headerbilde
headerbilde

Øk billettprisene for at flere skal reise kollektivt

Hvor mye bryr vi oss egentlig om prisendringene på bussbillettene? Og kan vi bruke prisene for å få flere til å reise kollektivt?

16.04.2021 / Ørjan og Håkon Rykkje Matthew Henry / Unsplash og Mari Hansen Ingleson / NHH

Lavere billettpris koster mer enn det smaker
Våren 2019 publiserte vi en studie som viser at voksne i Bergen bryr seg lite dersom prisen på bussbillettene øker. I hvert fall ikke nok til å endre vanene. Studien viser også at desto lengre varighet billettene har, jo mindre bryr vi oss om små justeringer. For eksempel er responsen fra økning av prisen på månedsbillett betydelig lavere enn på en enkelt reise. Responsen blir enda mindre dersom det er snakk om bruk av kollektivtransport til og fra arbeidsplassen.

Hakon og Orjan Rykkje mtime20200515212505

Om skribentene

Ørjan Rykkje (t.v.) og Håkon Rykkje er siviløkonomer med fordypning i økonomisk analyse. Ørjan jobber som revisor i KPMG og Håkon som analytiker i Nordea.

Teksten er basert på deres masteroppgave fra Norges Handelshøgskole.

Det er vanlig å tenke at flere vil kjøpe en vare hvis prisen justeres ned og dermed kunne gi en økt inntjening. For kollektivtransport i Bergen er responsen i befolkningen estimert til å være så lav at en reduksjon i prisen ikke forventes å bli dekket inn av økt salg. Hvis fylkestinget velger å sette ned prisene for at flere skal reise kollektivt, så må de samtidig dekke inn tapet med midler fra andre formål. Dette betyr at vi som befolkning ender opp med å betale mer – i form av økte avgifter – eller at andre tiltak ikke blir gjennomført.

Det er liten tvil om at vi bør gjøre tiltak for at flere skal velge å reise kollektivt. Dette rettferdiggjør kanskje at vi som befolkning skal betale litt ekstra for at det skal bli billigere å ta bussen (selv om dette er en liten motsigelse i seg selv...). Spørsmålet blir om dette er måten som vil gi størst effekt.

Hvilke alternativer finnes?
Når prisen betyr så lite for folks vaner, så dukker det fort opp et hav av gode alternativer som kan bety mer, blant annet hvor ofte bussene går eller hvor lang tid reisen tar. Kanskje er det komforten og antall sitteplasser som har størst betydning.

Studien viser at busselskapet får lavere inntekt hvis prisen reduseres, dette betyr også at inntekten blir høyere hvis prisen øker. Dette muliggjør satsing på andre områder uten at vi skal måtte ta midler fra andre prosjekter. Se for deg to scenarioer. Scenario 1 er at vi setter ned prisen. Dette gjør at 1 ny person velger å ta bussen. I scenario 2 velger vi derimot å øke prisen. Nå finner 1 person ut at det blir for dyrt og slutter å ta bussen, men på grunn av økt inntekt så kan busselskapet kjøre bussene oftere. Dette fører til at 3 nye personer velger kollektivtransport fremfor bil. Samlet sett øker vi antall kollektivreisende med 2 personer, mot 1 person i scenario 1. Dette til tross for at vi har økt prisene.

Dette er et fiktivt eksempel, men gjenspeiler hva studien har kommet frem til – nettopp at prisjusteringer har en liten påvirkning på hvor mange som tar bussen – og at det trolig er andre faktorer som har en større betydning. Hvis alternativene er gode nok, kan det rettferdiggjøre økte billettpriser.

Hva med tidsdifferensierte billettpriser?
I en artikkel av Eivind Hoff-Elimari publisert i Pan 10. april 2019, argumenterer han for at priser på billetter bør variere gjennom dagen. Slik at alle ikke reiser samtidig og vi unngår i større grad at busser kjører rundt tomme på dagtid. Han avslutter imidlertid med at det er manglende kunnskap på dette området. Studien som er referert til i denne artikkelen – publisert to måneder etter Hoff-Elimaris artikkel – viser at arbeidsreisende og fritidsreisende i Bergen reagerer ulikt på prisendringer. Dette bygger opp under argumentasjonen til Hoff-Elimari.

Knytter vi dette til eksempelet over, er én mulighet å øke prisen kun i rushtiden. Forskjellen nå er at den ene personen – som tidligere sluttet å reise kollektivt fordi det ble for dyrt – velger å reise utenom rushtiden. Den økte inntekten brukes til å bedre tilbudet og vi vil fortsatt få 3 nye personer som velger å reise kollektivt. Dette betyr at vi nå har økt antall reisende med 3 personer fordi den ene personen – som i scenario 2 sluttet å reise kollektivt – reiser nå utenom rushtiden. Samlet sett kan vi komme bedre ut om vi får variere prisene gjennom dagen.

Tidsdifferensiering som smitteverntiltak
Eksempelet illustrerer at vi kan spre ut de reisende ved å variere prisene gjennom dagen. Dette kan bli ekstra aktuelt når vi nå skal lette på koronatiltakene. Helsedirektoratet legger frem i sin reviderte rapport fra 7. mai at redusert passasjertetthet i rushtiden antas å ha særdeles stor smittebegrensende effekt. De anbefaler at bedriftene legger opp til varierende arbeidsstart og -slutt innenfor 8-16 for å oppnå dette, noe som ikke er like enkelt for alle bedrifter. Prisvariasjon kan her fungere som et supplerende tiltak. Dette kan gi en mer naturlig fordeling, men det skal imidlertid presiseres at effekten av et slikt tiltak har en høyere usikkerhet på grunn av situasjonen Covid-19 har skapt.

Overordnet prøver studien å gi svar på hvordan befolkningen endrer vanene sine som følge av prisendringer. Det gjenstår fortsatt å estimere effekten fra andre tiltak, før vi kan bestemme hva som er mest effektivt. Når det er sagt, er studien ment til å danne et grunnlag for beslutninger som vi ikke har hatt tidligere. Som argumentert her er responsen på prisendringer såpass lav at vi ikke nødvendigvis skal være negative til prisøkninger, men her foreligger det én betingelse. Vi må vite at den økte inntekten blir brukt til å bedre kollektivtilbudet på områder som faktisk har en større effekt.