Vi trenger løsningsorientert undervisning om klima og miljø!

Undervisning om klima og miljø står i fare for å skape frykt og gjøre elever handlingslamma. En elev ved en barneskole i Larvik fikk nylig så mye angst av undervisning om klima og miljø at eleven fikk innvilget fritak fra undervisningen. Dette er et ekstremt eksempel, men dessverre en del av en større tendens. Klimaangst har blitt et begrep, og mange føler avmakt når stadig nye rapporter viser at det står dårlig til med planeten vår. I Spire sitt arbeid med klima- og miljøspørsmål i skolen, får vi ofte også tilbakemeldinger om at mange elever føler at miljøspørsmålene er for store til at de kan gjøre noe med dem.

Og det står jo ikke så bra til med planeten. Klimakrisa er en av de absolutt største utfordringene verden står overfor i dag, og har allerede medført store ødeleggelser som setter framtidas generasjoner og planeten på spill. Klimaendringer er for eksempel en medvirkende årsak til at over en million arter i verden er truet av menneskelig aktivitet. Løsningen er ikke å undervise mindre om klima og miljø, eller å gi elever fritak fordi de får klimaangst. For å kunne løse problemer trenger vi å skape forståelse for hvordan de har blitt skapt. Klimaendringene og andre miljøproblemer har blitt skapt av et system som setter økonomisk vekst over hensyn til mennesker og miljø. Dette er et system basert på "bruk og kast", som ser på naturen som utømmelig for ressurser og som ikke tar hensyn til konsekvensene.

Vi trenger et skolesystem som oppfordrer til kritisk tenking og som gir skoleelever klimahåpet tilbake. Løsningen er en undervisning som gir muligheter for endring: Hvordan kan vi redusere mengden plast i havet, som 9-åringen ved barneskolen i Larvik ble så bekymra for? Hvilke tiltak skal til for å redusere klimagassutslipp, og hvordan kan elevene selv bidra? Hva kan man gjøre for at artsmangfoldet i verden bevares?

Vi trenger et skolesystem som oppfordrer til kritisk tenking og som gir skoleelever klimahåpet tilbake.

Skoleelever landet over har illustrert hvordan vi kan vise handlekraft og løsningsvilje i praksis, blant annet gjennom skolestreikene. Ved å streike for klima og miljø viste elevene aktivt medborgerskap og engasjement. De organiserte seg, stilte krav om handling til politikere, og presset klima høyere opp på den politiske dagsordenen. Her kan lærere hente inspirasjon fra elevene sine til egen undervisning, ettersom elevene allerede har illustrert en måte å jobbe for endring på.

En undervisning om klima og miljø som skaper dommedagsprofetier gjør elever apatiske. Undervisning om klima og miljø må i stedet være systemkritisk, løsningsorientert og gi elevene tro på at endring er mulig.