| Én måned etter at alle uttrykker sin bekymring over IPBES-rapporten er det bare MDG, Rødt og SV som stemmer for et forslag på Stortinget om å styrke naturvernhensyn i utbyggingssaker. Vedtaket må anses å være et midlertidig tilbakeslag for naturvernet. Etter hvert som kravene samler styrke, kan kampen om bevaring av naturen vise seg å bli den viktigste politiske kampen i vår tid, ved siden av kampen mot klimaendringene.
Om skribenten
Hans Rugset er naturforkjemper, advokat og 5.-kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Bærum.
Få de viktigste sakene fra Pan en gang i uka på epost. KLIKK HER
Kampen om bevaring av naturen er en politisk og ideologisk kamp. Skillelinjene går ikke langs den tradisjonelle blå-røde aksen, men mellom de grønne og de grå partiene. Litt forenklet kan vi si at skillet går mellom en naturvennlig og en næringsvennlig ideologi. Den næringsvennlige ideologien har kommet til syne gjennom den nåværende regjeringens bevisste og systematiske prioritering av næringsinteresser og arbeidsplasser på bekostning av naturmangfoldet.
Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009, var det et tidsskille i norsk naturforvaltning. Hensynet til naturmangfoldet skulle nå være et overordnet prinsipp i den kommunale forvaltningen. Det fikk raskt både eiendomsutviklere og kommunalpolitikere erfare.
På grunn av den nye lovens strengere krav om kartlegging av naturmangfoldet i utbyggingssaker, ble sjeldne arter oppdaget i langt større grad enn tidligere. En sjelden sommerfuglart, truede øyenstikkere, store salamandere eller sårbare plantetyper kunne nå stanse en storstilt utbygging av boliger, hytter, næringsbygg eller skoler.
Den næringsvennlige ideologien har kommet til syne gjennom den nåværende regjeringens bevisste og systematiske prioritering av næringsinteresser og arbeidsplasser på bekostning av naturmangfoldet.
Hvis ikke kommunen selv tok nok hensyn til de truede artene, kunne man være trygg på at Fylkesmannens miljøvernavdeling kom med innsigelser. Stort sett ble de tatt hensyn til, enten ved at kommunen snudde, eller ved at saken endte hos departementet til endelig avgjørelse, som oftest i naturens favør.
Bort fra nasjonalt vern
Denne situasjonen var utbyggere og andre næringsinteresser svært misfornøyde med. De forstod ikke hvorfor noen skarve sommerfugler kunne velte et helt prosjekt og i realiteten gjøre en hel eiendom verdiløs.
Også flere kommuner var kritiske, og mente at den nye loven ødela for deres muligheter til å få ønsket utvikling i kommunen med flere boliger og arbeidsplasser.
I Høyres stortingsprogram for 2013-17 målbæres disse innvendingene. På side 63 står det blant annet at Høyre vil «fjerne Fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunene basert på skjønn». Og videre at de vil «samordne og redusere statlige innspill og innsigelser i arealsaker» og «overføre oppgaver innenfor miljø, landbruk og natur fra Fylkesmannen til kommunene».
Denne dreiningen bort fra et nasjonalt verneperspektiv finner vi igjen i den nye H/Frp-regjeringens plattform fra 2013. I Sundvoldenerklæringen kan vi lese følgende:
«Fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn reduseres ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll og klagebehandling. Kommunene skal også tillegges avgjørende vekt i saker om nasjonalparker og verneområder, og ha større selvråderett blant annet i strandsonen.
(...)
Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende på boligregulering og lokal handlefrihet skal begrenses og innsigelsene samordnes bedre.»
Dette var et direkte svar på grunneiernes, utbyggernes og kommunepolitikernes harmfylte innvendinger. Nå skulle ikke hensynet til sjeldne sommerfugler og andre småkryp kunne stanse større byggeprosjekter i kommunene lenger. Nå skulle det være opp til kommunene å foreta slike avveininger, og fylkesmannens plagsomme innvendinger skulle veie mindre.
I ettertid ser vi at effekten ble slik den nye regjeringen ønsket seg. Fylkesmennene fikk nye instrukser allerede den 17.02.2014 i rundskriv H-2/14. I rundskrivet står det blant annet at «Det forutsettes at innsigelsesmyndighetene viser stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i lokale forhold.»
