Omkamp om ubygde vindkraftverk er mulig

NB: Denne saken ble først publisert 25. september 2019. 24. mars 2020 omgjorde Olje- og energidepartementet NVEs vedtak om å utsette fristen for igangsetting av Andmyran vindkraftverk. Det betyr at vindkraftverket ikke vil kunne bli bygd.

Pan har gått gjennom innvilgede konsesjoner for vindkraftprosjekter på land og funnet 24 prosjekter der bygging ikke hadde startet per september 2019 (se tabell under). Vi har sammenstilt dem med de vurderingene av konflikt med miljøhensyn som Miljødirektoratet gjorde for vindkraftprosjekter fram til 2015 (de sluttet med det ettersom NVE ikke tok hensyn til vurderingene i sine vedtak). Det gjelder 18 av de 24 prosjektene. Miljødirektoratet kategoriserte prosjektene på skalaen A (best) til E (dårligst). Som det framgår av tabellen under, fikk ingen A, mens ett (Tysvær) fikk B. Det prosjektet har siden gjennomgått betydelige endringer i flere runder og er nå på høring for fjerde gang. 8 av de 18 fikk D eller E. D betyr at "tiltaket medfører stor konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Reduksjon av konfliktnivået er bare mulig gjennom omfattende endringer av tiltaket." E betyr at det ikke finnes avbøtende tiltak som kan redusere konflikten med nasjonale miljømål.

Kampen mot klokka
Konsesjonene sier at anleggene må være i drift innen 31. desember 2020 eller 2021. Det tar gjerne ett år å bygge et vindkraftverk i flatt terreng nær eksisterende veier, over to år om større inngrep kreves. Olje- og energidepartementet har sagt at konsesjonspraksisen vil bli innskjerpet. Dermed øyner vindkraftmotstanderne håp om at de kan stoppe dem.
Motstanderne har størst sjanse til å stoppe prosjekter som ikke engang har sendt inn detaljplaner eller miljø-, transport- og anleggsplaner (MTA-planer). Det finnes 14 slike. Det er i detalj- og MTA-planene at utbygger endelig foreslår bl.a. hva slags turbiner som skal brukes, hvor de skal stå, hvordan de skal fundamenteres og hvor og hvordan anleggsveiene skal bygges. NVE har sagt at utbygger må forvente seks måneders saksbehandlingstid for planene. Det er først etter at planene er godkjent av NVE at byggingen kan starte. Motstanderne vil ganske sikkert klage på planene til Olje- og energidepartementet, som kan bestemme at anleggsarbeidene må stilles i bero til klagen er behandlet.

NVE kan stille nye krav om de vil
Sjef for konsesjonsseksjonen i NVE, Arne Olsen, heller imidlertid kaldt vann på ideen om å stoppe prosjekter som har konsesjon i dag.
- Forslaget til nasjonal ramme for vindkraft eller endret konfliktnivå vil etter NVEs syn ikke være grunnlag for å gjøre en revurdering av konsesjoner som er gitt, men som foreløpig ikke er i detaljplan/MTA-fasen. Gitte konsesjoner står ved lag. Det er kunnskapsgrunnlaget på vedtakstidspunktet som er avgjørende for om det gis konsesjon eller ikke. Forvaltningsrettslig er det snevre rammer for å omgjøre gyldige konsesjoner, sier han.

Ved vedtak om fristforlengelse må kunnskapsgrunnlaget oppdateres.

Men det å ikke gi en forlengelse, er det å "omgjøre en gyldig konsesjon"? Vi spør Ole Kristian Fauchald, forskningsprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt og en av Norges fremste miljøjurister. Han deltar i et forskningsprosjekt om vindkraftkonsesjoner.
- Igangsettingsfrist er et vilkår i konsesjonen, og en utsettelse av denne er en omgjøring av konsesjonen. Det innebærer at en søknad om fristforlengelse i utgangspunktet skal følge samme saksbehandlingsregler som en ordinær søknad. Ut fra dette blir det uholdbart å hevde at man ved et slikt vedtak kan bygge på "kunnskapsgrunnlaget på vedtakstidspunktet". Ved vedtak om fristforlengelse må kunnskapsgrunnlaget oppdateres, sier Fauchald. Selv kjenner han ikke til noen forvaltningsrettslig praksis som skulle forhindre NVE fra å gjøre det.
Fauchald får støtte i en rapport Miljødirektoratet skrev i 2015 som kritiserte NVEs håndtering av vindkraftsøknader. Miljødirektoratet anbefalte derfor at når fristene løper ut, bør ubygde konsesjoner ikke automatisk forlenges. I stedet burde de gjennomgås og sorteres i kategoriene "forlengelse", "endring" og "avvisning", bl.a. på bakgrunn av konflikter med naturhensyn.
Det er opp til OED å avgjøre dette. De er tydelige på at betingelsene for konsesjon vil være strengere i framtida. Spørsmålet er om de vil gjøre gamle, konfliktfylte konsesjoner som Andmyran, Gilja, Haram og Innvordfjellet til vindkraftens Alta – slaget som vannkraftmotstanderne tapte for å vinne krigen?

Tabellen i saken er oppdatert to ganger:

26.9.19: Bremangerlandet har kun sendt inn en foreløpig detalj- og MTA-plan til NVE. Det er derfor nå omkategorisert i tabellen til et prosjekt som ikke har slike planer til behandling. Motsatt var Tysvær feilaktig oppgitt å ikke ha detalj- og MTA-plan til behandling. Det er nå korrigert.

8.10.19: Enkelte av de oppgitte TKV-ene fra Miljødirektoratet gjaldt ikke totalvurderingen inklusive kulturminner, og to av dem gjaldt TKV kun for melding (ikke søknad). Dette er nå endret slik at alle TKV-er gjelder Miljødirektoratets totalvurdering av søknader.