Trenger vi ikke hundenesa i norsk smittesporing?

Gjennom mange år har vi registrert at andre land i større grad enn Norge har sett muligheten som ligger i bruk av gode dyreneser til å spore miner, skadedyr og ikke minst smittsomme sjukdommer som tuberkulose, malaria og mange flere. Nå leser vi at spennende forskning pågår i andre land, der de nytter opptrente hundeneser til smittesporing av Covid-19. Da undres vi over hvorfor ikke Norge er på disse arenaene, og har henvendt oss til helseansvarlige Folkehelseinstituttet (FHI) og leita forgjeves på deres nettsider. De svarte på vår epost at de dessverre ikke hadde kapasitet til å følge dette sporet.

Nylig hadde både VG og NRK oppslag om finske «superhunder». I løpet av sekunder kan hundene lukte seg frem til om mennesker er smittet av korona, hevder finske forskere.

«Dette ser veldig lovende ut. Hvis det fungerer, kan det bli en god kartleggingsmetode også andre steder, som ved sykehus, pleiehjem og ved sportslige og kulturelle arrangementer», sa Björkman til avisen. Finske myndigheter finansierer prosjektet, som koster rundt tre millioner kroner. Det har lenge vært knyttet store forventninger til forskningen. Allerede i mai skrev finske Hufvudstadsbladet om sporingshunden Kössis superfølsomme nese, som kan oppdage sykdommer lenge før legen og pasienten kan. Kössi var Finlands første såkalte koronahund. Håpet var da at han og andre hunder kunne brukes for å bremse spredningen av Covid-19.

Identifiserer på sekunder – dager før symptomer

Nå er altså arbeidet i ferd med å settes ut i praksis. Hunden får snuse på prøven, og dersom den oppdager viruset, gir den et tegn i form av et bjeff, et løft på en labb, eller den legger seg ned. Passasjeren blir deretter bedt om å ta en gratis nese- og halsprøve for å sjekke at hundens markering er korrekt. I den første utprøvingen av hundene, på universitetet, var de i stand til å identifisere viruset i nesten 100 prosent av tilfellene, og det selv dager før pasienten hadde utviklet symptomer. Testperioden for prosjektet varer i fire måneder, før man tar avgjørelsen om bruken av «superhundene» skal videreføres i kampen mot coronaviruset.

Finland er det første landet i Europa som tar i bruk hunder og deres gode luktesans til å spore koronasmitte. Det finske pilot- og forskningsprosjektet skal bruke til sammen ti spesialtrente hunder til å spore og teste hvilke av flypassasjerene som er smittet av coronavirus. På kun ti sekunder kan hundene merke viruset, og hele prosessen tar mindre enn et minutt å gjennomføre, sier prosjektleder Anna Hielm-Björkman ved Universitetet i Helsinki. Tilsvarende arbeider og forsøk foregår både i USA, Tyskland og Frankrike.

Hva med Norge?

Nordmenn er et hundeelskende folk, og vi vet at hundens luktesans brukes til mange samfunnsnyttige formål. Kunnskapen om de mange bruksområdene til hundenesa er internasjonalt veldig stor. Fantasien er ofte den begrensende faktoren og nye muligheter vil fortløpende melde seg framover. Med vår kunnskap om dette stiller vi oss svært undrende til hvorfor den norske helsevesenet ikke er mer engasjert og nysgjerrig på disse mulighetene. Vi finner ikke et ord om dette internasjonalt anerkjente temaet på nettsidene til Folkehelseinstituttet. Er det virkelig slik vi iblant hører påstått, at norsk legeutdanning og helsevesen hører til de mest konservative i Europa? Det finnes både private (f.eks. Dogpoint) og offentlige fagmiljøer som kunne hjulpet myndighetene om de viste interesse. Vi håper dette innspillet kan bidra til å løfte debatten.