Reparatørene trenger nødhjelp

Forrige sak viste frustrasjonene til en voksende underskog av uavhengige reparatører i elektronikkbransjen. I denne siste artikkelen i Pans serie vil vi se at i andre bransjer er reparatørenes utfordring rett og slett å få det til å gå rundt.

I dagens økonomi er de fleste arbeidsplasser en verdi for økonomien og en byrde for miljøet. Enten du kverner kaffebønner grodd på en åker i Peru og fraktet over halve jorda, eller pumper opp olje fra Nordsjøen, er det vanskelig å komme unna at det beste for miljøet hadde vært å la være. Men reparatør-yrket er annerledes.

Det grønne skiftets utrydningstruede helter

De kommer i mange varianter og med ulike krav til kompetanse. Felles er at de har en jobb som minsker det materielle forbruket – og at de i praksis konkurrerer med lavtlønnede arbeidere i det globale sør.

Trine Egebakken startet Nor systue på Nesodden, hvor Safi Alhomsi fra Syria blant annet bytter glidelåser, tilpasser brudekjoler og lapper jeans. Systua har fått tilskudd fra Sparebankstiftelsen for å drive redesignkurs for barn og unge, men dette har dessverre blitt utsatt pga. covid-19.
- Vi betaler lav husleie, men jeg må likevel søke om penger til dette. Vi blir nødt til å sette opp prisene hvis Safi skal klare seg helt på egenhånd. De største problemet i dag er at det lett blir billigere å kjøpe nytt enn å få klær reparert, sier Egebakken.

Gjennomfører reparasjoner som ikke lønner seg

I fjor viste en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO at de fleste reparatører i Norge sliter med lav lønnsomhet, til en slik grad at det nesten kan kalles dugnad eller idealisme. De reparasjonene som gjøres mest, er de som er minst lønnsomme. Det er snakk om enkle og raske reparasjoner, hvor betalingsviljen er lav. I praksis konkurrerer reparatørene med nye produkter laget av billig arbeidskraft på den andre siden av jorda.

I praksis konkurrerer reparatørene med billige, nye produkter – laget av billig arbeidskraft på den andre siden av jorda.

Studien har sett på lønnsomheten og motivasjonen i tekstil- og hvitevarereparasjon, og tegner et bilde av en yrkesgruppe som jobber mye for lite. Men det er ikke bare tap. Ofte reddes bunnlinja av noen få, dyre reparasjoner. For systuene er det gjerne brudekjoler og bunader, hvor folk har en helt annen betalingsvilje, gjerne i forbindelse med merkedager. 17. mai er julaften for klesreparatørene.

Så hvorfor tar reparatørene seg bryet med å gjennomføre mindre lønnsomme reparasjoner? For å være greie, fordi de liker å sy, og fordi de håper at den samme kunden kommer tilbake når bunaden skal repareres eller brudekjolen sys inn, viser studien. Å være klesreparatør er et usikkert yrke. For mange er det fristende å legge ned, men de fleste holder stand fordi de «brenner for sømfaget og elsker jobben sin», skriver forskerne.

I tillegg til lav lønnsomhet trues bransjen av manglende rekruttering og fare for å miste nødvendig kompetanse. Gjennomsnittsalderen på elektroreparatørene i Norge begynner å bli høy, og rekrutteringen er lav. Blir du elektriker kan du forvente deg høyere lønn og en tryggere arbeidsplass enn som elektroreparatør. Da er det ikke rart at få velger å reparere etter elektrolinja på videregående.

– Momsen burde fjernes fra reparasjon

Så hva skal vi gjøre? Trine Egebakken fra Nor systue er enig i budskapet fra mange miljøorganisasjoner: Merverdiavgiften, populært kalt moms, burde fjernes eller reduseres for reparasjon. I dag må du betale 25 prosent moms på reparasjon, som på det meste annet. Fjerning av momsen vil, i teorien, senke prisen med 20 prosent på reparasjoner. Det vil gjøre det mer attraktivt å reparere heller enn å kjøpe nytt, mener Egebakken.

Eller vil det det? Sverige reduserte sine momssatser på mindre reparasjoner, som sko, lærvarer, tekstiler og sykler fra 25 til 12 prosent fra 1. januar 2017. Regjeringen forventet at det ville føre til litt lavere skatteinntekter, og at bransjen ville senke prisene og dermed øke reparasjonene. Stikkprøver viser imidlertid at det ikke har skjedd. Før og etter momsreduksjonen er prisene omtrent de samme.

Tilskudd endte opp som overskudd

Det viser seg at det i Sverige, som i Norge, var så trange kår for reparatørene at de fleste brukte tilskuddet til å øke lønn og overskudd fra bedriften. Harald Throne-Holst er en av medforfatterne av SIFO-studien, som også tar for seg det svenske resultatet:
– Fordi marginene er så små, ender momsreduksjonen opp som lønn til reparatørene. Nå er jo ikke det nødvendigvis noe dumt, men det senket altså ikke prisen. Samtidig sier mange at tilskuddet forhindret prisøkning på reparasjoner, sier Throne-Holst.

Det er vanskelig å si om tiltaket var effektivt i å fremme reparasjon. Når vi vet lønna og rekrutteringen er lav for reparatører kan det jo høres rimelig ut med bedre marginer. Men Throne-Holst er mest bekymret for et annet problem med å senke momsen.

– Mange i denne bransjen driver også med andre ting. Skomakere kjøper ødelagte sko, reparerer og selger dem, for eksempel. Med to ulike momssatser på salg og reparasjon blir bokholderiet ganske komplisert. I fjor så et offentlig oppnevnt utvalg på moms, og konkluderte med at ulike momssatser er ugunstig, både for det private næringslivet og for det offentlige.

Hvorfor ikke bare gi dem et tilskudd?

Ulike momssatser vil være dyrt og vanskelig for skattemyndighetene. Derfor vil et forslag om momsreduksjon for enkelte tjenester møte stor motstand i Finansdepartementet. Hvis det vi vil er å subsidiere reparasjon, så burde vi kanskje bare gjøre det? Reparatørene spiller en nøkkelrolle i den sirkulære økonomien. Det er arbeidsplasser som kutter materielt forbruk og holder liv i produktene vi er glad i. Throne-Holst foreslår at vi gir dem et rent tilskudd istedenfor en skatteendring.

Landbruket er avhengig av støtte gjennom subsidier og toll på importerte varer for å overleve. I likhet med landbruket konkurrerer reparatørene med lavere lønninger og miljøgevinster i utlandet. Skal vi ha en fungerende reparatørstand i Norge må vi kanskje begynne å tenke på å gjøre det samme for dem.