- Se her, på alle meitemarkkanalene. Sjekk jordens smuldrete konsistens, sier Johann Hoefler euforisk mens han viser oss en prøve av et jordareal som han meldte inn til humusprosjektet i 2007. Han registrerte det verste jordstykke på gården. Den ca 1 hektar store åkeren var ekstremt kompakt på den tiden, med hyppig erosjon ved sterk nedbør som følge. Avkastningen var tilsvarende dårlig.
Om skribent og oversetter
Torsten Altmann leder landbruksmagasinet Top Agrars østerrikske redaksjon. Artikkelen er oversatt fra Top Agrar Österreich 1/2017 av Susanne Genneper. Hun driver til daglig Get Out Coaching, som bruker inspirasjon fra naturen og bevegelse til å hjelpe folk å finne sin sti.
Humusinnholdet økte: Bonden driver sammen med kona Martina en gård på 40 hektar åker og 15 hektar skog i Hartl bei Kaindorf, sørøst i Østerrike. Ut over det har de to en kyllingfarm med kapasitet på litt over 25 000 og et 100 kW biogassanlegg.
Innsatsen deres gir suksess: Humusandelen på prosjektarealet har økt betydelig; på én parsell fra 1,3 til 2,7 %, på en annen fra 2,6 til 4,5 %. På pilotområdet på 1 hektar økte humusinnholdet fra 2,6 % til etter hvert 6,6 %.
- På det jordstykket jobbet vi veldig konsekvent med oppbyggingen av humus for å finne ut hva som er mulig, forklarer prosjektleder Gerald Dunst.
Målet med prosjektet er å fremme humusoppbygging og generelt økologisk landbruk.
- For eksempel kan det bindes opptil 125 tonn CO2 per hektar ved en humusandel på 3% gjennom 25 centimeter dybde i bakken, forklarer Dunst.
Ekteparet Höfler kunne også øke humusinnholdet på de ca. 6 hektarene som ble registrert i prosjektet i de påfølgende år. Samlet sett binder Höflers jord rundt 80 til 90 tonn CO2 per hektar i løpet av to år, ifølge Dunst. Hvordan de fikk det til, kommer vi tilbake til.
Men først til spørsmålet om hva som motiverte Martina og Johann Höfler til å delta i prosjektet.
- Generelt liker vi å eksperimentere, forklarer Martina. Da vi hørte om prosjektet som gikk ut på å kunne forbedre jordsmonnet vårt gjennom oppbygging av humusinnholdet, nølte vi ikke.
- At innsatsen vår i tillegg belønnes med et suksesshonorar, gjør det jo enda bedre, legger Johann til.
Pan
Pan er et tidsskrift for grønn politisk debatt og refleksjon som publiseres i samarbeid med Harvest. Les flere Pan-artikler
| 30 euro per tonn CO2.
I humusprosjektet betaler nemlig økoregionen Kaindorf de involverte bøndene 30 euro per tonn CO2 som de påviselig har bundet i jorden.
- Pengene kommer fra bedrifter som frivillig kompenserer for egne, uunngåelige CO2-utslipp ved å kjøpe sertifikater. De betaler 45 euro per tonn CO2 til økoregionen Kaindorf, sier Thomas Karner, som er administrerende direktør i økoregion Kaindorf. Dette er selskaper som allerede prøver å redusere CO2-utslippene.
- Det som mangler for å kunne bli karbonnøytral, kjøper de fra oss.
- Selvfølgelig kunne vi ikke forestilt oss at sertifikathandelen ville mottas så godt da vi begynte med prosjektet i 2007, forklarer Gerald Dunst. I mellomtiden er etterspørselen etter CO2-sertifikater blitt betydelig høyere enn mengden CO2 som bøndene klarer å binde gjennom oppbygging av humus.
- Vi har stort behov for flere tonn CO2, lyder Thomas Karners beskjed til bøndene som deltar i prosjektet. Bonden har to store fordeler med prosjektet: Verdien og kvaliteten på jordsmonnet stiger, og han får i tillegg penger for den opparbeidede humusen.
