Rottegiften gir råtten dyreetikk og forgifter faunaen vår

Våre følelser overfor ville og tamme medskapninger varierer voldsomt, og disse forskjellene gir seg gjerne utslag i vår håndtering av dem. Etikken vår i forhold til omgang med dyr er svært tøyelig, den varierer mellom befolkningsgrupper og over tid.

For 100 år siden var det et mål å utrydde ulv og det lyktes vi med. I tillegg var felling godt betalt av staten, mens det nå kan medføre lengre fengselsstraff når dette skjer uten gitte tillatelser. Stadig utløser ulven sterke følelser i ulike leire, samtidig som dens tamme variant omtales som «menneskets beste venn». For noen mennesker er rotter deres gode venner, og i likhet med ulven er de intelligente medskapninger med sinnrike familiestrukturer. Begge arter kan oppleves som utfordrende for oss mennesker, og alle midler har gjennom tidene vært benyttet til å bekjempe dem. Gift stod en gang sentralt i bekjempelse av store rovpattedyr, men det har lenge vært forkastet og forbudt.

Rottene blør i hjel

Men gift har stadig en sentral plass i vår bekjempelse av rotter og mus. Den vanlige
rottegiften er blodfortynnende, og bidrar til at rotter som eter den blør i hjel. Dette skjer svært lidelsesfullt, og giften har lang nedbrytningstid og kan lett opptas av andre dyr og fugler som eter de forgiftede rottene. Hvem som helst kan ikke lenger kjøpe rottegift som tidligere, men store mengder nyttes av skadedyrfirmaer og bønder. I tillegg er det i nyere tid åpnet for å bruke giften alfa clorolose i bekjempelse av uønska gnagere, og den kan kjøpes av alle i små poser for åtestasjoner hos jernvarehandlere og andre butikker mot mus. Omsetningen er økende, og denne giften ble tidligere brukt i kampen mot store rovdyr. Egg med innsprøytet alfa clorolose ble også flittig brukt mot kråkefugl i rypeterreng. Denne giften var lenge forbudt før den nylig ble tillatt igjen. Dyr og fugl sovner gjerne inn etter inntaket og fryser i hjel.

Hva gjør rottegiften med det øvrige dyrelivet vårt?

Flere rovviltarter har rotter og mus på menyen sin. Veterinærinstituttet har siden 1994 analysert skrottene til om lag 100 innsendte hubroer. 3 av 4 av disse hadde rottegift i seg, og av disse 20 % med så store konsentrasjoner at det er grunn til å tro at det var giften som «tok rotta på de». Dette ble presentert på 10-års markeringen for Handlingsplan for hubro sist høst (se lenke i sidekolonne). Hubroen står på den norske rødlista som sterkt trua. Forskere har også funnet at kanskje halvparten av felte rødrever i Norge også har inntatt rottegift. Det er helt sikkert at veldig mange andre arter høyt i næringskjeden også rammes av rottegiften.

Den vanlige rottegiften er blodfortynnende, og bidrar til at rotter som eter den blør i hjel.

Dyrebeskyttelsen i Norge har nylig gått sterkt ut mot bruk av gift mot mus, fordi også bl.a. katter rammes (se lenke i sidekolonne.) Så bruk av rotte- og musegift i Norge stiller oss overfor to ulike utfordringer. Vi påfører gnagerne stor lidelse, og det er et etisk dilemma og utfordring. I tillegg kommer giften inn i næringskjedene som en sterk negativ bieffekt for norsk dyreliv. Men det må da finnes måter å komme disse to utfordringer til livs!

Vi påfører gnagerne stor lidelse, og det er et etisk dilemma og utfordring. I tillegg kommer giften inn i næringskjedene som en sterk negativ bieffekt for norsk dyreliv.

Kan vi holde rotta under kontroll uten bruk av gift?

Heldigvis er det folk og land der ute i verden som har kommet lenger enn oss nordmenn i sin bekjempelse av gnagere og andre uønska viltarter. Det finnes en rekke gode mekaniske felle-løsninger, og for den som ønsker å lete fram slike er verdens-weben en skatt å søke i. Eksempelvis presenteres slike på nettsteder som GoodNature, hvor Statens Naturoppsyn har hentet sine ideer til moderne mekaniske feller for bruk i kampen mot den uønskede villminken.

California er en stat i USA som ligger i front på mange områder, og ikke uventet også her. California Fish and Wildlife Service har fått gjennom lovgivning som forbyr bruk av gift som kan gå oppover i næringskjedene. Vi trenger samfunnets lys og debatt på Norges bruk av disse giftstoffene, og et generelt forbud vil helt sikkert tvinge fram andre løsninger når rotta og andre uønska gnagere skal bekjempes!