Biologer roper varsko i Facebook-gruppe: - Det nye systemet fanger ikke opp verdiene

I 2015 vedtok Stortinget at all offentlig finansiert naturkartlegging skulle baseres på «Natur i Norge» (NiN), et verdinøytralt og etterprøvbart system som skulle forbedre kartleggingen av natur. Siden den gang har norske biologer over hele landet arbeidet på spreng på oppdrag fra Miljødirektoratet for å kartlegge natur med den nye metodikken, kommentere og foreslå forbedringer til den, og ikke minst lære seg systemet. Men enda er det mange som klør seg i hodet.

- Som en slags Kims lek
Pan har fått tilgang til en Facebook-gruppe hvor NiN-kartleggere kan stille spørsmål til Miljødirektoratet. Selv om de fleste spørsmålene er av en ren teknisk art, er det flere som påpeker feil og mangler, i håp om at Miljødirektoratet skal ordne opp. Et fellestrekk ved kritikken er at systemet tilsynelatende ikke fanger opp kompleksiteten i naturen, og dermed gir et feilaktig bilde. For eksempel skriver en kartlegger om kartlegging på en eng som nylig var overtatt av oppdragsgiveren. Biologen møtte tilfeldigvis den forrige eieren i området, som kunne fortelle at enga var blitt pløyd jevnlig hvert 5.-6. år inntil for 10 år siden, og gjødsla hvert år. Det satte funnene til biologen i en helt annen kontekst.

- Hvis jeg ikke hadde snakka med grunneier og hadde hatt lite erfaring med denne naturtypen, hadde jeg antatt at denne enga, som hadde svært høyt innslag av gulaks, kunne vært semi-naturlig eng, skriver han. Mer spesifikt mener han at under årets NiN-instruks kunne stedet vært regnet som eng-typen slåttemark, som er en kritisk truet, såkalt "utvalgt naturtype" med ekstra beskyttelse under naturmangfoldsloven.

Miljødirektoratet konstaterer i sitt svar at det kan være vanskelig å skille mellom semi-naturlig mark og mark som tidligere har hatt mer intensiv drift. En annen kartlegger svarer:

- Må si meg enig i frustrasjonen her. Å kartlegge habitatspesifikke arter på seminaturlig eng slik de er definert nå, blir som en slags Kims lek der en skal lete etter arter en vanligvis ikke ser etter på seminaturlig eng, på samme tid som en må overse halvparten av artene en vanligvis går og registrerer.

Mangler presisjonsnivået til å fjerne skjønn
Miljødirektoratets nye kartleggingsinstruks, som er basert på NiN, har som ethvert system feil og mangler. Ingen er uenig i at DN-13 (det tidligere systemet) hadde feil. Men biologer Pan har snakket med frykter at feilene slår ekstra kraftig ut i NiN, fordi systemet ikke tillater skjønnsvurderinger, som var mulig i det forrige systemet. Rein Midteng arbeider med naturkartlegging for Asplan Viak.

- Politikerne ville ha mindre skjønn, som i utgangspunktet er bra. Men det krever et høyere presisjonsnivå, som vi ikke har med NiN enda. Risikoen er at feil natur blir kartlagt, eller at naturen kartlegges feil, sier Midteng.

I DN-13 fikk biologene komme med sine egne vurderinger, dersom de følte dataene de hadde samlet inn ikke viste hele bildet. Der det var feil og mangler ved systemet, for eksempel fordi biologen hadde oversett en viktig detalj, eller kartleggingssystemet ikke fikk viste kompleksiteten, skulle en dyktig biolog kunne dekke over med sitt profesjonelle skjønn. Et slikt skjønn kunne altså løse eventuelle metodiske problemer. Samtidig førte bruken av skjønn til at tilliten til kartleggingene sank, særlig hvis kartlegginger var gjort av en biolog som ikke var kjent i miljøet. Ved å fjerne skjønnsvurderingen skulle NiN løse dette problemet. Ved kartlegging med NiN skal man enkelt forklart plotte data inn den ene enden, og få en objektiv beskrivelse ut den andre.

Men hva gjør man så når naturen ikke passer inn i skjemaet? Rune Halvorsen, som leder arbeidet med NiN ved Artsdatabanken, svarte i et intervju i Pan tidligere i høst:

– Da må vi oppdatere skjemaet slik at naturen passer inn, og et system som NiN vil måtte oppdateres i det uendelige.

Problemet for biologene er at en slik oppdatering vil komme for sent: Det er vel og bra at metodikken skal oppdateres, men det blir for sent for de som står ute i felt og kartlegger med NiN i dag.

