Erna gir smuler til det som er viktigst for naturvern

Du tenker kanskje ikke på det i hverdagen, men naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Fra naturen får vi – direkte eller indirekte – maten vi spiser, vannet vi drikker, materialer til å bygge hus, medisiner og ren luft. Naturen gir oss friluftsliv og rekreasjon, som gir oss bedre mental og fysisk helse. I det siste har vi også innsett hvor viktig naturen er i klimakampen: én kvadratkilometer myr kan inneholde mer enn 250 000 tonn karbon, like mye som 150 000 biler slipper ut i løpet av et år. Når det styrtregner, blir vannet liggende i våte naturområder i stedet for å fosse over asfalten og inn i kjellerne våre.

Likevel ødelegger vi naturen som aldri før. Bit for bit blir naturen bygget ned og ødelagt, arter blir utryddet og myrer blir tørket ut. Heldigvis har vi en regjering som ser ut til å ta problemet på alvor: for et par uker siden skrev Erna Solberg under på den internasjonale erklæringen «Leader’s Pledge of Nature», hvor Norge lovet reell handling for å stoppe naturkrisa. Så fint, tenkte vi, nå må det vel bli fart i verneprosessene og natursatsningen? For eksempel på skog, hvor Norge ligger langt unna målet om ti prosent skogvern?

Nøkkelen til vern: Spesielle driftsutgifter

Når statsbudsjettet kom uka etterpå, fikk vi oss en kalddusj. Det er nesten ikke bevilget noe mer penger til vern og naturtiltak. Hvordan kan dette henge sammen? Vi i Naturvernforbundet satte oss ned for å finlese budsjettet. Under postene om vern leste vi noe interessant: Alle områdene som var satt til side for mulig vern, hadde fått penger. Det betyr kort fortalt at myndighetene betaler grunneierne av disse områdene for å sikre at området blir beskyttet. Da får vi visst vernet alle de aktuelle områdene!

Hvorfor er det så få områder som er pekt ut til vern? Jo, fordi prosessene er arbeidskrevende og tar lang tid.

Det høres jo fint ut, men likevel er det relativt lave beløp det er snakk om. Det er noe som skurrer: Hvorfor er det så få områder som er pekt ut til vern? Jo, fordi prosessene er arbeidskrevende og tar lang tid. Hvor må det så bevilges penger for å få i gang prosessene? Vi må se på en av de andre budsjettpostene. En av de kjedelige postene, som er litt vanskelige å forstå. Den heter Miljødirektoratet: Spesielle driftsutgifter. Der står det at «posten skal dekke kostnadene med prosess for gjennomføring av verneplaner som er vedtatte av Stortinget». Den skal også dekke blant annet forvaltning av verneområder, kartlegging og restaurering.

Denne «kjedelige» posten er altså veldig viktig! Den er økt med omtrent 20 millioner kroner for 2021. Av disse er tre millioner som er avsatt til å kartlegge og vurdere potensielle nye verneområder (resten av økningen går i stor grad til klimatiltak). På et vis høres det fint ut. Millioner av kroner til prosesser med naturvern, hurra! Men i statsbudsjett-sammenheng er dette lite. Veldig lite. La oss sammenligne: kullgruva på Svalbard fikk 40 millioner for å dekke et driftsunderskudd. Bygging av riksveier fikk totalt 14 073 millioner. Da blir tre millioner plutselig ganske stusselig i forhold.

En million til kommunene. På deling

Vi står i en naturkrise, og det haster å redde den umistelige naturen vår! Hvis vi ikke investerer i å ta vare på naturen nå, kommer vi til å tape milliarder av kroner i framtida, når naturen ikke lenger ordner pollinering, flomsikring og ren luft for oss. En ny studie beskriver hvordan trillioner av dollar i brutto nasjonalprodukt avhenger av intakte økosystemer, og Norge er også på studiens liste over land i risikosonen. Vi har ikke råd til å miste naturen.

Det skal sies at det ikke bare er budsjettet som er viktig for naturen men også forvaltningspraksis. Man kunne kanskje forsvare et lavt budsjett med at naturen ble beskyttet gjennom avgjørelser som ble tatt i departement og kommune. Men regjeringen satser ikke på dette heller – tvert imot foreslår de nå å tilrettelegge for mer bygging i strandsonen og åpne opp for flere dispensasjoner i plan- og bygningsloven. I statsbudsjettet har det riktignok blitt opprettet en post for å ivareta naturmangfold i kommuneplanleggingen. Alle kommunene får én million til dette. På deling.

Vi må redde naturen, for å redde oss selv. For å få det til, må det investeres i de kjedelige budsjettpostene. Vi trenger driftsmidler, lønn, forvaltning, rådgivning og koordinering! Det skaper kanskje ikke noen store overskrifter her og nå, men på sikt vil det skape viktige naturreservater, grønne byområder og mer bærekraftig bruk av naturen. Rett og slett mer naturmangfold i hele landet. Og det kommer vi til å trenge.