Denne høsten har Pan publisert en rekke saker om de sprekeste, mest kreative og ambisiøse forslagene i valgkampen 2019 for natur, miljø og klima – langs hele den politiske skalaen. Dette er fem av de beste forslagene, som kommuner kan plukke fra den miljøpolitiske godteskåla.
Om skribenten
Andreas Randøy er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og fast skribent i Pan
1. Bygg tett og smart
Arealplanlegging er en av kommunens to viktigste oppgaver, sammen med budsjettet. Selve fundamentet for en miljøvennlig by er korte avstander mellom der folk skal. Da blir det mulig å gå eller sykle til jobb og butikk, kollektivtransporten blir enklere å gjennomføre, og transportbehovet reduseres. Det betyr et sterkt og tett sentrum, hvor det er kort vei mellom bolig, jobb, butikk og kulturtilbud. Da må kommunen være streng i byplanleggingen, og ikke godta kjøpesenter eller store arbeidsplasser langt unna sentrum.
VALGKAMPENS BESTE GRØNNE FORSLAG
Pan leter etter valgkampens beste forslag for natur, miljø og klima. Har du tips? Skriv til tidsskriftetpan@gmail.com.
Du finner resten av serien her:
Ulike kommuner må løse byplanleggingen på ulikt vis. I Tromsø har planen som skal begrense biltrafikken i sentrum paradoksalt nok inkludert en ny veg. Les mer om den saken her.
Men også i mindre bebygde strøk er det mulig å få til noe lignende, ved å samle de viktigste funksjonene i knutepunkter, som man kan komme seg til med kollektivtransport. Om avstandene for sykkel og gange er for lange, trenger du i verste fall bare to bilturer om dagen, fordi barnehage, jobb og matbutikken er i nærheten av hverandre.
2. Bygg en sykkelby som passer for begge kjønn
Se for deg en skikkelig dårlig sykkelby. Sannsynligvis er det fortsatt noen få, dedikerte syklister der. Sannsynligvis er de godt trente menn med racersykkel. Det er ikke tilfeldig: Kvinner tar gjennomsnittlig lavere risiko, og lar være å sykle om det oppfattes som farlig. I tillegg må sykkelen passe inn i hverdagskabalen med jobb, barnehage og butikk. I en miljøvennlig by må vi få alle opp på sykkelsetet, og da må sykkelen oppfattes som et trygt og effektivt alternativ. Forskning viser at det er først da de fleste kvinnene blir med.
Da Marthe Hammer i Hordaland SV først begynte å snakke om sykkelfeminisme ble det til dels latterliggjort. Linda Helleland fra Høyre mente for eksempel at ideen skyldtes at venstresiden elsket å skylde på menn. Men slik Hammer forklarer det i denne replikken virker det ganske genialt: Kvinneandelen er den beste indikatoren på om en by er en god sykkelby.
3. Gjør som Tromsø: Still krav til oppdrettsnæringen
De nasjonale målene for vekst i oppdrettsanleggene skaper store problemer for kystnaturen landet rundt, og fiskerne som lever av den. Selv om det er de nasjonale myndighetene som gir konsesjon, må kommunen bevilge areal til oppdrettsanlegg. Tromsø vedtok i fjor at all ny oppdrett måtte inn i utslippsfrie, eller lukkede anlegg.
Oppdrettsindustrien protesterte mot at miljøkrav var kommunens anliggende. Men det er kommunen som må leve med forurensningene. Og det er kommunen som kjenner forholdene i sin fjord best. Les mer om da Tromsø sto opp for fjorden sin her.
4. Husk på insektene
Verdens insekter har utvilsomt sett bedre dager, og for dem (og dermed oss, mennesker) er god miljøpolitikk viktigere enn noen gang. Først og fremst må det bygges ned mindre natur, blant annet fra vei, boliger og vindkraftverk. I tillegg trenger biene områder å pollinere, uten å bli skadet av gjødsel eller plantevernmiddel.
Indre Sunnfjord Rødt har foreslått en tilskuddsordning til bønder som setter av ett mål til biene. Les mer om forslaget deres her!
5. Tenk kreativt – bruk mulighetene
Ulike kommuner løser ulike utfordringer. Felles for dem er at det ofte finnes mer eller mindre miljøvennlige måter å løse dem på – i hvert fall hvis man tenker utenfor boksen. Ofte bygger kommunen boliger, for eksempel for å leie ut til folk med dårlig råd, eller selge etableringsboliger til unge med jobb og utdanning, men lite penger. Disse kan bygges miljøvennlig!
I dag er det mulig å bygge hus som etter hvert produserer mer energi enn det som brukes i hele livsløpssyklusen til bygget (produsering av materialer, bygging, drift og riving av huset), såkalte plusshus. Det gjøres blant annet gjennom svært god isolering, varmepumpe, og solceller på taket.
Men Stavanger Høyre vil gå enda lengre. I tillegg til å bygge miljøvennlige etableringsboliger, vil de inkludere medlemskap i bildelingsorden. Da kan byen skyte fart når det gjelder bildeling, skape gode vaner hos unge, og spare vanvittig mye parkeringsplass. Les mer om forslaget fra Stavanger Høyre her.
Flere klima- og miljøforslag i valgkampen, fra hele det politiske spekteret, finner du i Pans serie: Valgkampens beste grønne forslag.