Sirkulær eller sakte økonomi?

I en sirkulær økonomi forblir ressursene i et økonomisk kretsløp, heller enn å bli til avfall, som det meste blir i dag. Det handler om å designe produkter slik at dette er mulig, om å minimere avfall, og om å håndtere avfall. Det er ikke det samme som en økonomi som går saktere. Men kanskje det burde vært det?

– Jeg mener samtalen om sirkulær økonomi har glemt hvor mye energi som går med på å omgjøre materialer til et produkt. Ta for eksempel hvitevarer. Energigevinsten er enorm ved å reparere et kjøleskap, sammenlignet med å smelte det om og sende det rundt halve jorda. Det fokuset, produktfokuset, det har blitt helt borte i ordskiftet, sier Harald Throne-Holst.

Throne-Holst er sosiolog, sivilingeniør og forbruksforsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) ved OsloMet. Han mener samtalen om sirkulær økonomi er på villspor. Ifølge forskeren er sirkulær økonomi, slik vi snakker om det i dag, for lik dagens økonomi. Men sirkulær økonomi kan også høres ganske radikalt ut. På mange måter forsøker sirkulær-økonomien å svare på et spørsmål som nesten høres parodisk ut: Hvordan ville økonomien sett ut dersom vi tok inspirasjon fra naturen?

Naturen som økonomisk forbilde

Naturen har med tida blitt en ekspert på gjenbruk. Når en organisme dør i skogen, blir den enten konsumert av en annen, eller ender opp som ikke-levende organisk materiale, som igjen blir til næring for sopp, makk, tusenbein og fluer. Én arts avfall er en annens middag. Derfor får aldri store maurtuer eller biesamfunn et avfallsproblem.

Dessverre består verdensøkonomien i dag av mye dødt materiale og få biller, sopp og mark. Ifølge organisasjonen Circle Economy ble bare 8,6 prosent av ressursene vi hentet opp fra bakken i 2019 resirkulert tilbake i økonomien etter at forbrukerne var ferdige med produktene. Og verre blir det. Ifølge Verdensbankens rapport «What a Waste» fra 2018, produserer vi i dag 2 milliarder tonn fast avfall, som plast. Rapporten forventer at det øker til 3,4 milliarder tonn i 2050.

Hva hvis vi alle gjorde som meitemarken, og brukte de 2 milliardene tonn med materialer til noe nyttig i stedet? Det er det mange som spør seg om dagen. Eller, de har spurt seg en liten stund. I 1976 bestilte Europakommisjonen en rapport fra forskerne Walter Stahel og Genevieve Reday, som endte opp med å argumentere for at produkters levetid må forlenges, at avfall bør forhindres, og en økonomi som baserer seg mer på kjøp og salg av tjenester enn av produkter. Forskerne ønsket seg en «sirkulær økonomi».

Bruk mindre, kast mindre. Eller?

På overflaten kan det høres ut som et godt, gammeldags vekstkritisk budskap: Bruk færre ting, bruk dem lengre, kast mindre. Likevel er ikke sirkulær økonomi særlig politisk kontroversielt. I partiprogrammene skriver Høyre, Ap og SV omtrent det samme om sirkulær økonomi. MDG snakker på sin side om «kretsløpsøkonomi», men beskrivelsen likner til forveksling den sirkulære økonomien til de andre partiene.

Politikerne virker like enige om at sirkulær økonomi er målet som at arbeidsledigheten må ned. Det har kanskje en sammenheng med at sirkulær økonomi er miljøtiltaket for de store pengene – på inntektssiden. En av grunnleggerne av sirkulær økonomi-bevegelsen og verdensmester i å seile rundt jorda alene (helt sant), Ellen Macarthur, har estimert at overgangen til den sirkulære økonomien kan redusere materialkostnader for bedrifter i EU med opp mot 3 500 milliarder kroner hvert år. Sånt blir det tverrpolitisk enighet om.

Samtalen er på villspor

Er det bare å skåle i resirkulerte glass for enigheten, eller er debatten på villspor? Forskeren Harald Throne-Holst mener det siste. Han mener det er et håpløst prosjekt å gjøre resirkulering av ti år gamle kjøleskap til et miljøtiltak. Energien, arbeidskraften og mengden stoffer vi aldri vil klare å resirkulere, er for stor. Han ønsker seg et fokus på at produktene må vare, ikke materialene.
– Det siste vi skal gjøre er å ta produktene fra hverandre. Vedlikehold og reparasjon – det er nøkkelen. Når vi kjøper ting, må vi kjøpe produkter av en viss kvalitet. Med det mener jeg at folk kjøper produkter som passer for sitt behov, det er det som er kvalitet. Det handler dypest sett om å bry seg om tingene rundt oss. Når ga du oppvaskmaskinen din en klem sist? Jeg tror de andre tingene vil følge om vi begynner å sette ordentlig pris på tingene våre, og jeg tror det vil redusere forbruket vårt, sier Throne-Holst.

