headerbilde
headerbilde

Det haster å prøve ut klimamerking av mat

Vi må prøve ut klimamerking av matvarer – ikke sitte og vente. Alternativet er at det beste blir det godes fiende, og at vi i diskusjonen om den perfekte merkeordningen ender opp med ingenting, skriver Johanne Kjuus i Orkla Foods Norge.

16.04.2021 / Johanne Kjuus Dan Gold / Unsplash

Orkla kommer her med tilsvar til leder i miljøorganisasjonen Spire, Hege Skarruds artikkel «Klimamerking som hvilepute for næringslivet».

Skal vi nå de internasjonale forpliktelsene på matområdet må klimautslippene fra mat halveres. En rekke grep må til. Utviklingsorganisasjonen Spire kritiserer Toros lansering av et klimamerke for mat som et grep hvor vi som produsenter «dytter ansvaret over på forbrukerne». Vi mener at forbrukere har ansvar for å redusere egne klimautslipp, men har hele tiden vært klar på at det største ansvaret ligger på oss i næringslivet.

OM SKRIBENTEN

Johanne Kjuus er bærekraftsansvarlig i Orkla Foods Norge.

Teksten er et tilsvar til Hege Skarrud: Klimamerking som hvilepute for næringslivet, Pan, 9. september 2019.

I utviklingen av Klodemerket har vi fått et viktig kunnskapsgrunnlag gjennom forskningsrapporter fra Cicero og det svenske forskningsinstituttet RISE. Tallmaterialet viser at så mye som 25 til 50 prosent av klimaavtrykket fra mat kommer fra tilvirkningsprosessen. Dette inkluderer alt fra transport, energi til koke- og tilvirkningsprosesser og produksjon av emballasje.

Få de viktigste Pan-sakene på mail en gang i uka. Klikk her.

Et klimamerke stiller krav til at vi gjennomgår alle våre råvarer og leverandører, kartlegger og beregner klimaavtrykk. Vi etterspør, stiller krav og bytter fra leverandører som bruker fossil energi til fornybar energi i produksjonen. Kravene er igjen med på å øke bevisstheten hos våre leverandører.

Skal vi nå de internasjonale forpliktelsene på matområdet må klimautslippene fra mat halveres. En rekke grep må til.

Vi er klar over at mange ønsker seg kortreist mat, fra råvarer som dyrket i eget land – helst i nærmiljø fra småskala økologisk jordbruk eller fiske, slik Spire etterlyser. Enn så lenge er mat en global handelsvare. Idealer og ønsker for hvordan vi ønsker matproduksjon skal se ut i fremtiden må ikke stå til hinder for at vi handler i dag.

Toro har ønsket seg et klimamerke for mat. En slik merkeordning ble første gang diskutert i Norge i 2008. Danskene forsøkte å få til en merkeordning, men forsøket havarerte når næring, myndigheter og organisasjoner skulle forsøke å bli enige. Når sendrektighet fra myndigheter gjør at ikke noe skjer tok vi ballen selv og gikk først ut.

Tallmaterialet viser at så mye som 25 til 50 prosent av klimaavtrykket fra mat kommer fra tilvirkningsprosessen.

Vi har lagt ned betydelig med tid og ressurser i utviklingen av et klimamerke for mat. Og vi mener det er en god merkeordning. Når den nå kommer på alle Toro-produkter vil vi også kunne høste kunnskap om forbrukernes reaksjoner.

Vi tror at noen aktører må gå foran for at det skal skape debatt og få til endring. Vi tror veien til en god merkeordning, som i fremtiden kan inkludere bærekraft, omsyn til jord og dyr slik Spire etterlyser, går gjennom å prøve ut løsninger, skaffe oss konkret erfaringer – ikke sitte å vente. Alternativet er at det beste blir det godes fiende, og at vi i diskusjonen om den perfekte merkeordningen ender opp med ingenting.