Finnene finner lykken

Det er noen av funnene i World Happiness Report 2019 som blir lansert i dag. World Happiness Report (WHR) har sin bakgrunn i ikke mindre enn en resolusjon fra FNs generalforsamling vedtatt i 2011. Den ba medlemslandene om å måle innbyggernes lykke og bruke det i politikkutformingen. Den første WHR kom i 2012, og hvert år er det kommet nye versjoner, oftest med en tematisk vinkling, i tillegg til oppdatert statistikk på livskvalitet.

Årets tema er menneskelige fellesskap – fra sammenhengen mellom politikk og lykke (ja, utviklingen i lykke har mye å si for myndighetenes sjanse til gjenvalg – mer enn økonomisk vekst), til hvordan digital teknologi påvirker vår livskvalitet (negativt, er det korte svaret).

Rapporten går i dybden om digital teknologi i et eget kapittel om fallende lykke i USA. Den økte tida amerikanske ungdommer bruker på elektroniske enheter, tar tid bort fra andre aktiviteter, som søvn og sosialt samspill, som er mer gunstige for lykke, og bidrar til å øke angsten. Rapporten viser fram randomiserte studier der personer som begrenser eller slutter med sosiale medier, får bedre livskvalitet. Jenter som bruker 5 eller flere timer om dagen på sosiale medier har tre ganger større risiko for å være deprimerte enn ikke-brukere. Samlet sett er aktiviteter knyttet til smarttelefoner og digitale medier knyttet til mindre lykke, og de som ikke involverer teknologi er knyttet til mer lykke. Hvilket blir det første norske partiet som tør å foreslå aldersgrense for smarttelefoner?

Kjernen i rapporten er data fra Gallup World Poll (GWP) – en spørreundersøkelse som gjennomføres i 160 land, i hvert tilfelle med ca. 1000 respondenter. Målet på lykke, eller subjektiv livskvalitet som det gjerne kalles mer sobert på norsk, er svaret på spørsmålet "forestill deg en stige, med trinn fra 0 nederst til 10 øverst. Toppen av stigen representerer det beste mulige livet for deg og bunnen av stigen representerer det verste mulige livet for deg. På hvilket trinn av stigen vil du si at du personlig føler at du står?"

Svaret på dette spørsmålet blir så sammenholdt med andre av de mer enn 100 spørsmålene i undersøkelsen, i tillegg til offisiell statistikk. På bakgrunn av dataene man har og hva man vet om forholdet mellom lykke og andre variabler, analyserer rapporten hvert år sammenhengen med seks forklaringsfaktorer:

• Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger (ikke målt i kroner og øre, men etter en logaritmisk skala – som uttrykker det funnet at BNP/innbygger for verden som helhet har en positiv sammenheng med lykke, men sammenhengen blir svakere jo høyere BNP/innbygger er)
• Inntrykk av korrupsjon (svar på to spørsmål i GWP om hvorvidt korrupsjon er utbredt blant henholdsvis myndigheter og bedrifter)
• Sosial støtte (hvor mange som svarer ja på spørsmålet i GWP "hvis du var i trøbbel, har du slektninger eller venner du kan stole på for å hjelpe deg når du trenger dem, eller ikke?")
• Forventet levealder i god helse (faktisk forventet levealder korrigert for sykdommer og funksjonshemming)
• Frihet til å velge sitt eget liv (svar på spørsmålet i GWP "er du tilfreds eller ikke med din frihet til å velge hva du vil gjøre med livet ditt?")
• Sjenerøsitet (svar på spørsmålet i GWP "har du gitt penger til et veldedig formål den siste måneden?" korrigert for BNP/innbygger)

For å sikre statistisk holdbare konklusjoner, samler man tall fra de tre siste årenes GWP og gjør analysene basert på gjennomsnittet av dem. Det legger en begrensning på hvor store endringer man kan vente seg fra et år til det neste.

Hvis man skal fordele lands lykkeforskjeller mellom hver av de seks faktorene over, er sosial støtte i gjennomsnitt klart viktigst (det forklarer 34 % av forskjellene), klart foran BNP/innbygger (som sagt etter en logaritmisk skala – 26 %), forventet levealder med god helse (21 %), frihet (11 %), sjenerøsitet (5 %) og fravær av korrupsjon (3 %).

I år dumper Norge fra 2. til 3.-plass – men egentlig har vi det så å si som før, og det har vi hatt helt siden starten for WHR (med data fra 2005). Forskjellen fra i fjor er at danskene er blitt gladere, og som sagt har finnene rykket ifra.

Forklaringen er ikke åpenbar: Finland gjør det ikke så bra på de seks variablene nevnt over at de "burde" være lykkeligst i verden. Er finsk sisu x-faktoren? For Norge er det motsatt: Vi skårer så høyt på alle de seks variablene at hadde vi vært som andre nordiske land, ville vi vært klart mest fornøyd med livet.

Men for den som lurer på om enhver fordom står for fall: Finner er fortsatt lavest i Norden på "positiv affekt" – selve følelsen av lykke. Der troner fortsatt Paraguay på verdenstoppen.

Om du ikke har tilbrakt for mye tid foran denne skjermen allerede: Ta en titt på rapporten selv.