Noen av Norges viktigste fugleområder lever med en dødsdom over seg

Året er 1987, og FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, også omtalt som Brundtlandkommisjonen, presenterer sluttrapporten Vår felles framtid i London. Kommisjonen ble opprettet i 1983 med vår egen statsminister Gro Harlem Brundtland som leder. Rapportens hovedbudskap er at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine. Noen mener at rapporten forandret måten vi tenker omkring miljøspørsmål. Erfaringer i ettertid gir god grunn til å problematisere en slik påstand.

Tenk globalt, handle lokalt!

Samme år bestemmer Verdal kommune i Trøndelag seg for å omgjøre et av Norges viktigste naturområder til industri. Overskuddsmasser av stein fra Forsvarets anlegg i Tromsdalen må komme til nytte. Et 560 dekar stort naturinngrep, eller skal vi si naturangrep, ender i en reguleringsplan kalt Ørin Nord, og dekker en stor del av sørsiden av Verdalselvas utløp. Naturvernsiden i Norge steiler. Mens landets statsminister snakket om bærekraft, opplevde man det motsatte lokalt. Slagordet om å tenke globalt og handle lokalt ble ikke en «snakkis» før etter verdenstoppmøtet om klima og miljø i Rio i 1992, men sitter allerede i ryggmargen til naturvenner i hele Norge. Naturverdier er ikke noe bare andre land har.

De vet at brakkvannsdeltaer som Ørin er umistelig natur, også i en global målestokk. Dette er et område med en meget rik marin fauna, som skaper oppvekstområder for sjøørret, brisling, sild og andre fiskeslag. Den enorme mengden fugl som bruker Ørin som spiskammers er en god indikasjon på denne rikdommen. Arealet som nå skal ødelegges har med andre ord enorm betydning langt utover seg selv. Trekkfugler fra arktiske strøk stopper på vei mellom hekkeområdene og overvintringsområdene i Sør-Europa og Afrika. Lokale og regionale hekkefugler er avhengige av næringen de finner i dette biologisk særlig produktive området, ikke minst som en forberedelse til en krevende hekkesesong. Svenske ærfugler ligger utenfor elveosen vår og høst, noen ganger i et firesifret antall. Ja, Ørin er så gavmild at det til og med gir næringsgrunnlag for opptil 150 tjeld midtvinters. Et unikt fenomen i norsk sammenheng.

Staten engasjerer seg

Elvedeltaet utenfor det regulerte arealet på Ørin Nord ble vernet som naturreservat i 1993. Naturreservatet fikk status og beskyttelse som såkalt Ramsar-område i 2001, etter Ramsar-konvensjonen om beskyttelse av verdifulle våtmarker. Et nytt årtusen kommer og Ørin Nord har fortsatt funksjon som en meget rik fuglelokalitet. Selv om en steinmolo ble lagt langs grensa til reguleringsplanen, er mudderfjæra fortsatt intakt. I 2000 blir det offentlig høring om å fylle opp det regulerte området. På denne tiden er det et annet trøkk i naturforvaltningen enn i dag, og staten selv, representert ved Miljøverndepartementet (tilsvarer dagens Klima- og miljødepartementet, hvor ordet «vern» er fjernet), informerer i 2001 om at kommunen i samarbeid med andre må se på hvordan naturverdiene kan sikres. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jobber selvsagt for å sikre at nasjonale og internasjonale verneverdier bevares for fremtiden. Inngrep betyr et irreversibelt tap, og nok et bidrag til en gryende naturkrise.

Men Verdal kommune har problemer med å realisere drømmen om nytt industriareal. Det kreves penger for å ødelegge verden.

Direktoratet for naturforvaltning (DN, tilsvarende dagens Miljødirektorat) engasjerer seg direkte sammen med bl.a. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, noe som resulterer i en planrevisjon av hele industriområdet. I denne revisjonen foreslår man at utfyllingsområdet skal trekkes vekk fra elveutløpet, men at det tas i bruk nye områder vestover som erstatning. 560 dekar blir dermed 400 dekar. I 2003 blir det så laget en konsekvensutredning, og i 2007 ser gjeldende reguleringsplanen dagens lys. Denne tar sikte på å fylle ut 250 dekar av elveldeltaet. Men Verdal kommune har problemer med å realisere drømmen om nytt industriareal. Det kreves penger for å ødelegge verden. En oppfylling av hele Ørin Nord, med infrastruktur, kan koste opptil 400 millioner før industritomter blir byggeklare, ifølge en prosjektplan Verdal kommune har lagt frem nå i 2020.

