Artikkelen ble første gang publisert 25. oktober 2019.
19. mai 1920 ble Senterpartiets forløper Bondepartiet stiftet på årsmøtet til Norsk Landmandsforbund (i dag Norges Bondelag). Senterpartiet har den gode husbonds prinsipp som ideologisk grunnlag. En bonde skal alltid forvalte jorda slik at den er i like god eller i bedre stand når neste generasjon skal ta over. Vi må vokte oss for rovdrift, og sørge for ansvarlig og bærekraftig kultivering av jordas ressurser. Dette er det motsatte av det vi ser at skjer i dagens samfunn.
GRØNN INTERNREVISJON
Vi har bedt aktive i ulike partier kritisere egen politisk leir fra et grønt perspektiv. Denne teksten er skrevet av Senterpartipolitiker Magnus Weggesrud.
Les også Ola Innsets tekst Rødt må si «Ja takk, begge deler!»
Vår tids største utfordring er klimaendringene. Jeg tror ikke klimakrisa løses gjennom ensidig vern. Vi trenger også bærekraftig bruk og forvaltning. Når vi høster av naturens overskudd må vi følge en kretsløpstankegang.
OM SKRIBENTEN
Magnus Weggesrud er fra Sigdal i Buskerud. Han jobber til daglig som lærer i ungdomsskolen. Han har tidligere vært medlem av sentralstyret i Senterungdommen i seks år, fra 2012-2018. De siste tre årene som nestleder. Han har de siste fire årene vært gruppeleder i Nedre Eiker. Han er 2. vara til Stortinget for Buskerud i inneværende stortingsperiode. Han ble i fylkestingsvalget 2019 valgt inn som fast representant i fylkestinget, og sitter som medlem i komite for utdanning.
Senterpartiet har dermed et svært godt utgangspunkt for å bli det ledende miljø- og klimapartiet i Norge. Og det fremste til å lose Norge fra fossilt til fornybart i det grønne skiftet. Dessverre er det heller slik at Senterpartiets miljø- og klimaprofil i 2019 bærer preg av å være noe rusten og slitt i kantene. Retorikken bærer mest av alt preg av å være imot dårlig miljøpolitikk, men uten å formulere løsninger.
Årets store miljødebatt har dreid seg om vindkraft. Det er ingen tvil om at vind er en viktig fornybar ressurs. Samtidig ser vi at bygging av vindturbiner er et stort inngrep i naturen. Det forstyrrer både dyre- og planteliv, og er i tillegg noe lokalsamfunnet ofte sier nei til. Derfor burde Senterpartiet gått lenger enn bare å gi kommuner vetorett. Vi bør si nei til nye vindkraftprosjekter på land, og heller gå inn for bygging til havs, samt fokusere på andre fornybare ressurser Norge er rik på.
Vi må omstille produksjonen som baserer seg på olje, kull og gass, til å benytte fornybare naturressurser. Dette innebærer en omfattende omstilling, hvor vi må redusere det totale materielle forbruket fundamentalt.
Det var riktig for Norge å slutte seg til klimaavtalen med EU.
Her er ikke Senterpartiet tydelig nok. Jeg kunne tenke meg et parti som som sier nei til nye letekonsesjoner for olje og gass. Et parti som også tar en tydelig posisjon i internasjonale forhandlinger om å utfase bruken av olje, kull og gass. Dette innebærer for det første en erkjennelse av at det var riktig for Norge å slutte seg til klimaavtalen med EU. Jeg kunne tenke meg at Senterpartiet tar initiativ til en sterk statlig kraftanstrengelse. Det grønne skiftet handler om å bygge landet for framtida. Klart det vil koste. Derfor må staten bidra med både kapital og eierskap. Å bruke kapital innebærer å bruke mer av det vi har tjent på petroleum på fornybare løsninger. Det å bygge grønn industri kan ikke overlates til markedet alene. Det vil ta altfor lang tid. I tillegg må markeder for produktene skapes. Her er skatte- og avgiftssystemet sentralt. Det samme er offentlige anskaffelser og innkjøp.
Vi kan dele landet i soner, der avgiftene på drivstoff er lavere i distriktene.
I utgangspunktet er dette ganske enkelt. Det som forurenser må koste mer enn det som ikke forurenser. Og her må hele landet bidra. Distriktene kan ikke være unntatt fra det grønne skiftet. Tvert imot vil distriktene med alle de fornybare naturressursene være motoren i det grønne skiftet. Vi må kompensere for geografiske forskjeller, men hele landet skal rigges med null- og lavutslippsløsninger. Å kompensere for geografiske forskjeller kan vi gjøre gjennom å dele landet i soner, der avgiftene på drivstoff er lavere i distriktene.
Den heteste klimadebatten i Senterpartiet dreide seg i vinter om drivstoffavgiftene. Avgifter på fossil energi gjør fornybare alternativer mer lønnsomme. I fjor høst åpnet Biokraft, verdens største anlegg for flytende biogass, på Skogn. Her blir blant annet fiskeavfall til biogass og gjødsel. Hadde man ikke økt avgiftene på de fossile alternativene, ville aldri dette anlegget sett dagens lys. For at flere aktører som vurderer å investere i produksjon av fornybar energi skal gjøre dette, er konkurransesituasjonen på markedet mot fossil energi helt avgjørende. I dag er Norge i verdenstoppen på salg av elbiler. Det hadde vi ikke vært uten en avgiftspolitikk som pusher markedet for elbilene fram.
Eksemplene er mange. Vi kommer ikke unna å fortsette å bruke avgifter som virkemiddel for å stimulere det grønne skiftet.
Neste år feirer Senterpartiet 100 år. Jeg ønsker at Senterpartiet innen den tid har spissa den grønne profilen, med tydeligere fokus på våre løsninger fremfor lettvinn retorikk mot alt man er imot.
Få de viktigste Pan-sakene på mail en gang i uka. Klikk her.