I samme rundskriv blir hensynet til naturmangfoldet som reguleres av naturmangfoldloven beskrevet som en «sektorinteresse», på lik linje med andre og ofte motstridende interesser. Kommunene vil dermed i langt større grad enn tidligere kunne vedta reguleringsplaner og gi byggetillatelser i strid med naturmangfoldlovens formål og bestemmelser.
Riksrevisjonen har nylig gått gjennom myndighetenes praktisering av naturmangfoldloven og andre nasjonale regler og retningslinjer. I deres rapport datert 15.01.2019 kommer de med kritikk mot Regjeringen, og mener blant annet at svekkingen av fylkesmennenes innsigelsesrett kan føre til at de nasjonale målene som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok.
En annen endring som ble innført da regjeringen Solberg tiltrådte i 2013 skulle også vise seg å få stor betydning.
Miljøminister uten innflytelse
Planavdelingen, som hadde det overordnede ansvaret for reguleringsplaner vedtatt av kommunene og dessuten hadde endelig beslutningsmyndighet i konfliktsaker hvor naturmangfold var involvert, ble flyttet fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet. Dermed ble det politiske ansvaret flyttet over til et annet regime hvor andre hensyn enn miljøvernhensyn var prioritert.
Som en konsekvens av dette har ikke nåværende Klima- og miljøminister Ola Elvestuen noen innflytelse over hvordan naturmangfoldloven praktiseres i kommunene. Dette er det nå kommunalminister Monica Mæland som har ansvaret for.
Riksrevisjonen har kritisert departementet for å ta for få innsigelser til følge i konfliktsaker. Det er nærliggende å se kritikken i sammenheng med overføringen av planavdelingen til det nåværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Som et eksempel på hvilke vurderinger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjort, kan en sak fra nyere dato trekkes frem. I april 2019 ble det kjent at departementet godkjente oppføring av en hyttelandsby med over 500 hytter og leiligheter samt næringsbygg, et skiheisanlegg og skøytebane i et villreinområde på Hardangervidda. Ifølge departementet ble det lagt avgjørende vekt på næringslivets interesser og lokale arbeidsplasser. Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen hadde innsigelser, men de ble ikke tatt til følge.
Også andre endringer viser et tydelig ønske om å la næringsinteresser og hensynet til arbeidsplasser gå foran hensynet til natur og miljø.
For eksempel er ansvaret for viltforvaltning blitt overført til Landbruks- og matdepartementet. Endringen innebærer at forvaltningen av ville dyr som man kan drive jakt på skal behandles av departementet som har ansvaret for matproduksjonen. Dette er en endring som bringer viltforvaltningen tilbake til der den var før 1972 da Miljøverndepartementet ble opprettet. Nå er det hensynene til grunneiernes jaktrett, økonomisk bærekraftig viltforvaltning og matproduksjon basert på ville dyr som skal vektlegges.
Det er vanskelig å forstå at Venstre har gått inn i en Regjering med et regime som så åpenlyst, planmessig og bevisst nedprioriterer hensynet til natur og miljø.
De store fagmiljøene i Klima- og miljødepartementet er dermed pulverisert og fordelt til flere departementer. Dette er en villet, politisk endring som har til hensikt å prioritere næringsinteresser og arbeidsplasser i distriktene foran naturen, ville dyr og truede arter.
I påvente av et nytt stortingsvedtak om karlegging og vern, kan vi forvente at skognæringen får fortsette nedbyggingen av gammelskog. Det samme får også oppdrettsnæringen, og deres bortimot frie spillerom.
Eksemplene er mange og trekker i samme retning: Regjeringen har bevisst og systematisk nedprioritert naturmangfoldet og hensynet til opprettholdelse av truede naturtyper og arter. Dette er ikke bare i strid med naturmangfoldloven, men også etter alt å dømme et brudd på Norges internasjonale forpliktelser, med Bernkonvensjonen i spissen.
Det er vanskelig å forstå at Venstre har gått inn i en Regjering med et regime som så åpenlyst, planmessig og bevisst nedprioriterer hensynet til natur og miljø. Venstre valgte verken Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller Landbruks- og matdepartementet da de fikk velge statsrådsposter. Det kunne sikret dem større innflytelse over hvordan naturmangfoldet skal prioriteres.
Med den store fremgangen for De Grønne både i Norge og Europa er det lov å håpe på omfattende endringer i synet på hvordan vi skal ta vare på naturen etter neste stortingsvalg. Det står faktisk om livet til over 3000 utrydningstruede arter bare her i Norge.