Skal vi la Google hogge skog og attpåtil få strøm til spottpris?

Artikkelen ble første gang publisert 22. august 2019.

Datasentre er den fysiske plasseringen for google-søkene, Finn-annonsene, Minecraft-spillet, kollektiv-appen og alt det andre vi bruker når vi er på nett. Digre haller fylt av strømslukende servere. Vi er nødt til å ha dem. Byggingen av dem følger mengden data vi utveksler – som går rett til værs.

Sentrene trenger masse plass, masse strøm, og en måte å kjøle ned serverne på. Dermed framstår Norden som perfekt: Vi har masse fornybar strøm, plass og kulde. Våre naboland kuttet ganske tidlig elavgifter og la ut den røde løperen for datasentre. Vårt eget storting gjorde det i 2016 – enstemmig. Datasentrene blir nå behandlet som annen kraftkrevende industri og betaler 0,50 øre/kWh, mot 15,83 50 øre/kWh for alle oss andre. De som er opptatt av klima er fornøyd med at serverne blir drevet av norsk vann- og vindkraft, og alle er fornøyd med noe som kan gi distriktsarbeidsplasser.

Nylig kom det fram at bystyret i Skien belønnet Google med fritak for eiendomsskatt fordi de vil kjøpe 2000 mål skog for å kunne bygge datasenter i et skogområde. Bare Rødt stemte imot. Det er lett å harselere over et sånt enkeltvedtak etter at FNs naturpanel i mai gjorde mainstream ideen om at nedbygging av natur er en enda større driver for tap av artsmangfold enn klimaforstyrrelsene er.

Men det som virkelig ville monne for å la bare de beste og mest energigjerrige prosjektene bli noe av, er å reversere kuttet i elavgiften som datasentrene har fått, for strøm er den største driftsutgiften for datasentre. Det er klart at det er langt flere enn "GAFA"-selskapene Google, Apple, Facebook og Amazon som eier og benytter datasentre. Man kan si at både Finn og Ruter også blir straffet, og i praksis er effekten først og fremst at datasentre heller blir bygget i Sverige. Og så da?

Datasentre er antakelig den aller mest arealkrevende formen for IT-arbeidsplasser som finnes.

Datasentre er antakelig den aller mest arealkrevende formen for IT-arbeidsplasser som finnes. Det er derfor de gjerne ender i distriktene, der land er billig. Et gigasenter på 130 mål som planlegges utenfor Cork i Irland anslås å gi 150 faste arbeidsplasser. Når serverne har begynt å summe, er det begrenset hvor mye kompetanse som kreves for å holde alt vedlike. Alt i dataskyen kan lett flytte på seg, og dermed vil konkurransen i sektoren være beinhard – og avkastningen antakelig tilsvarende lav. Er det virkelig slikt vi skal leve av etter oljen? Jeg skulle gjerne bremset nedbyggingen av natur i andre land også, men la oss først feie for egen dør og håpe at svensker og andre finner inspirasjon hos oss.

Bakteppet for argumentet mitt er også at "alle" er enige om at plattformselskapene som Google og Facebook bør betale mer skatt. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup viser til at Norge leder arbeidet med å få over 100 land til å bli enige om hvordan det skal skje. Erfaringen med å få så mange land til å bli enige om skattlegging av bedrifter, er dårlig. Europakommisjonen foreslo i mars 2018 en felles EU-skatt på plattformselskapene – 3 % av omsetningen til de store – men Irland og Luxemburg klarte å blokkere forslaget fordi det krever enstemmighet. Derfor valgte Frankrike nå i juli å innføre på egenhånd den skatten som Kommisjonen hadde foreslått – samtidig som de fortsetter å jobbe for felles internasjonale skatteregler. Om det er noe som kan drive det arbeidet framover, er det nettopp slike nasjonale initiativer. Det setter kniven på strupen til bakstreverne. Om Norge ikke vil følge Frankrikes eksempel, er i det minste en normal elavgift på datasentre en enkel måte å øke plattformselskapenes bidrag til fellesskapet på.