Slik kan Nye Veier unngå en E16 på ville veier

Ferdigstillelsen av E16 østover fra Ullensaker til Kongsvinger kan bli det største arealinngrepet i regionen siden hovedflyplassen ble anlagt. Mange frykter et monster som kommer i høy fart med fire felt rett fram, meier ned alt på sin vei og er uunngåelig. Jeg øyner punktet hvor monsteret må snu. Enten kan dette veiprosjektet bli blant de aller siste som blir offer for gigantomanien eller tvert imot bli det første veiprosjektet som inngår i en ny helhetstenkning.

Vei for framtida

I min drøm samler lokalpolitikerne i de fire involverte kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger seg om å spare matjord, naturmangfold og lokalmiljø i møte med politikerkarrierens viktigste valg. De slipper i 2030 å beklage at de sto bak enda en monstervei som forsterker en klima- og naturkrise verden ikke tåler. Kommunene vil kunne skilte med miljøvennlig vei og ettertraktede bo- og friluftsområder. Stillheten og stjernehimmelen er fortsatt tilgjengelig. De fire kommunene blir satt «på kartet».

En halvferdig vei ble til fire

Drøm, sier du? Jo, et annet scenarium virker nærmere, et «jordskjelv på hjul» som ingen vil stanse. I løpet av det siste halvåret har Nye Veier tatt flere lokalområder inn i en virkelighet der du føler avmakt og overrumpling. Natur og kultur, folk og annen fauna oppleves som fritt vilt når et veiselskap med alle fullmakter stiller med blanke ark for å finne den raskeste og mest kostnadseffektive veitraseen. Natur og dyrket mark blir satt i kategorien «ikke-prissatte verdier» og kan være prisgunstige å forsere. I flere store pågående motorveiprosjekt rundt i landet blir vernebestemmelser og protester brutalt overkjørt.

Dette er historia om den halvferdige E16-strekningen i retning Charlottenberg. Strekningene nærmest Kløfta og nærmest Kongsvinger er allerede utbygd. Det gjenstående midtpartiet ble til fire utredningskorridorer da det kom i porteføljen til Nye Veier i 2019. Premissene ble deretter raskt endret slik at Nye Veier fikk friere tøyler. Selskapet er ikke lenger bundet til avkjøring ved E6 på Kløfta. Det åpnet for at selskapet kan skrote nybygd motorvei for milliarder og tenke nye løp gjennom jomfruelig terreng.

Etter påtrykk fra Viken fylkeskommune er den opprinnelige vedtatte veikorridoren tatt med videre i planarbeidet som en av fire utredningskorridorer. Viken har sagt tydelig nei til å skrote nybygde motorveier. Samferdselspolitiker Sverre Myrli, Aps talsmann i transportkomiteen på Stortinget, er blant dem som hevder at det eneste fornuftige er å bygge ferdig det som er påbegynt, noe annet er vanvittig sløsing.

(Artikkelen fortsetter.)

Full fart

Den interkommunale styringsgruppa følger lojalt opplegget til Nye Veier. Samfunnsmålet er en internasjonal transportkorridor som skal støtte nærings- og trafikkvekst, åpne for større arbeidsmarked og pendling. Styret har godtatt et rasende tempo. Ikke bare på motorveien som skal komme, men på planprosessen som skal føre fram til den. Milliardprosjektet, som vil legge store områder under asfalt, planlegges midt under koronapandemien uten fysisk møtevirksomhet.

Tre store rådgiver-/konsulentselskaper er engasjert. Alt planarbeid skal være gjort i løpet av ett år og endelig vedtak skje høsten 2021. Hastverket gir trange kår for motkrefter, men folk har mobilisert. Nye Veier mottok hele 1200 innspill på høstens høring av planprogrammet «E16 Kongsvinger-E6». Aksjonsgrupper sliter med å få innsyn i dokumenter de ber om, men anker videre.

Ordførere og lokalpolitikere har grunn til å være betenkte. De pushet på for endelig å få gjennomført den siste E16-strekningen som hadde ligget uten finansiering i årevis. Nå sitter de i skvis mellom ulike korridorer og møter et sterk folkelig opprør. Veivalget vil gi framtidsretningen for bygdene de representerer, intet mindre står på spill. I potten ligger matjord og kulturlandskap, naturmangfold, friluftsområder og lokalsamfunn. Det blir svært spennende å se hva de folkevalgte til slutt stemmer for.

