Palmeoljediesel: Problemet som ikke kunne løses. Eller?

“Det var en gang et problem som ingen, i hvert fall ingen i regjeringen, evnet å løse. Problemet het “Palmeolje i norsk biodrivstoff”. Det var skapt av politikk, og bare regjeringen kunne løse det, men troen på at det ville skje ble mindre for hver sommer, vinter og statsbudsjett som kom og gikk...” Litt tullete, ja, men sånn føles det når vi akkurat har fått se tall fra Miljødirektoratet som viser at bruken av palmeolje i drivstoff økte med ca. 20 % fra 2018 til 2019. “Økte? Er det mulig?” tenker du kanskje. Ja, det virker utrolig, men er dessverre sant.

Biodrivstoff kan være et godt alternativ til fossilt drivstoff, og Norge har gjennom ulike grep lagt til rette for økt bruk av biodrivstoff for å redusere klimagassutslipp. Et sentralt grep er et omsetningskrav som pålegger de som selger drivstoff å selge en andel biodrivstoff. Et annet viktig virkemiddel er at dersom drivstoffkjedene selger enda mer biodrivstoff enn de er pålagt, slipper de den såkalte veibruksavgiften. Denne politikken har ført til at palmeolje i store mengder har havnet på norske biltanker, kort og godt fordi det er lønnsomt.

(Saken fortsetter under grafen.)

EU har slått fast at palmeolje er det råstoffet med høyest avskogingsrisiko og derfor skal fases ut av EUs biodrivstoffsatsning. Årsaken er at økt etterspørsel etter palmeolje fører til at det etableres stadig nye plantasjer, som igjen fører til ødeleggelse av regnskog og torvmyr. Dette gjør at biodrivstoff laget av palmeolje gir større klimagassutslipp enn bruk av fossilt drivstoff. Soya er råstoffet med nest høyest avskogingsrisiko, og økt etterspørsel fører til omfattende avskoging i Sør-Amerika. For at Norges biodrivstoffsatsing skal gi reelle utslippskutt, er det derfor avgjørende at biodrivstoffet ikke er laget av palmeolje eller soya. For å få til det, må regelverket endres.

Drivstoffbransjen kunne selv løst problemet ved å stanse alt salg av avskogingsdiesel. Uno-X/YX, Circle K, Preem og Esso har tatt ansvar og sier nei til palmeolje. Problemet er at Shell og Eco-1 saboterer dette initiativet ved å fortsette salg av palmeoljedrivstoff. De triste tallene for 2019 bekrefter at frivillighet er utilstrekkelig for å hindre at Norges biodrivstoffpolitikk bidrar til avskoging. Vi trenger en politisk løsning.

(Saken fortsetter under bildet.)

I statsbudsjettet for 2019 ba Stortinget regjeringen «utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken, for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet” [Stortingsvedtak nr 86 (2018-19)]. Dette forpliktet regjeringen seg til å følge opp i Granavoldenerklæringen. Har regjeringen glemt dette?

I statsbudsjettet for 2020 ble det bestemt at det skal innføres veibruksavgift på alt biodrivstoff fra og med 1. juli i år. Det vil fjerne omsetningen av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko utenfor omsetningskravet. Det er bra, men det løser ikke problemet. Regjeringen ønsker nemlig også å øke omsetningskravet, og nå begynner det virkelig å bli komplisert. Forslaget til hvordan dette kan gjøres er på høring og innebærer at omsetningskravet øker fra 20 % til 22,3 % fra 1. juli i år. Et økt omsetningskrav gir økt risiko for at palmeolje vil bli solgt innenfor omsetningskravet hvis drivstoffkjedene selv kan velge hvilken type biodrivstoff de skal selge. Kort fortalt er det bedre desto mer såkalt “avansert biodrivstoff” drivstoffkjedene må selge. Dette er laget av rester og avfall, og fører ikke til avskoging slik som palmeolje og soya. I forslaget til nytt omsetningskrav for 2020 er imidlertid ikke delkravet til avansert biodrivstoff høyt nok til å forhindre bruk av palmeolje. Miljødirektoratet har regnet ut at forslaget kan innebære at det blir brukt 227 mill. liter palmeoljedrivstoff i 2020. Det er mer enn dobbelt så mye som i 2019.

Enda større betydning har likevel hvilke krav som stilles fra 1. januar 2021. Her har regjeringen to alternative løsninger. Alternativ 1 legger opp til ytterligere økning av omsetningskravet med en høy andel avansert biodrivstoff, trolig høy nok til å unngå palmeolje og soya. Alternativ 2, derimot, viderefører det omsetningskravet vi får f.o.m. 1. juli 2020 med en tilsvarende lav andel avansert biodrivstoff. I konsekvensutredningen anslår Miljødirektoratet at Alternativ 2 kan føre til at det brukes 184 mill. liter biodrivstoff med høy avskogingsrisiko i 2021. At dette i det hele tatt lanseres som et alternativ, er provoserende.

Det er fullt mulig å løse palmeoljeproblemet i Norges biodrivstoffsatsning, og det haster. Først og fremst for regnskogen og klimaet, men også for troverdigheten til Norges satsning på biodrivstoff. Regjeringen har imidlertid oversett både sin egen regjeringsplattform og Stortinget, og har ikke innført målrettede tiltak mot biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. I forslaget til nytt omsetningskrav gjør de heller ikke noe for å forhindre bruk av palmeoljediesel innenfor omsetningskravet i 2020. I tillegg åpner regjeringen for en fortsatt storstilt bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra 2021. Dette alternativet må forkastes for at ikke palmeoljeproblemet skal fortsette å vokse.