Gi oss krokete gulrøtter og små moreller!

FNs klimapanel sier at vår sivilisasjon må gjennomgå dramatiske endringer for å unngå klimakatastrofe. Hver eneste dag ser jeg hvordan folk er villige til å kaste seg rundt for å bekjempe matsvinn og endre vanene sine for miljøets skyld - men regjeringen henger ikke med. Fraværet av klimatiltak som virkelig monner i statsbudsjettet er en hån mot engasjementet som finnes i befolkningen og en sterk undervurdering av vår endringsvilje.

En svimlende stor andel av maten vår havner i søpla. FNs mat- og landbruksorganisasjon kunne i 2013 slå fast at grovt en tredjedel av all mat som produseres på kloden kastes. Denne maten krever jordbruksarealer, gjødsel, vann og arbeidskraft, og skal emballeres, transporteres og oppbevares, før vi kaster den i søpla. Rundt åtte prosent av utslippene våre kan godskrives matsvinn som isolert problem. Og som om ikke det var nok: de 820 millioner menneskene som sulter i verden i dag kan mettes på bare en tredjedel av maten som kastes i USA og Europa alene. Hvordan vi behandler matressursene er ikke bare et enormt miljøproblem, men også et solidaritetsproblem av episke proporsjoner. I Norge kaster vi minst 385 000 tonn spiselig mat hvert år. Våre besteforeldre og oldeforeldre ville simultant snudd seg i sine respektive graver om de hadde visst det.

Matsvinn er samtidig et miljøproblem det er svært ukontroversielt å angripe. Full utnyttelse av matressursene kommer miljø og lommebok til gode både hos forbruker, produsent og forhandler. Bonde, bygd, by og børs - det finnes bare vinnere i kampen mot matsvinn!

Dette problemet krever allikevel, som mange andre miljøproblemer, et bredt folkelig engasjement for å bekjempe. Og vi lar oss engasjere. I sommer vektes dugnadsånden i landet vårt fra sin sedvanlige døs. Det var krise i landbruket etter månedsvis med sviktende nedbør. Folk land og strand rundt tok til orde for å hjelpe bonden gjennom den vanskelige tida. Stiftelsen Matmerk kunne fortelle oss at grønnsaksgrossistene justerte ned kravene til utseende, og tok imot grønnsaker som vanligvis ville ha blitt avvist. Krokete gulrøtter, små poteter, solbrent løk og andre snåle grønnsaker har funnet veien til butikkhyllene denne høsten. Vi kan ikke la dette bli et engangstilfelle. Disse grønnsakene må finne veien til middagsbordene også i 2019, om det så skulle bli den frodigste og beste sesongen i landbruket på 100 år.

For selv under årets bejublede dugnad fantes det enkeltofre for grossistenes urimelige skjønnhetskrav. Som for eksempel Lærdal Grønt, en liten bedrift bestående av flere frukt- og grønt-produsenter. På grunn av tørken fikk Lærdal Grønt over 2000 kilo moreller avvist av grossist. For små. For stygge. Som en av få aktører i primærnæringene valgte de å ta i bruk det påstått urbane verktøyet Too Good To Go. Gjennom appen vår ble over 600 kilo av disse morellene hentet av privatpersoner - i Lærdal! En kommune med 2159 innbyggere! Det som i vanlige år ville råtnet på stilk uten at noen ville hevet et øyebryn, er blitt saft, syltetøy og gelé til en hel bygd.

Er det da riktig av matbransjen å anta at vi forbrukere ikke vil ha disse produktene? Er det bare et gufs fra jappetiden som gjør at vi ikke en gang blir presentert for valgmuligheten? Løsninger som vår presenterer forbrukere for en praktisk mulighet til å intervenere, og redde de fantastiske matressursene vi har fra søppeldøden. Per dags dato er 1,2 millioner måltider reddet fra søpla gjennom Too Good To Go. Godt over 500 000 av oss har lastet ned appen. Det er en storstilt redningsaksjon, en bevegelse av privatpersoner og bedrifter med et felles mål: at maten havner i magen, ikke i søpla - og at vi finner tilbake til takknemligheten og respekten for maten vi spiser.

Too Good To Go er bare ett av mange eksempler på at folk er villige til å endre vaner for miljøets skyld. Men det må tilrettelegges for, og det må gjøres enkelt og attraktivt å ta de miljøvennlige valgene. Dette er selvfølgelig vår og andre bedrifters oppgave - men ikke minst statens!

De 1,2 millioner måltidene vanlige nordmenn har reddet fra søpla gjennom Too Good To Go tilsvarer en klimabesparelse på grovt regnet 2500 tonn CO2. Samme positive klimaeffekt som 64 700 trær! Eller ifølge en utregning fra USAs miljødirektorat, og for å sette denne oppløftende innsatsen i et dystert perspektiv, utslippene fra et kullkraftverk i fire og en halv time. Nå er ikke Norge en kullnasjon, men en annen type fossilindustri sine interesser har fortsatt evnen til å trumfe alle andre hensyn når kroner og øre skal fordeles over statsbudsjettet.

Det føles fundamentalt galt at det folkelige engasjementet for klima og miljø i så skammelig liten grad skal matches i statsbudsjettet. Vi må forlange at dette engasjementet, og denne viljen til endring, også belønnes med klimatiltak som virkelig monner. Det er galt å gå baklengs inn i framtiden når vi har en så fantastisk mulighet til å ta en lederrolle i utviklingen av en grønn fremtid.

Endring starter med en selv. Vi har startet! Når begynner regjeringen?