31. januar presenterte Miljødirektoratet sine forslag til hvordan Norge kan kutte utslippene i såkalt "ikke-kvotepliktig sektor" med 50 prosent fra 2005 til 2030 – Klimakur 2030. Ikke-kvotepliktig sektor inkluderer ca. halvparten av utslippene våre, der veitransport og landbruk er viktigst. Den andre, kvotepliktige halvparten av utslippene utgjøres av petroleum, industri og luftfart.
Om skribenten
Eivind Hoff-Elimari er redaktør i Pan og varaordfører på Nesodden for MDG.
Tiltaket i Klimakur som gir størst utslippskutt er å bytte ut en del rødt kjøtt med fisk og plantebasert kost. Miljødirektoratet har regnet på effekten av at vi alle spiser i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd om maks. 500 gram rødt kjøtt i uka. Anslaget er at vi da må redusere forbruket per innbygger av rødt kjøtt med nærmere 40 % mellom 2016 og 2030. Det kutter årlige klimagassutslipp i 2030 med 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2e). Forskjellen mellom hva Finansdepartementet tror utslippene vil være i 2030 uten nye tiltak (referansebanen), og hva målet om 50 % kutt i ikke-kvotepliktig sektor krever, er ca. 6,7 millioner tonn CO2e i 2030. Med andre ord vil kjøttkuttforslaget monne, men det er som skapt for å bli en rød klut for mange.
BNP-vekst spiser opp nesten halvparten av teknologiframskrittene
Det tiltaket som derimot ikke er med, er å la økonomien og befolkningen vokse litt saktere enn den har gjort de siste 15-20 årene. Til grunn for Klimakur 2030 ligger nemlig Finansdepartementets antakelser for vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP), slik de er beskrevet i nasjonalbudsjettet for 2020. Der anslår Finansdepartementet en "trendvekst" i BNP på 2 % i året. Av dette utgjør befolkningsvekst en drøy tredjedel (ca. 0,7 %), mens resten er en antakelse om hvor mye mer varer og tjenester vi vil produsere per hode.
For å regne ut hva som er driverne for klimagassutslipp, er det vanlig å bruke likningen
Impact (utslipp) = Population (befolkningens størrelse) x Affluence (økonomisk verdiskaping per innbygger) x Technology (hvor "rent" ting produseres)
Om vi bruker denne "IPAT"-likningen og regner bakover fra Klimakurs gjetninger om befolkningsvekst (0,73 % i året), BNP per innbygger (1,27 % i året) og klimagassutslipp i 2030 uten ytterligere tiltak, finner vi at Klimakur implisitt antar at i 2030 vil hver krone med varer og tjenester vi produserer i gjennomsnitt kreve ca. 40 % mindre klimagassutslipp enn i dag.
40 % høres da ganske bra ut? Ja, men nesten halvparten spises opp av befolkningsvekst og av at hver og en av oss får mer penger mellom hendene. Uten ytterligere tiltak vil vi dermed bare klare å kutte utslippene med 23 % mellom 2018 og 2030.
Tiltak vi vet funker for å kutte utslipp – uten politisk krise
Befolkningsvekst på 0,3 % og BNP-vekst per innbygger på 1 % er vi vant til i Norge. Fram til 2030 kan det gi utslippskutt på 1,7 millioner tonn CO2e.
Hva om vi endret på premissene om befolkningsvekst og BNP? Norge har de siste årene opplevd en historisk høy vekst, og selv om gjetningen om 0,73 % årlig befolkningsvekst fram til 2030 er mye lavere enn den var i årene før 2014, er den fortsatt høyt: Mellom 1976 og 1991 hadde Norge aldri befolkningsvekst over 0,5 % i året. Så la oss se hva 0,3 % ville gi - en ganske typisk vekstrate på 1980-tallet.
