Det fredfulle atomet

Den 26. april 1986 skjedde det som aldri skulle skje. Reaktor fire på Tsjernobyl atomkraftverk eksploderte. HBOs nye serie starter med det vi alle vet: Tsjernobylulykken er et faktum. De fem episodene gir oss innblikk i de skjebnesvangre minuttene, dagene og månedene etter ulykken. Fra totalt kaos og hemmelighold, til kamp om sannheten. En kamp om atomkraft som fortsetter i dag.

I serien møter vi brannmannen Vasily og konen Lyudmilla. Vasily deltar i det tidlige brannslukningsarbeidet, og paret blir representanter for tusenvis av ofre og deres pårørende. Brannmennene ble beordret ut til en brann de på ingen måte hadde redskapene til å slukke. På grunn av hemmelighold ble de likevel sendt i ilden. I arbeidet fikk flere en dødelig dose stråling.

I tiden som følger blir en rekke mennesker med i kampen for å begrense omfanget av den katastrofale ulykken. Vel vitende om dødelig radioaktivitet dykker tre arbeidere ned i en oversvømt kjeller for å pumpe vekk vann og forhindre en ny eksplosjon som kunne kostet millioner av menneskeliv over hele Europa. Gruvearbeidere graver en tunnel under anlegget for å montere kjøleelementer. Over 600 000 mennesker ble innkalt til opprydningsarbeidet i årene som fulgte.

I de nærliggende byene måtte 116 000 innbyggere forlate hjemmene sine. Omtrent 4 000, hovedsakelig barn og unge, fikk kreft i skjoldbruskkjertelen. Eksakt hvor mange som døde av kreft får vi aldri vite, fordi dette er en av de vanligste sykdommene vi har. Union of Concerned Scientists har anslått 27 000 dødsfall som følge av ulykken. Enda flere sliter med sykdom og senskader som følge av ulykken. Uenigheten om skadeomfanget er stor.

Verden over finnes det rundt 200 000 tonn høyradioaktivt atomavfall. Dette må lagres lengre enn menneskeheten har eksistert.

Karakterene i serien bruker lang tid på erkjenne katastrofen. Sovjetiske RBMK-reaktorer kan ikke eksplodere. Det var iallfall den offisielle sannheten. Hvordan kunne det likevel skje? Snarveier ble tatt for å spare penger. Hemmelighold og løgner gjorde at mennene i kontrollrommet ikke kjente til sentrale tekniske feil. Alle innebygde sikkerhetsmekanismer ble skrudd av under det som ironisk nok var en sikkerhetstest. Derfor endte det til slutt fatalt.

Det er 33 år siden Tsjernobyl. Den dag i dag driver vi fortsatt med nedfôring av sau og reinsdyr i Norge for å unngå et farlig høyt innhold av radioaktivt cesium fra nettopp Tsjernobyl. Ulykken fortsetter å ha konsekvenser. Vi plikter å ta lærdom av ulykken.

Alt som kunne gå galt, gikk galt i Tsjernobyl. Som en følge av dette ble de andre RBMK-reaktorene utbedret. Men fortsatt regnes disse som noen av de mest usikre i verden. Flere av de tekniske feilene lar seg ikke rette opp i ettertid. Så lenge vi har atomkraft vil det alltid være fare for en ulykke.

Like ved den norske grensen i nord ligger Kola atomkraftverk. I likhet med Tsjernobyl, mangler anlegget en innkapsling som skal sikre at radioaktivt materiale ikke spres ved en ulykke.

Verdens atomkraftverk er gamle. Over halvparten er eldre enn 30 år. Reaktorene får ofte forlenget levetid, fordi det er langt dyrere å legge ned anleggene enn å drifte dem. Dette øker faren for ulykker.

Atomavfall etterlater en enorm byrde til kommende generasjoner. Verden over finnes det rundt 200 000 tonn høyradioaktivt atomavfall. Dette må lagres lengre enn menneskeheten har eksistert. Mer enn 30 land må finne gode måter å håndtere dette for all overskuelig framtid. I dag finnes det ingen fullgode løsninger for dette avfallet. Klarer vi ikke det, står vi ovenfor katastrofale konsekvenser.

I dag forsøker mektige krefter i atomlobbyen å på ny etablere løgnen om ulykkesfrie atomkraftverk. Forhåpentligvis bidrar serien til å aktualisere vår tids mest dyrekjøpte lærdom.