Tempoet må ned i økonomien

Problemet med budskapet til Throne-Holst er at det ligner mer miljøbevegelsens «vanlige» vekstkritikk. Økonomien må gå saktere. Produktene må vare lengre, vi må sette pris på det vi har heller enn å bestandig ønske oss noe nytt. Om Bosch selger færre vaskemaskiner for det så være.
– Nettopp det å holde produktet sammen så lenge som mulig, vil intuitivt gjøre litt vondt for dem med politisk makt. Den politiske konsensusen om sirkulær økonomi er i dag ganske ukontroversiell, fordi det framstår som en vinn-vinn-vinn-situasjon. Det er bra for forbrukerne, økonomien og miljøet. Vi slipper å stramme inn livreima, og kan satse på grønn vekst. Men så er det noen vanskeligheter som jeg tror blir oversett. Jeg tror nok mange kan sette kaffen i halsen av produkt-fokuset, for det handler om å selge færre produkter, om saktere omsetning for selskapene, og en mindre avfallsbransje. Vi har en stor avfallsbransje i Europa som står klar til å ta imot søppelet vårt. Det er vel og bra. Men den bransjen er ikke særlig mottakelig for et budskap om at vi skal kaste mindre, og det tror jeg påvirker politikeres syn på sirkulær økonomi, sier Throne-Holst.

«Hvis du leier har du frihet, hvis du kjøper er du solgt», var mottoet til Thorn. Du kunne bytte og tilpasse som du ville, og det satte ikke akkurat ned tempoet på forbruket.

Neida, tempoet må opp i omstillingen

For forskeren på SIFO er en sirkulær økonomi en saktere økonomi. Det er i hvert fall ikke en økonomi som har godt av mer økonomisk vekst – når vi har mer enn nok med å gjøre dagens økonomi mindre miljøskadelig. Men må det være slik? Jeg tok en prat med Per Espen Stoknes, en av tenkerne som virkelig har troen på den sirkulære økonomien. I februar skrev han i en kronikk at: «Vi må bort fra oppfatningen om at sirkulærøkonomien er en ren miljøkamp, men heller se at det er en forretningsmulighet.» Men er produkter som varer lenger en forretningsmulighet?
– Jo, det kan være mye penger på å få produktene til å vare lengre. Men da må vi endre forretningsmodellen. Når du selger et produkt, det være en bil eller en sykkel, er den gamle modellen å ta fra jorda, lage, selge, også få det til å gå i stykker. For du vil jo at forbrukerne kjøper ny sykkel når den gamle går i stykker. Den nye modellen for å tjene masse penger er å tenke abonnement. For eksempel kunne jeg kjøpt et abonnement hos BMW om å leie en bil – eller enda bedre: mobilitet. Så må de bare sørge for at jeg har et tilbud om mobilitet tilgjengelig. Det er å endre hele modellen. Og da lønner det seg for BMW å lage produkter som varer lengre, sier Stoknes.

Overgangen fra eierskapsmodellen til leiemodellen vil ikke komme av seg selv – det krever strukturelle endringer, mener Stoknes. Skatter og avgifter må flyttes fra arbeid til «jomfruelige råstoffer», ressurser som brukes for første gang. I tillegg må produsentene få større ansvar for at produktene sine er sirkulære, og det offentlige må gå foran og kreve sirkularitet i sine innkjøp.
– I Norge har vi et selskap som heter Looping, som selger gjenbrukspresseninger. Når du kjøper bygningsmateriale i dag får du det vanligvis innpakket i plast, for det er viktig at det holdes tørt. Med Looping leier du heller innpakningen, som Looping bruker igjen, og tar ansvar for at plasten går rundt og rundt, sier Stoknes.

I sin nye bok «Grønn vekst» (Tiden, 2020) trekker Stoknes frem en hel rekke selskaper som skaper økonomisk verdi samtidig som de letter på det økologiske trykket. Det er hus som produserer energi, øl brygget fra brødsmuler og gjenbruk av brukte betongelementer. Mulighetene virker nærmest uendelige.

Thank you, but no thank you, Thorn

Jeg spør SIFO-forskeren om ikke det er en slik revolusjon vi trenger.
– Slike tjenester finnes allerede i dag. Kopimaskiner på arbeidsplasser, for eksempel. De aller fleste leier en kopimaskin, og når den slutter å fungere kommer det en reparatør som reparerer den, eller erstatter den hvis det er riktig ille. Også har vi Thorn, som drev med utleie av hvitevarer og elektronikk. De gikk til slutt over ende. «Hvis du leier har du frihet, hvis du kjøper er du solgt», var mottoet til Thorn. Du kunne bytte og tilpasse som du ville, og det satte ikke akkurat ned tempoet på forbruket. Samme med SWAP-abonnementet til Telenor. Det går ut på å leie heller enn å eie telefon, men det går jo unna med telefoner. Jeg tror ikke fotavtrykket blir noe mindre av det, sier Throne-Holst.

Hverken Stoknes eller Throne-Holst tror sirkulær økonomi vil sakke ned økonomien. Stoknes tror det kan skyte fart i en økonomi som reduserer, ikke øker forbruket av materialer og energi. Throne-Holst frykter Stoknes har glemt noen ting.
– Jeg lurer på om ikke vi oppfører oss annerledes når vi leier ting. Hadde jeg kjørt bilen min like forsiktig hvis jeg ikke eide den? Altså, jeg kaster jo ikke jobb-dataen min rundt i rommet, men jeg vet ikke om jeg behandler den helt likt som min egen. Jeg tror eierskap og ansvar for tingene rundt oss ikke er så trivielt som Stoknes skal ha det til. En slik forretningsmodell krever nok en kulturendring. Det er mange slik avhengigheter og ikke-trivielle kompleksiteter som gjør det her vanskelig. Så kan det være vi kan løse problemene, men jeg tror i hvert fall vi ikke vi skal forenkle det skiftet, avslutter Throne-Holst.

Dette var første sak i Pans artikkelserie om sirkulær økonomi. I neste sak kan du lese om skoene som er lagd for smuldre opp etter fem år.