Vi antar at teknologiutviklingen ikke går saktere om vi får færre arbeidsinnvandrere, og regner IPAT-likningen på nytt. Da får vi en reduksjon i årlige utslipp i 2030 på ca. 0,85 millioner tonn CO2e i ikke-kvotepliktig sektor (i tillegg ville utslippene falle i kvotepliktig sektor, men la oss holde det unna dette regnestykket). Det er altså nesten like mye som å kjøttkuttforslaget – med den forskjellen at vi har lang historisk presedens for 0,3 % årlig befolkningsvekst.
Hva om vi gikk litt videre og kombinerte med å kutte årlig BNP-vekst per innbygger fra Klimakurs 1,27 % til 1 %? Det er faktisk det vi opplevde i perioden 2008-2016. Om vi fortsatt antar samme teknologiutvikling som i Klimakur, blir resultatet et årlig kutt i 2030 på drøyt 1,7 millioner tonn – ikke langt fra 1/3 av gapet mellom referansebane og målet om 50 % kutt, som Klimakurs oppgave er å fylle.
Vil Klimakur nå sine mål?
Lavere BNP-vekst er et av tiltakene som det er størst sjanse for at blir gjennomført, om vi ser på historien.
Kanskje er lavere befolkningsvekst og lavere BNP-vekst per innbygger også et av de tiltakene som det er størst sjanse for at blir gjennomført, om vi tar et blikk i speilet og ser hva som blir fasit for Klimakur 2020, inspirasjonskilden til Klimakur 2030. Klimakur 2020 ble laget i 2010 for å vise hvordan Stortingets mål for 2020 kunne nås. Den omfattet alle klimagassutslipp, også de kvotepliktige.
Målet for Klimakur 2020 var å kutte norske utslipp til 42-44 millioner tonn CO2e, ned fra 53,4 millioner i 2009. De siste utslippstallene vi har, er for 2018, og da var utslippene 52 millioner tonn CO2e. Med andre ord er vi milelangt fra målet. Det skyldes først og fremst at sektorene der Klimakur 2020 fant det største potensialet for kutt – olje, gass og industri – har økt sine utslipp i stedet for å kutte dem.
Det som har skjedd, er at befolkningsvekst og BNP-vekst har bremset opp. I Klimakur 2020 la man til grunn en antakelse om årlig befolkningsvekst på 1,16 % fram til 2030, og en vekst i BNP per innbygger på 1,4 % - til sammen ca. 2,6 % mer økonomisk aktivitet hvert år. Ti år senere antar Finansdepartementet i stedet 2 %.
Politikerne setter uansett rammene for vekst i befolkning og BNP
Kjennes det uvant å tenke på befolkningsvekst og BNP-vekst som klimatiltak politikere kan påvirke? Den rekordhøye befolkningsveksten de siste 15 årene skyldes nettopp en politisk beslutning – EØS-utvidelsen mot øst. Effekten på arbeidsinnvandring (og mange av de laveste lønningene i samfunnet vårt) kunne blitt betydelig dempet ved andre politiske tiltak, f.eks. et krav om svennebrev i bygg- og anleggsbransjen. Og BNP-vekst per innbygger er slikt som politikerne påvirker hver eneste dag. Om de hadde droppet noen letekonsesjoner etter olje og gass, eller om de hadde sagt nei til fjorddeponier i Repparfjorden og Førdefjorden, hadde det ikke bare vernet natur, men også dempet BNP-veksten.
Jeg vil gjerne følge Helsedirektoratets kostholdsråd og spise mindre kjøtt med høyere kvalitet, men klimakrisa er for stor og viktig til at vi skal satse alt på tiltak som er så ambisiøse at ingen noensinne har fått dem til i fredstid. Vi må også løfte fram tiltakene vi vet funker. Også når de strider med Finansdepartementets referansebane.
NB: Mange av tallene i denne artikkelen er basert på å regne "bakover" fra aggregerte størrelser i nasjonalbudsjettet og perspektivmeldingen fra Finansdepartementet. På grunn av avrundinger matcher antakelig ikke alle tallene perfekt med Finansdepartementets kilder.