For å motvirke klimaforandringene forventes alle samfunnssektorer, også landbruket, å bidra med positive tiltak. Et av de forslåtte klimatiltakene i landbruket er å redusere antall drøvtyggere fordi de slipper ut metan og lystgass. Et annet forslag er skogplanting på gammel kulturmark. Umiddelbart kan disse forslagene virke logiske, men ved nærmere gransking framstår de som lite forankret i en helhetlig, økologisk sammenheng.
Om skribentene
Iulie Aslaksen (f. 1956) er samfunnsøkonom og forsker ved Statistisk sentralbyrå, innen energi- og miljøspørsmål og bærekraftig utvikling. Ann Norderhaug (f. 1943) er tidligere forskningsleder for kulturlandskap i Bioforsk (nå NIBIO) og fikk i 2005 Nordisk råds natur- og miljøpris for sitt arbeid med kulturlandskap i Norden. Anna Guðrún Þórhallsdóttir (f.1957) er professor i beite-økologi ved Islands landbruksuniversitet/Holar University College.
Treplanting som klimatiltak
I forskningsprosjektet CLIMATE-LAND ser vi på effekter av å plante skog som klimatiltak. Arealene der det er aktuelt å plante skog, er i hovedsak gamle kulturmarker, dvs. først og fremst naturbeitemarker. Klimanytten av dette tiltaket er ikke tilstrekkelig klarlagt. Skog binder betydelige mengder karbon i vekstperioden, men vi har foreløpig liten kunnskap om hvor mye karbon som kunne lagres i beitemarka som blir tilplantet. Vi vet at i tropene og tempererte strøk bindes mest karbon i biomasse over jord, men i nordlige strøk bindes mest karbon i jord. På den bakgrunn er det beklagelig at vi har lite forskning på karbonlagring i naturbeitemark under norske og nordiske miljøforhold.
Det offisielle klimaregnskapet tar heller ikke hensyn til albedo-effekten, dvs. refleksjon av solinnstrålingen, selv om det også påvirker klimaet. Absorpsjon av solinnstråling fører til temperaturøkning, og skog, særlig barskog, absorberer solinnstråling og dermed varme i mye større grad enn grasmark. Prosjektet CLIMATE-LAND er fortsatt under arbeid, og denne artikkelen rapporterer ikke resultater fra prosjektet, men beskriver bakgrunnen.
Beite og klima
Beitedyr kan bidra positivt i klimaregnskapet, fordi optimalt beite kan stimulere karbonlagring i jord i så stor grad at det oppveier utslipp av lystgass og metan fra beitedyrene. Virkningen av beite på karbonlagringen ser ut til å være størst i naturbeitemark, der mykorrhiza (sopprot) spiller en viktig rolle for karbonopptaket. I en tidligere studie av europeisk grasmark fant man 3-4 ganger mer karbonopptak i naturbeitemark enn i dyrket (dvs. pløyd, tilsådd og/eller gjødslet) beitemark. Nyere forskning viser for øvrig at karbon lagres mye dypere ned i jorda i beitemark enn man tidligere har visst . De fleste studiene har så langt kun undersøkt og regnet med karbon i de øverste jordlagene.
Beitedyrene holder også landskapet åpent og naturbeitemarkene i hevd. På den måten bidrar de til større albedo-effekt. I Norge og andre nordområder finnes store arealer med naturbeitemark i utmarka. Blir de ikke beitet på, gror de igjen. Dermed øker opptaket av solvarme og bidraget til global oppvarming.
Beitemark som forsvant i statistikken
Naturbeitemark regnes i dag bare inn i Norges klimaregnskap på minussiden gjennom utslippene av metan og lystgass fra beitedyrene, mens deres betydning for karbonlagring neglisjeres. Når Miljødirektoratet rapporterer til FNs klimapanel (IPCC), bruker de nemlig kriteriet om at «grassland», dvs. slåtte- og beitemark, skal være med i klimaregnskapet bare hvis det er «managed land». Dette blir tolket kun som dyrka (dvs. pløyd, tilsådd og/eller gjødslet) jord, ikke ugjødslet naturbeitemark. I Norge klassifiseres derfor bare innmarksbeite som «managed land», mens de store arealene av naturbeitemark i utmarka ikke regnes med. Tilsvarende regnes ikke heller den store refleksjonen av solinnstråling fra beitemark inn i noe klimaregnskap, selv om flere forskere understreker at albedoeffekten særlig på nordlige breddegrader som i Norge kan ha meget stor betydning.
Naturbeitemark er verdifull
Vi har omtalt opprettholdelse av naturbeitemark/utmarksbeite som et mulig godt klimatiltak. Men naturbeitemark er verdifull også på andre måter. En stor del av vårt biologiske mangfold og mange rødlistearter av planter, sopp og dyr er knyttet til naturbeitemarker. Flere ville slektninger til globalt viktige mat- og fôrplanter, som står på den internasjonale plantetraktaten for mat og landbruk (ITPGRFA), finnes i norske naturbeitemarker. De er også viktige habitater for pollinatorer som humler og andre villbier.
Betydningen av utmarksbeite for matforsyningen kan komme til å øke i framtiden. Tørken i sommer er en påminnelse om hvor sårbar matsikkerheten er. Naturbeitemarkene er bærekraftige økosystemer som ofte har vært utnyttet i meget lang tid uten tilførsel av gjødsel. Naturbeitemarkene har også kulturelle og estetiske verdier av betydning for både nærmiljø og turisme. Det er med andre ord flere ting man bør ta hensyn til, før man beslutter seg for å erstatte naturbeitemark med granplanting.
Naturbeitemark må inn i klimaregnskapet
Selv om prosjektet CLIMATE-LAND ennå ikke er ferdig vil vi sterkt understreke at myndighetene, som nettopp har oppnevnt et nytt "teknisk beregningsutvalg for klima", bør utnytte denne sjansen til å utvikle klimaregnskapet i et norsk perspektiv og medvirke til å finne lokalt tilpassede løsninger på globale problemer.
Kilder:
Bright, R.M., Stromman, A.H. & Peters, G.P. 2011. Radiative Forcing Impacts of Boreal Forest Biofuels: A Scenario Study for Norway in Light of Albedo. Environmental science and technology 45 (17): 7570-7580.
Chang, J., P. Ciais, N. Viovy, N. Vuichard, B. Sultan, J.-F. Soussana. 2015. The greenhouse gas balance of European grasslands. Global Change Biology, 21, 3748-3761.
Dahlberg, A., Emanuelsson, U. og Norderhaug, A. 2013. Kulturmark og klima – en kunnskapsoversikt. DN utredning 7-2013. Direktoratet for naturforvaltning.
Koncz, P. et al. 2017. Extensive grazing in contrast to mowing is climate-friendly based on the farm-scale greenhouse gas balance. Agriculture, Ecosystems and Environment, 240, 121-134.