Da pionerene i økoregionen startet prosjektet, var det heller ikke lett å overbevise omgivelsene om ideen.
- Fram til ca. 2015 ble prosjektet vårt stadig kritisert, forteller Gerald Dunst. Vi ble anklaget av ulike myndigheter for å øke nitrogenutslippene og forurense grunnvannet med komposteringen. Men med konkrete data fra jordprøver kunne vi bevise at det nøyaktig motsatte var tilfelle. Dette har ført til en reell omvending siden 2015.
Administrerende direktør Karner illustrerer dette med tall: Landbruksarealet som dyrkes bærekraftig av de ca 120 bøndene som er tilknyttet humusprosjektet over hele Østerrike, er mer enn doblet til 1300 hektar bare i løpet av det siste året. Og antallet humusbønder har økt med 26 prosent siden årsskiftet 2015/2016.
- Siden 2010 har vi allerede kjøpt 5 200 tonn CO2 som bøndene har bundet i jorden, sier Karner.
Men administrerende Karner vet også at det bare er ca 20 bedrifter fra Kaindorf-regionen som deltar i prosjektet. Flertallet kommer fra nordlige Østerrike.
- Ingen blir profet i eget land, siterer Karner.
Han håper og tror at dette vil endre seg de nærmeste årene. Det som sikkert vil bidra til suksessen er at de våren 2017 lyktes å få landbrukskammeret, som likner norske landbrukssamvirker, i fylket Steiermark med i båten.
- Det var nok en viss engstelighet for å involvere seg, men den har i stor grad forsvunnet, sier Karner. Fremfor alt verdsetter landbrukskammeret humusprosjektets datafangst gjennom 10 år. Tross alt har vi driftet en database med alle deltakere og deres jordprøver siden 2007.
Det hører med til historien at bøndene som deltar må registrere alle tiltak i prosjektet i en såkalt humusdagbok. Dette bringer oss til spørsmålet om hva bøndene foretar seg for å øke humusinnholdet i jorda.
Humusinnholdet blir i utgangspunktet påvirket av den geologiske sammensetningen av berggrunnen, det lokale klimaet og ikke minst av hva som dyrkes. Det finnes flere mulige tiltak for å fremme humusoppbyggingen:
• Gjødsel med kompost, dvs. ferdig humus: Kompost bidrar mest til oppbyggingen. I første prosjektår brukte Johan og Martina Höfler konsekvent 100 m3 kompost per hektar på sitt forsøksareal.
• Forgrønning: Særlig belgfrukter er gunstig for dette formålet, fordi de samtidig binder nitrogen og bidrar til at humus bygges opp. Ekteparet Höfler satset her for eksempel på Landsberger-blandingen, en blanding av kløver, erteplanter og raigress for dyrefôr. Dessuten kan de utnytte plantematerialet i sitt eget biogassanlegg.
• Bruk av gjødsel: Ekteparet Höfler bruker også biogassgylle på humusprosjektområdene. Gylle er bløt husdyrgjødsel blandet med vann, denne kan "avgasses" for å lage biogass, og restproduktet kalles biogassgylle. Det foregår for tiden eksperimenter med gjødsel, der det blandes gylle og kull, som ser lovende ut.
• Minimal bearbeiding av jorden: Jo mindre jorda bearbeides, desto lavere oksygeninngang og desto mer stabil forblir humusen.
- Vi bruker ikke lenger plog på humusarealene, forklarer Johann. I stedet jobber vi med harv og diskharv. Ifølge Gerald Dunst reduserer dette både innsatsen for jordbearbeiding og drivstofforbruket betydelig.
• Vekselbruk, blandet dyrking: Plantediversiteten i vekselbruken høyner rotmangfoldet og forbedrer stabiliteten i mikrobiologien. Positivt for humusdannelsen er også den parallelle dyrking av ulike planter som kan vokse samtidig og påvirke hverandre positivt. Eksempler her er mais og prydbønne, eller hvete og ugresset dodre, eller også solsikke og bokhvete.
Bedre jordsmonn, bedre avlinger.
