headerbilde
headerbilde

Benthamia: Evolusjonens høydepunkt

Hva slags framtidssamfunn kan tenkes å løse miljøutfordringene? Tre studenter fikk i oppgave å leke ordførere i tre forskjellige bystater anno 2048 - med et glimt i øyet. Her er bidraget fra "Benthamia".

16.04.2021 / Martin Nyberg Tuxyso / Wikimedia

Da man begynte å se konturene av et økologisk kollaps på 2020-tallet, ble vår by Benthamia grunnlagt ut av ren og skjær nødvendighet. Som vi alle vet, er nødvendighet alle oppfinnelsers mor, og vårt prosjekt handler nettopp om oppfinnsomhet. For oss representerer byen en ny fødsel. I dag, i 2048, er den en virkeliggjøring av sekulære og liberale verdier, menneskelig oppfinnsomhet, og teknologisk kløkt; med andre ord er byen Benthamia et lysende eksempel på hva mennesket kan få til.

Om skribenten

Martin Nyberg (f. 1992) er masterstudent i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Dette er en oversatt versjon av bidraget han presenterte på Arne Næss-symposiet 24. oktober 2018. Du kan se det på NRK2 17. november kl 16.30-18.00. Teksten reflekterer ikke hans personlige syn.

I møte med vår tids nye utfordringer velger enkelte å se bakover, og setter sin lit til gamle tekster og tradisjoner, ja, til overtro. I motsetning til dette, tok vår by navnet sitt etter Jeremy Bentham, grunnlegger av den utilitaristiske filosofien. Dette var simpelthen fordi også han var et sekulært, rasjonelt, og ikke minst progressivt menneske, som over alt verdsatte det å maksimere nytelse og minimere smerte.

Pan

Pan er et tidsskrift for grønn politisk debatt og refleksjon som publiseres i samarbeid med Harvest. Mer om Pan

Lovnaden om fremgang førte til at kloke hoder – i hovedsak vitenskapsmenn, entreprenører, og humanister – fra hele verden strømmet til Benthamia. Alle deler vi en overbevisning om den moderne teknologiens frigjørende potensiale, i en stadig mindre gjestmild verden. Enkelte av de mer «grønnsinnede» vil kanskje tenke på oss som mennesker som har fjernet seg for langt fra deres romantiske naturideal. De religiøse vil sannsynligvis hevde at vi har forglemt en eller annen gud og hans lover. Vi ser derimot på oss selv akkurat slik vi bør – nemlig som høydepunktet av evolusjonen.

En ny alder fordret en ny moral. I løpet av de siste tiårene har vi arbeidet for å overkomme både vår menneskelige tilstand, samt selve den anthropocene epoke. Vi har en sterk overbevisning om at vi bør forbedre den menneskelige natur – at den skal «transcenderes». Fremtiden skal altså være «supermenneskelig».

Teknologi har gitt oss muligheten til å genetisk forbedre mennesker, både før deres fødsel, og i løpet av deres liv. Dermed handler vi proaktivt og forebyggende. Det forbedrede individ – eller supermennesket – behøver mindre medisin og færre terapeutiske tiltak. Det er simpelthen bedre. For oss er fremgang simpelthen naturlig, og vår økonomi tar sikte på å investere i endeløs innovasjon og utvikling.

Med avansert bioteknologi har vi for eksempel hevet gjennomsnittsalderen til våre innbyggere til hele 130 år. For hver dag som går, tar vi enda ett steg vekk fra døden, og ett steg nærmere udødelighet. Genetiske forbedringer og livslang læring garanterer at sinnene våre forblir skarpe, selv når det gjelder våre eldste. Svangerskap er også noe som nå medfører minimal risiko, både for mor og barn. Individer produsert fra svangerskap som har foregått utenfor en av sine foreldres livmor, og som heller har blitt båret fram beskyttet i en tank, blir heller ikke sett på som mindre «naturlige» på noen som helst måte. Den stabile flyten av klimaflyktninger – hvorav enkelte blir tatt inn og bosatt hos oss – sikrer vår befolkningsvekst.

Tro mot minnet om våre forfedre, foregår nå en tredje industriell revolusjon, ettersom vi har lyktes i å mekanisere manuelt arbeid. Dette gjør det mulig for oss å anvende menneskesinnets evner til virkelig rasjonelle formål og aktiviteter, og til å innta alle livets nytelser. De smarte innretningene og den kunstige intelligensen vi omgir oss med tillater oss en høy grad av effektivitet og komfort, ikke bare i den offentlige sfære, men også i våre hjem. Vitenskap og teknologi har gitt oss nye måter å se og å være i verden på. Psykosomatiske og prestasjonsfremmende midler er meget populære, og er tilgjengelig for alle borgere over 16 år.

Vi investerer også i stor grad i virtuelle alternativer for å utforske ens seksualitet. Mens fortidens enklere moral hegnet om ideer som monogami og heterogenitet, er vi åpne for nye måter å føle og elske på. Sexroboter er en naturlig del av folks liv, og vi ser på det som fullstendig normalt å kunne ha erotiske følelser mot en syntetisk Annen. Dette betyr allikevel ikke at vi ser på dem som likestilte. Vi er stolte av å ha skapt dem, men de er her for vår nytelse, og enda viktigere, så er de heller ikke selvbevisste. I hvert fall ikke ennå.

For oss i Benthamia er velvære og nytelse goder i og for seg selv. Ved å omfavne disse godene blomstrer supermennesket. Vi har utviklet oss til et stadium hvor teknologien avlaster oss. Dette kunne vi gjøre i kraft av å beherske naturen og den ytre verden. For oss var det en liten pris å betale for superlevetid, superlykke, og superintelligens. Forbedringer, psykosomatiske midler og kunstig intelligens hjelper oss nå med å erfare på helt nye måter. For oss ligger skjønnhet i endeløs fremgang, og i byens vekst. I en tid som kaller oss til å gjenoppfinne selve begrepene om «menneske» og «natur», er det vi som er avantgarden.

Ordfører i Benthamia, Martin Nyberg