunner til å ta vare på det du har litt lenger. Bærekraft handler også om mennesker, og Repairable reparerer gjennom et nettverk av lokale, kvalitetsgodkjente skreddere og skomakere. Hver reparasjon støtter lokale arbeidsplasser, lokal økonomi og opprettholder lokal kompetanse i en bransje under sterkt press.

Digital tjeneste
Vi opplever en interesse blant folk til å ta bærekraftige valg og reparere det de har. Likevel er det ikke alle som vil bruke fritiden sin på å lappe bukser og sy i glidelåser. Reparasjon må være enkelt og tilgjengelig for å være et reelt alternativ for folk flest. Derfor har vi utviklet en digital plattform som gjør det enkelt å bestille reparasjon på nett – alltid til faste priser. Du velger selv leveringssted mens lokale skreddere og skomakere gjør reparasjonsjobben.

Samarbeid på tvers
I dag kan man levere inn til reparasjon i Oslo ved utvalgte butikker, arbeidsplasser og renserier. Repairable er foreløpig en liten aktør, men vi vokser og jobber kontinuerlig med å utvide og forbedre tjenesten. Det skjer heldigvis også mange fremskritt i motebransjen, både innen materialer og innen tjenester. Et av hovedmålene til H&M er at de skal være 100 % sirkulære og fornybare innen 2030. I samarbeid med H&M og deres Take Care konsept kan man nå levere inn alt av klær og sko til reparasjon i deres butikk i Bogstadveien og få det reparert av oss – uavhengig av merke. Vi har også andre spennende samarbeid i vente for å utvide tjenestetilbudet.

Lokalt håndverk versus dødsbillig mote
Det burde være enklere å reparere enn å kjøpe nytt, men i dag er det gjerne omvendt. Billig mote produsert i lavkostland og hyppige trendsykluser gjør noe med folks forventning til pris og kvalitet. Det er ofte like billig å kjøpe nytt, produsert av nye råmaterialer og fraktet fra andre siden av jordkloden, som å reparere et hull eller bytte en glidelås lokalt. Det oppfordrer til en bruk-og-kast-mentalitet ingen av oss er tjent med i den store sammenhengen.
Våre reparasjoner utføres av lokal arbeidskraft til rettferdige priser. Når billig mote rår, er det klart det er vanskelig å konkurrere på pris.

Kutte moms
Hadde regjeringen kuttet moms på reparasjon, eller halvert momsen slik det har blitt gjort i Sverige, ville det bli enklere for forbrukere å velge reparasjon først. For oss, som en liten gründerbedrift, ville det bety større spillerom til å vokse og utvikle en bedre reparasjonstjeneste. Ikke minst ville det være en viktig symbolpolitikk som setter reparasjon på dagsorden.
Men alt ansvaret kan ikke lempes over på forbrukeren og den enkeltes betalingsvillighet. For å fremme reparasjon som et reelt alternativ for folk flest, er vi avhengig av å samarbeide på tvers med produsenter, politikere og forbrukere med på laget. Det største politiske virkemiddelet for å få folk til å reparere mer er endringer som tvinger produsentene til å heve kvaliteten på sine varer og sette reparasjon på dagsorden.

Produsenter har også ansvar
Ikke alle er klar over at man har to års reklamasjonsrett ifølge forbrukerkjøpsloven. Det gjelder også en billig t-skjorte fra en hvilken som helst lavpriskjede. Så lenge man følger vaskeanvisningen og tar høyde for normal slitasje, skal ikke plagg gå i stykker ved første bruk. Hvis du går tilbake til butikk og vil reklamere et ødelagt plagg, har produsenten lov til å forsøke å reparere varen som er ødelagt. Men sjansen er stor for at du får et flunkende nytt plagg som erstatning eller pengene tilbake. Det gir signal om at klærne du kjøper ikke er ment å vare og ikke er verdt å reparere. Hadde produsenter i stedet hatt plikt til å forsøke reparasjon først, ville det oppfordre produsenter til å satse på kvalitet og tenke på gjenbruksverdi fra design til sluttbruk.

Vi opplever at det er vilje i bransjen til å tilby gode, mer bærekraftige løsninger for sine kunder. Vi har også fått tilbakemelding fra bransjeaktører om at kunder etterspør reparasjon. Men vi trenger i tillegg politiske virkemidler som legger til rette for at bransjeaktører og forbrukere tar gode, bærekraftige valg. Det kunne være ordninger som premierer produsenter som tilbyr reparasjon til sine kunder. Eller det kunne være krav til hvordan tilbakeleverte varer håndteres og hvor stor andel som skal bli forsøkt reparert. Vi ønsker velkommen alle tiltak som skaper synlighet rundt reparasjon og gjenbruksverdi.

Reparasjon er en veldig enkel måte å redusere fotavtrykket på miljøet, samtidig som det bringer med seg mange positive, lokale ringvirkninger. Det er bærekraft i praksis.