På tide å slutte festen

Vårt velstandssamfunn er blitt en slik fest. I vår «villa» går det vilt og lystig for seg, men alle får ikke komme inn. De mange som knapt har inntekt i det globale samfunnet, må stå utenfor å se på vårt gedigne overforbruk og vår hensynsløse forurensing. Selv de hjemløse og brannskadde feier vi unna. Vi kan ikke la dem komme inn å forstyrre, for vi er ikke villige til å dele. Vi vil ha overfloden for oss selv. På festen går det hett for seg, men ingen enser skadene som varmen forårsaker. Ingen bryr seg heller særlig om de som roper opp om ødeleggelser av matjord, fiskebestander, dyremangfold og annen natur. Om alt som gjør at «villaen» kan rase sammen.

Det viktigste er å sikre festdeltagerne inntektsbringende aktiviteter slik at de kan fortsette forbruksfesten. Politikerne er som foreldrene som ringer og sier at de håper at det står bra til, og som tror at deres ord er nok for å beskytte huset. Men de skjønner ikke hva som egentlig foregår. Galskapen får fortsette med full styrke. I bakgangene og vindussprekken står langerne for å gi ny fart i festingen. Det er spekultanenes lobbyister som vil sikre høy avkastning, mens det fortsatt er noe å tjene.

Som på de fleste fester vil det alltid være noen som sitter deprimerte bak sofaen, fordypet i sin grubling på om ikke livet egentlig har en større mening enn en evig forbruksfest. De undres på om det ikke finnes andre verdier enn de materielle, men sist de prøvde å si noe, ble de ledd fullstendig ut.

Uten bildet av denne eksklusive og destruktive festen, kan vi komme til å tro at vi lever i et hyggelig middagsselskap. For slik kjennes det jo ut når vi ikke løfter blikket og ser hva som egentlig foregår.