Elsertifikater: Hvordan funker de og hva koster de oss?

Elsertifikatene blir ofte nevnt i debatten om vindkraft. Ikke bare blir naturen bygd ned, men attpåtil tvinger elsertifikatordningen alle strømkunder til å være med på å betale for at det skjer.

Tilbudet bestemt av markedet

Gjennom ordningen garanterer myndighetene at forbrukerne skal betale for utbyggingen av en viss mengde ny fornybar energi, gjennom et felles norsk-svensk elsertifikatmarked. I avtalen med Sverige fra 2011 har Norge forpliktet norske forbrukere til å betale for at mellom 2012 og 2021 skal årsproduksjonen av fornybar energi ha økt med 13,2 terrawatt-timer (TWh). Det tilsvarer ca. 10 % av Norges årlige strømforbruk. Svenskene betaler for 15,2 TWh ny fornybar energi i den samme perioden. Betalingen skjer ved at de som selger strøm til sluttbrukerne må levere inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en viss mengde elsertifikater. Sertifikatene kan de kjøpe fra anlegg for fornybar energi som har kommet til etter 1. januar 2012. Norske kraftselskaper kan kjøpe sertifikater fra svenske anlegg – og omvendt. For hver megawatt-time (MWh) anleggene produserer, kan de selge ett elsertifikat (det går én million MWh på én TWh). Det har de rett til i 15 år. Tilbudet av elsertifikater kommer altså helt an på hvor mye ny fornybar energi som blir bygget ut mellom 2012 og 2021.

Etterspørselen bestemt av myndighetene

Etterspørselen er derimot helt og fullt bestemt av myndighetene. Ettersom hvert anlegg i ordningen kan selge elsertifikater i 15 år, og målet er å sikre 13,2 TWh ny årsproduksjon, har myndighetene skapt en etterspørsel etter elsertifikater på totalt 13,2 TWh*15 = 198 TWh. Det skjer ved at NVE krever at kraftselskapene leverer inn, eller "annullerer", elsertifikater tilsvarende en viss prosentandel (kvote) av strømsalget. Kvoten øker hvert år fram til 2021, og topper seg med 18,8 %. Det er betydelig mer enn de ca. 10 % av strømforbruket som 13,2 TWh utgjør, og skyldes at kraftkrevende industri er unntatt ordningen. Dermed må kraftselskapene sende en tilsvarende større regning til alle oss andre.

Med andre ord: Selger du 1000 MWh neste år til husholdninger og ikke-kraftkrevende næringer, må du levere inn 188 elsertifikater. Deretter synker kvoten gradvis, og blir null for norske strømselskaper i 2036. Da har altså norske forbrukere totalt stått for kjøpet av 198 millioner elsertifikater siden starten i 2012.

Derimot har Sverige bestemt seg for å fortsette med elsertifikatordningen for å finansiere en økning på ytterligere 18 TWh mellom 2021 og 2030: Helt fram til 2030 vil nye anlegg for fornybar energiproduksjon i Sverige få rett til å selge elsertifikater – i 15 år. Svenskene pålegger derfor sine kraftselskaper kvoteplikt helt fram til 2045 for å skape etterspørsel etter sertifikatene. Det er likevel ikke noe nytt elsertifikatmarked de lager, slik at svenske kraftselskaper kan levere inn også gamle elsertifikater kjøpt fra norske anlegg, helt fram til 2045.

Slike gamle, ubrukte elsertifikater vil det høyst sannsynlig være mange av: Utbyggingen av fornybar energi har vært mye større enn forventet. Per 1. august omfattet elsertifikatsystemet anlegg med en årsproduksjon på 29,1 TWh totalt for Norge og Sverige – altså allerede mer enn målet om 28,4 TWh. I tillegg var anlegg tilsvarende 21,7 TWh under bygging. De vil etter all sannsynlighet være i drift innen 31. desember 2021 og også få selge sertifikater. Med andre ord ligger det an til at tilbudet av elsertifikater vil være nesten dobbelt så stort som etterspørselen.

Gitt at strømforbrukerne skulle betale for utbygging av fornybar energi, har elsertifikatene vært gunstig for dem.

Priskollaps

Gitt at strømforbrukerne skulle betale for utbygging av fornybar energi, har elsertifikatene vært gunstig for dem: Da prisen på sertifikatene var høy (2012-2018), var det relativt få kvoter de måtte betale for. Brorparten av sertifikatene vil de betale for etter at prisen nå er falt til bunns.
- De som investerte tidlig er de som sliter, sier Rennesund i THEMA.

Likevel har sertifikatene fortsatt en viss verdi for de som får utstedt elsertifikater. I dag selger de kraft på spot-markedet til ca. 400 kr/MWh, og kan altså i tillegg få ca. 50 kroner per sertifikat. Elsertifikatene er ikke lenger avgjørende for lønnsomheten, men utgjør en hyggelig bonus.

1 % av strømregninga i dag

Hva betyr disse tallene for hva vi betaler i strømregning? De siste årene har kraftprisen inklusive nettleie og avgifter ligget på ca. 90 øre per kWh. Med dagens pris for elsertifikater på 50 svenske kroner og plikten om å betale for sertifikater tilsvarende ca. 18 % av forbruket, betyr det ca. 0,9 norske øre per kWh. Når kraftselskapet legger på merverdiavgift, blir det nærmere 1,2 øre per kWh for husholdningene – ca. 1 % av strømregninga. I fjor, da sertifikatprisene var mye høyere, og kvoteplikten nesten like høy som i dag, kostet det 3,5 øre per kWh – ca. 4 % av strømregninga.

Gitt at strømforbrukerne skulle betale for utbygging av fornybar energi, har elsertifikatene vært gunstig for dem: Da prisen på sertifikatene var høy (2012-2018), var det relativt få kvoter de måtte betale for. Brorparten av sertifikatene vil de betale for etter at prisen nå er falt til bunns.

Billigere kraft med vind

THEMA er spesialisert i å lage scenarier for kraftmarkedet. Hva skjer når utbyggingen av særlig vindkraft går så mye fortere enn forventet for noen få år siden?
- I dag har Norge et kraftoverskudd på 10-15 TWh i året, og vi forventer at det vil øke til 24 TWh i 2030 og videre til 40 TWh i 2040, sier Rennesund.
- For Norden totalt sett er bildet litt annerledes. Det nordiske kraftoverskuddet øker til ca. 57 TWh i 2030, men faller litt, til 54 TWh, i 2045. Det skyldes ikke minst at kjernekraft fases ut i Sverige, sier han.

THEMAs beregninger tydere likevel ikke på at det økende kraftoverskuddet i Norge og Norden vil gi noen store fall i strømprisen.
- Det ser ut til at vi vil ha nok kabler til å få eksportert det vi trenger ut av Norden, sier Rennesund, som regner med en ganske flat pris i kraftmarkedet for Østlandet. Likevel vil ny vindkraft bidra til å redusere prisen mellom 2025 og 2035. Han anslår et fall på ca. 15 % fra 43 euro/MWh til 37 euro.

Ja, vi er alle med på å finansiere vindkraftutbygging enten vi vil eller ei. Men noe ran av forbrukerne er det ikke.