Dette må til for en frisk og tilgjengelig Oslofjord

Miljødirektoratet konkluderer med at vi både kan og bør gjøre tiltak, og jo tidligere vi kommer i gang, jo større er muligheten for å lykkes. Analysen viser også at prisen for å redde fjorden øker jo lengre vi venter. Direktoratet burde vært mer radikal i forlagene til konkrete tiltak. Dette må regjeringen rette opp. Verken kommunalt selvstyre eller kortsiktig næringspolitikk må få stå i veien for å redde Oslofjorden.

Vi vet hva som er galt

Det er tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden i Oslofjorden, godt oppsummert i forslaget til helhetlig plan og medfølgende utredninger. Det er to hovedfaktorer bak utviklingen: menneskelig aktivitet og klimaendringer. Den siste forsterker de første. Befolkningen rundt Oslofjorden vokser med rundt 20 000 innbyggere hvert år og strandsonen bygges ned jevnt og trutt. Det er store etterslep i utbyggingen av vann- og avløp. Avrenning fra dyrket mark øker og er en hovedkilde for tilførsel av partikler og næringssalter. Fiskebestandene lider under manglende reguleringer.

Avrenning fra dyrket mark øker og er en hovedkilde for tilførsel av partikler og næringssalter.

Vi vet hva som må gjøres for miljøet

Miljøutfordringene er mange og sammensatte. Derfor kreves det tiltak på en lang rekke områder for å bedre tilstanden. Tilførsel av partikler, næringssalter og søppel fra vassdrag og kloakkanlegg må begrenses. Oslofjorden får tilførsler fra mange store vassdrag. Det må derfor gjennomføres tiltak i kommuner og næringsliv over hele Østlandet. Strengere kvalitetskrav må innføres til kommunal infrastruktur, gamle anlegg må oppgraderes før det gis adgang til videre utbygging. Utslipp av båtseptik må forbys. All forurensende virksomhet, inklusive landbruket må reguleres strengere.

Fiskebestandene lider under manglende reguleringer.

Regulering og habitatforbedring

Den viktigste faktoren som påvirker bestandene av fisk i Oslofjorden er fiske og fangst. Her er det allerede innført strenge reguleringer av fritidsfiske, men paradoksalt nok ikke tatt grep for å begrense hovedproblemet: bunntråling. Samfunnsøkonomisk bidrar kommersielt fiske minimalt i forhold til den øvrige verdiskapingen fjorden representerer. Det må derfor innføres fiskefrie soner, alt fiske og fangst må reguleres strengt og bunntråling må forbys. Videre må det bevilges ressurser til habitatforbedring der det vil være til hjelp for bestander som sliter.

Den viktigste faktoren som påvirker bestandene av fisk i Oslofjorden er fiske og fangst.

Kommunene må styres og eiendommer kjøpes

Økt befolkning og nedbygging av arealer gjør det nødvendig med tiltak for å bedre tilgjengeligheten til fjorden. Ettersom kommunene ikke i tilstrekkelig grad forholder seg til forbudet mot å bygge i strandsonen, må muligheten til å tillate utbygging overstyres fra statens side. Kommunene må pålegges en grundig kartlegging av strandsonen og alle ulovlige tiltak og forsøk på snikprivatisering må reverseres. Her må kommunene få hjelp. Ordningen med juridisk bistand til dette fra Miljødirektoratet må gjeninnføres. Videre må staten få forkjøpsrett til strandeiendommer og minst 300 millioner kroner må settes av til oppkjøp årlig.

Fra plan til tiltak

Stortinget har bestilt planen fra Miljødirektoratet, etter et initiativ fra dagens klima- og miljøminister fra Venstre. Vi forventer derfor at dagens regjering, som har flertall på Stortinget, evner å legge frem konkrete tiltak som vil virke. Uten en kraftfull politikk fra statens side, vil ikke planen være mer verdt enn en klassisk 17. mai-tale.