Reiselivsnæringen skyter seg i foten med kutt i flyavgift

Etter korona-pandemien skal vi gjenreise norsk reiseliv på en bærekraftig måte, hevder så godt som hele reiselivsnæringen. Samtidig er et kutt i flypassasjeravgiften – som gjør flybilletter rimeligere – et av tiltakene bransjeorganisasjonene og næringen har kjempet inn som en del av de ulike redningspakkene.
I utgangspunktet gjaldt kuttet i 2020, men etter budsjettforhandlingene videreføres tiltaket i hele 2021. Før, da flytrafikken var normal, ga avgiften staten to milliarder kroner i inntekter. Dersom flytrafikken neste år vil være omtrent halvparten av det den var i 2019, vil tiltaket alene koste staten en milliard i tapte inntekter.

Med forventinger om en vaksine i 2021, kan vi snart fly utenlands (og utlendinger kan komme hit og ta del i norske reiselivsopplevelser). Da har korona-pandemien bidratt til å gjøre flyreisene rimeligere – og uten en flypassasjeravgift som en del av billettprisen, er det grunn til å tro at det har blitt mer fristende for en lavprisaktør som Wizz Air (som først og fremst konkurrerer på lave priser) å komme inn på det norske markedet.
Reiselivsnæringen trenger utvilsomt tiltakspakker og krisehjelp etter korona-pandemien, men det er vanskelig å forstå at dette er den beste måten å hjelpe næringen med å komme tilbake grønnere og mer bærekraftig enn det den var før.
Globalt er flyindustrien en av verdens aller største forurensere. Internasjonal luftfart har årlige utslipp på linje med hele Tyskland. Før korona-pandemien var det kun ni europeiske selskap som hadde større CO2-utslipp enn flyselskapet Ryanair.
Internasjonale avtaler gjør at flypassasjerer ikke betaler avgifter for reisens miljøbelastning. Som enkeltperson er det få steder du betaler mindre for utslippene din enn når du flyr mellom ulike land.

Hvordan kan næringen gjenreises på en bærekraftig måte – når den samtidig lar det bli enda billigere for gjestene å forurense?

Hvordan kan næringen gjenreises på en bærekraftig måte – når den samtidig lar det bli enda billigere for de næringen lever av (gjestene) å forurense? Å se bort fra gjestenes utslipp til og fra reisemålet (og si man er bærekraftig fordi man gjør grønne, lokale tiltak) er omtrent som når oljenæringen hevder den er grønn fordi sokkelen og oljeutvinningen er elektrifisert, og man ser bort fra utslippene når oljen brukes. Det er like lite troverdig å hevde at man skal bli bærekraftig med et krisetiltak til en milliard kroner som gjør det rimeligere å forurense.

Hva om reiselivsnæringen i stedet sto bak et initiativ som gjør at det blir dyrere å forurense og som avgiftsbelegger internasjonale flyreisers klimapåvirkning? Ingenting hadde vært bedre enn om inntektene fra avgiften kunne øremerkes og brukes for å framskynde elektrifisering og støtte klimatiltak og miljøløsninger for luftfarten. Som bidrag til et nødvendig, grønt skifte, er det også et tiltak flyselskapene bør kunne stille seg bak.

Reiselivsnæringen i Norge har mål om å nå klimabevisste gjester med høy betalingsvillighet. Om noen år vil de enten komme med tog, eller de vil fly et sted der de faktisk må betale for å klimautslippene sine. Skal næringen bli grønn og fremtidsrettet, er milliardstøtte til CO2-utslipp ikke veien å gå.