Nye Veier markedsfører den innsparte reisetiden for veifarende som den fremste samfunnsnytten ved å bygge raske motorveier. De dimensjoneres for fartsgrense 110 selv om den høye hastigheten dobler forurensning og arealinngrep i forhold til en vei i 90.

Teller minutter

I E16-prosjektet har styringsgruppa satt minst 15 minutters innspart reisetid mellom Kongsvinger og Hønefoss som målet for å lykkes. Mellom Kongsvinger og E6 vurderes korridorene opp mot hverandre for å se hvor det kan bli mulig å redusere reisetida med 10 minutter. På de digitale folkemøtene ble det brukt felles talepunkter: spart liv, spart tid og økt vekst. Møtene var spilt inn på forhånd og tilnærmet like. Kun 12 minutter var «live» for å svare på utvalgte sms-spørsmål.

Det er internasjonal varetransport som først og fremst skal tjene på den nye raske transportetappen som skal videreutvikles på Østlandet. Det er tydelig målsatt. Noen innsparte minutter øker ikke livskvaliteten for «folk flest» selv om de ansvarlige gjerne vil skape inntrykk av det.

Det er ikke entydig at de strake supermotorveiene, som kan sammenlignes med stive pinner som vanskelig lar seg bøye, hindrer flere dødsulykker. Lavere fart gir føreren bedre tid til å vurdere og håndtere dramatiske hendelser, og konsekvensene blir mindre alvorlige hvis det først skjer en ulykke. Dette er årsaken til at nabolandet Sverige helt nylig satte ned fartsgrensa fra 90 til 80 km/t på en rekke strekninger.

Mindre bil, mer bane

Trygg trafikk og Vegdirektoratet sier at to/trefeltsveier i 90 km/t kan være like trafikksikre som firefeltsveier dersom trafikken ikke er for stor. Nye Veier har beregnet en betydelig trafikkvekst på E16 i 2030 som skal forsvare 110 km/t. Trafikkveksten harmonerer dårlig med mål om bærekraftig transport. «Miljøvennlig og lavest mulig behov for biltransport», står det i regional plan for areal og transport i Oslo og Viken. Fylkespolitikerne peker på EUs vedtak om at 70 prosent av all transport skal over på bane. De jobber sammen med danske, svenske og tyske myndigheter for å bygge en region knyttet sammen av bærekraftig transport. Østlandet kan få flere togstrekninger de neste par tiårene. Det er planer for forbedring av jernbanekapasiteten mellom Charlottenberg og Lillestrøm. «Oslo-Stockholm 3 timer» via Bjørkelangen-Arvika-Karlstad er et annet prosjekt under utredning.

Argumentene for å vise magemål i fullføringen av E16 er mange. Ennå har jeg ikke nevnt lokale forhold: Slik som at vekstkommunen Ullensaker får sin tredje firefeltsmotorvei dersom ny veikorridor blir valgt, og de siste store friluftsområdene blir nedbygd. Eller Nes som er landets største kornbygd med viktige jordressurser pluss to kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse på Riksantikvarens selebre liste. Begge landskapsområder er truet av motorveialternativer.

Stoppsignal

Jeg tipper nedbremsingen kommer raskt. Overdimensjonerte og klimafiendtlige trafikkmaskiner til å forsterke trafikkvekst vil ikke lenger bli ansett som framtidsrettet og stuerent. Det ligger mye kraft i grasrota slik vi kan se i engasjementet rundt E16. Kanskje kommer Nasjonal transportplan for 2022-2033 med viktige endringer. Kanskje blir Nye Veier i tvil om nytteverdien og ønsker selv omstart med alternativ utbygging, naturhensyn og gjenbruk? Kanskje har Norge lært av koronopandemien slik at fri vareflyt i framtida blir til mindre vareflyt over grenser, og mindre pendling.

Det er alvor nå. Jeg håper at veiprosjektet E16 Kongsvinger-E6 ikke skal huskes som den siste raseringen som ble gjennomført før det ble satt stopp for gigantomanien, men derimot huskes som det første veiprosjektet som «Nye Natursparte Veier», 2020-tallets versjon av Nye Veier. Måtte drømmen bli sann!