Som viktige synlige resultater av innsatsen påpeker Martina og Johann at jorda er mye mer smuldrete enn før og dens kapasitet til å holde på vann har økt betydelig. Spesielt slående er fremdriften på pilotåkeren, der humusinnholdet er 4 prosentpoeng høyere i dag enn i startåret 2007.
- Fra et tungt, leirete, nesten ikke dyrkbart jordstykke til en ekstremt smuldrete jordtype med et 20 cm tykt, fint jordsmonn, forklarer Johann.
Ifølge Höfler har også avrenningen blitt mindre på humusåkrene, til og med på skråningene.
- Og i tørkeperioder er innhøstingen sikrere enn på andre arealer, takket være bedre tilgjengelighet på vann, sier bonden.
Imidlertid er det viktig å være klar over at ugress absolutt er et tema på disse arealene, siden det helst ikke skal sprøytes.
- Mekanisk fjerning er ganske vanskelig, spesielt i skråningene, forteller Johann. På hveteåkeren ignorerer vi ugresset, der kan det bare vokse. Men mais må sprøytes.
Fakta
• Økoregionen Kaindorf lanserte humusprosjektet i 2007.
• Grunnlaget er handel med CO2-sertifikater. Bønder som bidrar gjenom oppbygging av humus honoreres med 30 euro per tonn CO2bundet i jorden.
• Sertifikatene kjøpes for 45 euro av selskaper som ønsker å kompensere for egne, uunngåelige CO2-utslipp.
• I hele Østerrike deltar ca. 120 landbruksbedrifter med et samlet areal på ca. 1 300 hektar. Arealet øker.
• Deltakernes innsats for oppbygging av humus dekkes av sertifikatinntektene. Gevinsten utgjøres av den bærekraftige forbedringen av jorda.
Höfler har funnet ut at inntektstap er ganske vanlig de første årene. I denne sammenhengen er det viktig for ham å nevne at omstillingen innebærer at du forholder deg helt bevisst til naturen. Mye avhenger av det i begynnelsen. Gerald Dunst tilføyer at spesielt de tre første årene har plantene behov for mer nitrogen. Når humusinnholdet har nådd ca. 4,5 % etableres en stabil jordbiologi.
- Det er nesten ingen øvre grense for humusinnholdet. Det finnes deltagende gårder som etter hvert dyrker åkre med 7 % humusinnhold, legger Dunst til.
Hva er prosedyren og hvordan kontrolleres det? Ved prosjektstart tar en ekspert jordprøver. Deretter analyseres prøvene i et laboratorium (førstegangsundersøkelse). Etter to til fem år, der tidsrammen velges fritt av bonden, henter den samme eksperten en prøve til. Økningen i humusinnholdet bestemmes, og omregnes til CO2-mengder.
Etter at sertifikatpengene er utbetalt må bonden garantere at det økte humusinnholdet forblir stabilt i minst fem år.
- Dette blir sjekket ved hjelp av en tredje kontrollprøve. Bonden forplikter seg til en humus oppbygging tilsvarende minst 17 tonn CO2 i løpet av fem år, sier Karner. Det utgjør en oppbygging på ca. 0,3 prosentpoeng. I hele tidsperioden skal bonden notere i humusdagboka tiltakene som er gjennomført for å øke humusinnholdet.
Sertifikathandelen foregår på nett ved hjelp av en spesiell programvare. Bonden kan når som helst sjekke dataene om egne arealer, sammen med tilhørende anbefalinger. Også selskapene som har kjøpt sertifikater kan sjekke opplysningene på nettet.
- Bøndenes merutgifter i forbindelse med humusoppbyggingen dekkes av de 30 euro per tonn, har Gerald Dunst funnet ut ved å undersøke nøyaktige kostnader. Deres gevinst ligger i den bærekraftige forbedringen av jorda. Dette bekrefter Johann og Martina:
- Den største kostnaden i startfasen var selvsagt komposten. Vi har hittil fått utbetalt 17 000 euro, noe som i hvert fall dekker kostnadene for humusoppbyggingen. Mye viktigere er imidlertid at jordsmonnet har blitt mye bedre og gir stabile avlinger.