For drøyt fire måneder siden ble Norges nye grønne politiske nettidsskrift født. Før fødselen hadde vi samlet artikler som førstegangsforeldre hamstrer bodyer og bleier. Og som alle førstegangsforeldre er bekymret for om den nyfødte får i seg nok mat og vokser, så var vi fryktelig spente på om Pan ville bli lest og om folk ville bidra med stoff i den dugnaden vi var helt avhengige av.
Fortsatt er Pan et purungt tidsskrift, men nå er vi sikre på at Pan har livets rett. Tusen takk til alle lesere og tilbakemeldingene dere gir oss, både ris og ros. Det er sånt vi vokser på! En spesiell takk går til de ca. 100 skribentene og oversetterne som har bidratt med stoff. For å forlenge spedbarn-metaforen en smule, har det sjeldent stemt så godt at det trengs en landsby for å oppdra et barn. Vi føler virkelig at vi har en stor grønn landsby over det ganske land med oss.
Vi har hatt stoff med grønn vinkling på alt fra mobilfri skole via helsevesen til jordkarbon. Når vi ser på lesertallene, er det interessant at den mest leste saken handler om den franske miljøministeren, Nicolas Hulot, som forlot regjeringen i et direktesendt radiointervju. I motsetning til andre medier oversatte vi større deler av intervjuet: "- Vi streber etter å opprettholde og gjenopplive en markedsøkonomisk modell som er årsaken til alt dette. (...) Jeg vil ikke lyve til meg selv lenger. (...) Altså tar jeg beslutningen om å forlate regjeringen i dag, sa han."
Han var oppriktig, og han var opptatt av helheten. Han var lei av grønn flikking på overflaten. Sånn sett uttrykker han Pans verdier godt. Vi i redaksjonen har hatt et særlig øye for slike perspektiver i samfunnsdebatten i mange år, og mener vi har sett et stemningsskifte i denne retningen i året som har gått.
Fortsatt er økonomisk vekst en tvangstrøye de fleste politikere i de største partiene tar på seg, men når til og med Kristin Clemet spør "hva er egentlig vitsen med å få flest mulig barn, hvis vi skal være minst mulig sammen med dem?" – da er det essensen i arbeidslinja og veksttvangstrøya hun stiller spørsmål ved.
Så hva er nyttårsforsettene våre? Vi skal ikke vokse til himmels. Vi har tenkt å gå enda mer inn i dybden for å lage mer konstruktive debatter. Kanskje blir det litt færre artikler. Vi skal fortsette å gi plass til grønn kritikk og grønne forslag som vi ikke synes kommer nok fram i andre medier. Vi skal gi rom for debatt internt i grønn leir. Vi skal dyrke fram nye stemmer og perspektiver. Vi vil bidra til en annerledes dekning av valgkampen neste år.
Pan er aller mest en dugnad, men en viktig lærepenge fra tidligere forsøk på liknende tidsskrifter, er at vi må ha noen lønnsmidler. Det har vi fått til takket være støtte fra bl.a. Fritt Ord og Bergesenstiftelsen. I 2019 vil vi måtte finne nye inntektskilder. Vi vil at alt stoffet vårt skal være gratis tilgjengelig, så derfor oppfordrer vi fornøyde lesere til å vippse oss noen kroner (til 548301) eller tegne et støtteabonnement med fast overføring hver måned. For Pan er slike bidrag også gull verdt å kunne vise til i søknader til stiftelser, Kulturrådet osv.: Det sier noe om betydningen Pan spiller for leserne sine og vil ofte øke sjansene for tilslag på søknader.
Uansett om du har noen penger til overs eller ei: Har du lyst og mulighet til å bidra med en sak, vil du tipse oss om noe, eller kanskje du kan bidra med å oversette fra andre språk - ikke nøl med å ta kontakt.
Med beste ønsker for det nye året,
Redaksjonen
PS: Noen synes vi publiserer så mange saker at det er vanskelig å holde oversikten. Da kan vi anbefale å abonnere på vårt nyhetsbrev som vi sender ut på mail en gang i uka. Der får du det viktigste.