Den nasjonale livsløgnen om naturen

Skal man forbedre seg, må man være ærlig om hvor feilene liger – både overfor seg selv og andre. Derfor har biomangfoldkonvensjonen, en av tre som ble vedtatt i Rio for over 25 år siden, et krav om å rapportere hvert fjerde år. Faktisk er dette konvensjonens eneste krav.

Norges sjette nasjonalrapport ble levert på tampen av 2018, men er full av hull og glatter over utfordringene med tap av natur som vi er midt oppe i og tiltakene vi ikke har gjennomført. Statsminister Erna Solberg leder Det internasjonale havpanelet, og klima- og miljøminister Ola Elvestuen leder FNs miljøforsamling. Men har vi noenlunde orden i eget hus når vi skal ut og skal rydde i andres?

Hver femte art i Norge står på rødlista. Natur vi har trodd at Norge har rikelig med – som bekker, myrer og gammelskog – har også havnet på rødlistene. Pilene peker nedover, ikke oppover, selv etter at vi i 25 år har forsøkt å følge opp biomangfoldkonvensjonen. Det er liten grunn til å sparkle og male over problemene med norsk naturforvaltning.

Kommuner er overbelastet og fylkesmenn svekket
Alle planer og festtaler sier vi skal ta vare på naturen ved utbygginger, men regjeringen overlater stadig mer til kommunene uten å gi kommunene tilstrekkelige ressurser og kompetanse, svekker det livsviktige sikkerhetsnettet hos fylkesmannen, fjerner beskyttelse av urørt natur, og klarer ikke å fremskaffe kunnskap vi trenger. Kritikk fra Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og forskere ser ut til å prelle av på Erna Solberg og kommunalminister Monica Mæland.

Naturmangfoldloven brukes ikke nok
Naturmangfoldloven fyller 10 år i år, men havnasjonen Norge har fortsatt ikke latt loven gjelde til havs – noe Høyre kritiserte kraftig da loven ble vedtatt – og en rekke verktøy i loven er knapt tatt i bruk – noe opposisjons-Høyre for 10 år siden sa hastet fryktelig. Nå har Høyre vært i posisjon i snart seks år.

Langt bak med skogvern
Stortinget har sagt vi skal verne 10 prosent av Norges verdifulle gammelskog, men det vil ta nærmere 30 år å nå skogvernmålet med dagens bevilgningstakt. I mellomtiden blir verdifull gammelskog hogd fordi regjeringen ikke har satt i gang kartleggingen som Stortinget har bestemt skal gjøres av det vi har igjen av gammelskog. Regjeringen har heller ikke startet å sikre et mer treffsikkert skogvern, og har ikke gjennomført stans i grøfting av myr og sumpskog som er vedtatt av Stortinget.

Vi bryter loven, oppfyller ikke internasjonale forpliktelser, og svikter kommende generasjoner.

Gir unntak for ødelagte vassdrag
Ei heller er olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg skikkelig i gang med å modernisere miljøkrav for over hundre år gamle vannkraftverk, men gir i stedet unntak for miljømål for mange nedbygde vassdrag.

Listen over svak oppfølging er mye lengre, men verst er kanskje at dette ikke omtales når Norge rapporterer til FN. Og enda verre: Når Sabima påpeker konkrete og udiskutable feil, kaller Elvestuens statssekretær gjennomgangen for «unyansert». Selvsagt gjøres det bra ting, som at det vernes mer skog enn før. Men det er fortsatt ikke nok, verken for å nå de mål Stortinget har satt eller regjeringens egne mål for å stanse tapet av natur. Ingen gjennomsnittsregjering må leve på en slik livsløgn.

Vi taper fortsatt naturmangfold. Planter og dyr blir borte fra landskapet, og kan ikke pollinere matvekstene våre eller fylle fiskeskreppa som før. Selve livsgrunnlaget vårt svekkes. Vi bryter loven, oppfyller ikke internasjonale forpliktelser, og svikter kommende generasjoner.

Naturforvaltningen må styrkes, ikke svekkes. Fylkesmannen må gjenreises. Det må bevilges mye mer til skogvern og restaurering av ødelagt, verdifull natur, som Stortinget har vedtatt en storsatsning på innen 2025 – men der pengene mangler. Regjeringen må straks forby nedbygging av myr, slik alle partiene på Stortinget nå ber om.

Vi forventer at regjeringen ikke møter naturkrisen drømmende og defensivt som Hjalmar Ekdal i Ibsens "Vildanden", men offensivt og med høye mål om å snu trendene.