Det er bare å bli med på klimastreiken

De siste ukene har tusenvis av barn og unge gått ut i skolestreik for et levelig klima, over hele kloden. Det er utrolig inspirerende, og burde virke som et spark i baken til oss alle for å få ned klimagassutslippene. I lys av de store aksjonene i Belgia, Tyskland og mange andre land er det flere som lurer: Når sprer det seg til Norge?

Å etterlyse et ungdomsopprør for miljø i Norge er ikke nytt, det gjorde forfatter Gert Nygårdshaug i fjor sommer, og Dagsavisen politiske kommentator Lars West Johnsen fulgte opp i en kommentar: ”(…) hvor er ungdommen? Skal de ikke snart reise seg og si stopp?”. Men de godt voksne menneskene som etterlyser et ungdomsopprør for miljøet også i Norge er historieløse. Det er betimelig å spørre om det ikke er dagens voksne som burde gå ut i streik for klimaet.

Unge har alltid vært den drivende kraften når samfunn endres. Også i Norge har det alltid vært ungdommer som har stått i spissen i miljøkampen. I sak etter sak har ungdom tatt ansvar der voksne har sluntret unna - og satt fokus på de urettferdige miljøproblemene og hvordan man skal løse dem.

Natur og Ungdom er et eksempel på hvordan norsk ungdom siden 1967 har gjort opprør. En organisasjon som gjennom en kombinasjon av aksjonisme og lobbyisme, i sak etter sak, har presset på for å sikre at naturen blir tatt vare på og klimagassutslippene kuttet. Uten kompromisser, og med beinharde krav.

Som tidligere ledere i Natur og Ungdom, blir vi derfor oppgitt når vi til stadighet ser folk - som gjerne har passert grensen for å betale ungdomsbillett på bussen - etterlyse et "ungdomsopprør" for miljøet i Norge. Etter de siste ukers klimaprotester i andre land ser vi flere (voksne) vi kjenner snakke om dette, og Natur og Ungdom har mottatt flere henvendelser fra voksne om å arrangere skolestreik.

De voksnes iver etter at unge skal skulke skolen for klima er godt ment, men vi blir oppgitte av en tendens til å stadig kreve ungdomsopprør som løsning på miljøproblemer. For det første: De voksne gjør det da enkelt for seg selv - det er jo så mye enklere om ungdommen ordner problemet. For det andre gjør de seg også blinde for det arbeidet - og det opprøret - som unge har utført, og som blant annet organisasjoner som Natur og Ungdom har lagt til rette for i mer enn 50 år.

Ungdom i Norge bokser allerede langt over sin vektklasse når det kommer til klimaopprør.

Litt historiefortelling: Det var ungdom som samlet inn 100 000 underskrifter mot forurensende gasskraftverk på 90-tallet, og senere var det ungdom som stod i front i kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja – en av miljøbevegelsens største seire. Det var unge som gikk i bresjen for å grave opp gifttønner på 80-tallet. Og de klimameldingene som nå en gang styrer norsk klimapolitikk - og som ikke er gode nok - hadde sett betydelig verre ut dersom det ikke hadde vært for nettopp ungdom. Det er Natur og Ungdom som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven, med bakgrunn i oljetildelinger i Barentshavet. Ungdom i Norge bokser allerede langt over sin vektklasse når det kommer til klimaopprør.

Ungdom i Norge, og Natur og Ungdom især, har arrangert utallige demonstrasjoner, fakkeltog, aksjoner og, ikke minst, politiske møter for å endre kursen i norsk miljøpolitikk. Dette er det unike med Natur og Ungdom: Det har aldri bare vært demonstrasjonstog og aksjoner. Det har alltid også dreid seg om arbeidet opp mot beslutningstakere. I årevis har miljøengasjerte ungdommer blitt arrestert på gravemaskiner - men også skrevet høringsuttalelser, dratt på møter og på høringer i Stortinget. Aksjonene er blitt kombinert med faglig og kunnskapsrikt påvirkningsarbeid som har gitt gjennomslag.

Dette er det unike med Natur og Ungdom: Det har aldri bare vært demonstrasjonstog og aksjoner.

Det er ingenting som gleder oss mer enn å se det ungdomsengasjementet som nå brer om seg over hele verden, med skolestreiker og aksjoner i stadig flere land. Men det er viktig å huske at det - såvidt oss bekjent - bare er i Norge det finnes en organisasjon som Natur og Ungdom, av samme kaliber og over hele landet. At det nå er demonstrasjoner og streiker er bra, men de som etterlyser mer av det samme her hjemme, lukker kanskje øynene for det som allerede er her.

Noen av oss tidligere NU-ledere har fortsatt i Naturvernforbundet, og kan melde fra samarbeidspartnere som ser til Norge med sjalusi over at de ikke har lignende organisering - og flere av dem forsøker nå å bygge opp ungdomsorganisasjoner, med bistand fra Natur og Ungdom. Like før jul ble Natur og Ungdom i Nigeria stiftet, med hjelp og bistand fra blant annet Operasjon Dagsverk, som drives av norske ungdommer.

Så: Ungdom påvirker politikken i Norge hver eneste dag, både på nasjonalt plan og i landets mange kommuner. Natur og Ungdom gjør det gjennom sine 70 lokallag og 7500 medlemmer, men også ungdomsråd og ungdomspartier setter klima på dagsorden i sine kommunestyrer, partier og i den nasjonale politikken. I hele landet er det unge som står på barrikadene. I september i fjor streiket mer enn 1000 elever skolen fordi politikerne ikke tar ansvar for miljøproblemene. Og det planlegges nye klimastreiker, også i Norge.

Til alle de som er bekymret for klimaproblemet: Det er altså ikke det ungdommelige engasjementet det skorter på – tvert imot er det grunn til å tro at noe må skje nettopp i generasjonene over. Hvor er egentlig opprøret blant de mellom 30 og 50 år? Hvorfor er det de unge som må rope ut mot klimakatastrofens urettferdighet? Hvorfor er ikke de like utålmodige i sine krav til våre politikere?

Hvor er egentlig opprøret blant de mellom 30 og 50 år?

Besteforeldrenes klimaaksjon mobiliserer besteforeldre i store mengder. Nå må også foreldregenerasjonen med. Det kan ikke være sånn at opprør er noe som hører til enten i starten av livet eller når pensjonsalderen trer inn. Heller enn å på den ene siden innføre stadig strengere fraværsregelverk i skoleverket, for så å be ungdom skulke skolen for å lage opprør, er det foreldregenerasjonen som må innse at det kan ikke finnes en øvre aldersgrense for å sette seg utenfor Rådhuset og protestere.

Norsk ungdom har banet vei for norsk miljødebatt i mer enn 50 år og fått betydelig gjennomslag. Uten Natur og Ungdom ville vi hatt forurensende gasskraftverk. Uten Natur og Ungdom ville det vært oljerigger utenfor Røst i Lofoten. Uten Natur og Ungdom ville gruveindustri dumpet gruveslam, og allerede ødelagt både Førdefjorden og Repparfjord.

Vi er sikker i vår sak. Alle de andre ungdomsorganisasjonene som i dag tar ansvar, kommer til å fortsette dette opprøret fremover med like stor slagkraft og tyngde. Men hva er vel et opprør om ikke ungdommen får gjøre det på sine egne premisser. Ingen ungdom vil gå inn i et opprør regissert av de eldre garder. De godt voksne menneskene som i dag etterlyser et ungdomsopprør for klimaet burde derfor heller ta en kikk i speilet: Det er bare å bli med på klimastreiken - den skjer 22. mars!