EU-valg i Frankrike: Konservativ vekstkritikk

François-Xavier Bellamys kandidatur er litt som om en ung Henrik Syse hadde blitt Høyres listetopp – bortsett fra at han ikke kommer fra noen politikerfamilie. I fjor ga han ut boka Demeure – som betyr både "Bli" og "Hjem". Med andre ord tror han at vi alle trenger å være det den britiske forfatteren David Goodhart kaller en "somewhere", med tilhørighet, og at et bærekraftig samfunn rett og slett ikke kan bestå av "anywheres".

Klimatoll
Det er lett å kategorisere ham som konservativ, men han liker det ikke selv.
"Hjemmet handler ikke om å fryse ting i en tilstand. Hjemmet er en daglig aktivitet, og alle som har et hjem vet at for å vedlikeholde hjemmet, skape liv i det, kreves det en innsats hver eneste dag. Jeg mener denne innsatsen er et dyptgående svar på dagens politiske behov. For eksempel miljøproblemene: Å ta vare på naturen, forsøke å sørge for at jorden forblir beboelig, det er ikke å stå stille, tvert imot; det betyr å være oppfinnsom, kreativ og krevende samtidig som vi har i tankene målet som gir mening til innsatsen vår", sier han til nettstedet Atlantico.
Et av de tydeligste miljøpolitiske forslagene hans i valgkampen har vært innføringen av en klimatoll for å sikre at importerte varer produsert med lavere kostnad for klimagassutslipp enn i EU ikke får underby europeiske produsenter.
Bellamy kritiserer en framskrittsideologi der endring opphøyes til et prinsipp, uavhengig av retning og mål. Han gir gjenlyd fra høyresiden til den systemkritikken som Nicolas Hulot uttrykte da han høsten 2018 på dramatisk vis gikk av som miljøminister.
"I den ustanselige endringen som har grepet om vårt samfunn, har vi ikke lenger noen faste holdepunkter, ingen destinasjon. Vi blir bedt om å forandre alt hele tiden. Påbudet om dynamikk og smidighet blir gjentatt, men vi blir ikke fortalt hvor vi skal hen. Og hvis vi ikke kjenner til vårt reisemål, hvordan vet vi at vi nærmer oss det? Hvordan vet vi at noe har gjort framskritt?" spør Bellamy. Han underviser fortsatt, både på eliteskoler og frivillig gjennom åpne forelesninger, og er særlig opptatt av å endre et skoleverk der han føler at samfunnet ikke lenger overfører noe til de unge, der elevene dømmes til å starte med blanke ark, som atomiserte individer uten tilhørighet.

Verdikonservativ brobygger
Den 33 år gamle filosofiprofessoren er åpenbart verdikonservativ, og er blitt kritisert for å legitimere innvandringsskepsis ved å si at innvandringen i dag er for høy for at alle som kommer skal bli integrert i det franske "hjemmet". Men hans retorikk er milevis fra Ungarns statsminister Viktor Orban eller Italias innenriksminister Matteo Salvini. Bellamy kjemper ikke for katolisismen for å bekjempe islam eller ateister. Hans anliggende er samfunnets samhørighet. Første gang han markerte seg i det politiske ordskiftet var som ung student, da han kritiserte et opprop fra studenter på høyresiden som mente de måtte flykte fra Frankrike pga. høye skatter. Historier om hvordan han tar med småkaker til filosofistudentene sine som trøst når de får dårlige karakterer, bygger opp om et kristus-aktig bilde av ham.
Bellamy bringer en sjenerøsitet, åpenhjertighet, moral og høflighet til politikken som franskmennene åpenbart setter pris på. I 2008 ble han den yngste varaordføreren i en fransk storby (Versailles), en posisjon han fortsatt har. Likevel hevet de fleste øyebrynene da han i januar ble utpekt som Les Républicains' toppkandidat til europaparlamentsvalget. I opinionsmålingene har det vært små bevegelser for de fleste partiene de siste månedene, men Les Républicains' framgang til 13-14 % er en av de største endringene siden januar.
Bellamy har vist at han kan bygge utradisjonelle broer samtidig som han holder kursen sin fast. Det er egenskaper som vil komme svært godt til nytte i det brokete Europaparlamentet.