Ravinen der rødlistearter ikke skal registreres
Et eksempel på natur som ikke «passer inn» i Miljødirektoratets instruks, slik den er utformet i dag, er naturtypen boreal regnskog. Boreal regnskog er beskyttet i rødlista, som betyr at den skal vernes fra blant annet hogst. For å vurdere hvilke naturtype et område er – og dermed hvor viktig det er å ta vare på – ser kartleggerne blant annet etter såkalte habitatspesifikke arter, som indikerer hvilken naturtype området er i. I Trøndelag har en kartlegger oppdaget to arter som indikerer at området hun står i er boreal regnskog. Problemet er at boreal regnskog ikke skal kunne forekomme i området hun står i: Sørboreal sone. Slik naturtypen er definert i rødlista for naturtyper, som Miljødirektoratets instruks baserer seg på, passer ikke naturen til skjemaet.

- Gullprikklav og trøndertustlav teller begge som habitatspesifikke arter når jeg står i mellomboreal sone i regnskog, men ikke som habitatspesifikke arter når jeg står i sørboreal sone. Står jeg i sørboreal sone skal jeg lete etter helt andre arter, som stjernerurlav og hinnebregne, skriver kartleggeren.

Dermed har kartleggeren funnet et område som ikke lar seg kartlegge med dagens system.

Som om ikke det var nok, hadde dette området raviner. Det er typisk for regnskog med gran i sørboreal sone i Trøndelag. Men denne naturtypen, ravineregnskog, finnes ikke i listen over naturtyper i Miljødirektoratets instruks. Dermed kan ikke området dokumenteres som den naturtypen den er – som en naturtype med rett på vern.

Miljødirektoratet har varslet at begge disse problemene skal løses i en kommende oppdatering. Men inntil disse områdene blir registrert som verneverdige, har skognæringen fritt spillerom. Innleggsforfatteren er bare én av flere biologer som roper varsko om det nye systemet: Det fanger ikke alltid verdiene, og mangelen på skjønnsvurderinger gjør det umulig å rette opp.

- Manglende helhetsvurdering i Miljødirektoratets metodikk
Geir Gaarder i konsulentselskapet Miljøfaglig utredning har arbeidet med kartlegging siden 1992. Han forteller om den trua naturtypen kystlynghei, som vi finner langs kysten i Norge. Siden kystlynghei er trua, skal det sendes innsigelser mot nedbygging av den. Problemet, mener Gaarder, er at kystlynghei ofte forekommer som små flekker sammen med annen natur, og at størrelsen på naturtypen er lite relevant for om det skal sendes innsigelse. Fylkesmannen vil måtte vurdere innsigelser på svært små, nærmest ubetydelige inngrep på kystlyngheia.

- Kystlyngheia er dermed som økosystem ikke tilpasset kartlegging i NiN på natursystemnivå, men derimot på natursystemkompleksnivå – noe som ennå ikke er utviklet innenfor NiN, sier Gaarder. Dagens NiN evner ikke å se kystlyngheia som en del av en mosaikk, mener Gaarder.

Ifølge Gaarder er det planer om å få natursystemkompleksnivået inn i NiN. Inntil da mener han kartleggingen basert på NiN gir et feil bilde av dette naturmiljøet.

- Manglende helhetsvurderinger i Miljødirektoratet sin metodikk medfører samtidig at det vil være teoretisk mulig å fragmentere, og kan i praksis ødelegge den økologiske funksjonen til det meste av de gjenværende verdifulle kystlyngheiene i Norge, uten at dette utløser innsigelse, sier Gaarder.

Svar fra Miljødirektoratet
Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet svarer på kritikken i en e-post:

- Miljødirektoratet forventet at innføringen av det nye systemet for kartlegging av naturtyper naturlig nok ville gi spørsmål som vi ikke kunne forutse. Derfor opprettet vi en Facebook-gruppe for alle som skulle delta i kartlegging. Slik kunne vi svare raskt på spørsmål, samtidig som kartleggerne kunne lære av utfordringer andre kartleggere møtte på i felt. Naturhistorisk museum, som utvikler NiN-systemet på vegne av Artsdatabanken, har også bidratt aktivt i gruppen med å svare på spørsmål fra kartleggerne om NiN-systemet. Vi har opplevd en konstruktiv dialog i denne gruppen. Dialog om erfaringer fra felt har vært nyttig for å videreutvikle NiN-systemet og gjeldende instrukser. Innleggene i Facebook-gruppen blir arkivert og er dermed offentlig tilgjengelig.