Spørsmålet om vern går til Stortinget

I 2015 er NOF endelig ferdig med å sammenstille enorme mengder fugleregisteringer fra Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Resultatet er rapporten Important Bird and Biodiversity Areas (IBA-er) i Norge, der vi beskriver og kartfester 97 områder som må bevares dersom fuglebestandene skal overleve inn i fremtiden. Ørin er et slikt område. Dette er indrefileten av norsk natur, og en gavepakke til regjeringen når de skal oppfylle kravene Biomangfoldkonvensjonen (CBD) setter. I 2016 kommer da også stortingsmeldingen Natur for livet (naturmangfoldsmeldingen), som en oppfølging av Norges forpliktelser under konvensjonen. Meldingen tar opp behovet for mer vern av norsk natur, og man påpeker at vern der det finnes mange truede arter på samme areal er spesielt gunstig og ønskelig. IBA-ene passer med andre ord perfekt inn i et slikt vernearbeid, noe NOF også klarer å overbevise Stortinget om. Energi- og miljøkomiteen har følgende merknader under behandlingen av naturmangfoldmeldingen:

«Komiteen har også merket seg at flere av våre verneområder er for små til å ivareta verneverdiene, og er derfor positiv til at regjeringen vil utvide eksisterende verneområder for å ivareta økologiske nettverk og øke robustheten mot klimaendringer. Komiteen imøteser at det gjennomføres fylkesvise prosesser for suppleringsvern – for å dekke opp manglene i dagens verneområder, og at Ramsarområder og IBA-områder (Important Bird and Biodiversity Areas) prioriteres.»

Klima- og miljødepartementet svikter

Prioriteres altså! Selv om mange IBA-er i Norge er vernet, finnes det mange som ikke er det. Dette burde bety at Ørin nord kunne bli innlemmet i en utvidelse av det eksisterende Ramsar-området. Området «krysset» jo av i begge boksene politikerne mente skulle prioriteres. Men det skjer aldri noen prioritering av IBA-er i prosessene som følger, i det såkalte fylkesvise suppleringsvernet. NOF spør både klima- og miljøminister Elvestuen, og senere hans arvtaker Rotevatn, om hvorfor. Også ansikt til ansikt. Men ingen gir gode nok svar, eller innrømmer at det ikke er å anse som viktig nok å verne Norges viktigste naturområder. Imidlertid er det nærliggende å tro at man ikke vil ta inn over seg at naturverdiene ligger der de ligger, også når de er i konflikt med andre interesser. Vernet natur kan fort bli et ulekkert hår i suppa. Hvordan naturreservat etter naturreservat, opprettet for å beskytte naturarven i all fremtid, har måttet gi tapt for store veiprosjekt de siste tiårene, illustrerer dette godt. Inngrep er gjennomført, eller er under planlegging, i bl.a. Nordre Tyrifjorden i Buskerud, Åkersvika i Hedmark og Lågendeltaet i Oppland.

I Norge er det ikke flertall for å redde verden i 2020

Noen av IBA-ene bør relativt enkelt la seg verne, dersom viljen er der. Andre områder vil gi mer motstand – og koste penger. I en glimrende artikkel her i Pan, beskriver Naturvernforbundet hvordan det viktigste virkemiddelet for å redde verden fra klima- og naturkrisa blir avspist med småpenger. Mens gigantsummer bevilges til motorveier og naturnedbygging, er kun tre millioner kroner avsatt til å kartlegge og vurdere potensielle nye verneområder. Når staten ikke har penger å tilby Verdal kommune og alle andre kommuner som ser potensialet for inntekter av å ødelegge natur, uavhengig av naturverdiene, sitter naturen igjen med dårlige kort. Naturvern skal helst være gratis og frivillig. En million arter er truet av utryddelse globalt, ødelagt natur spiser allerede opp 10 % av verdensøkonomien og påvirker livene til 3,2 milliarder mennesker, ifølge Naturpanelet IPBES. Men det angår liksom ikke oss, eller vår «regnskog». I Norge er det ikke flertall for å redde verden i 2020, og ingen bør være overrasket over at vi ikke nådde de målene vi hadde satt oss for naturvernarbeidet i årene fra 2010 til 2020.

Et bredt spekter av naturvernorganisasjoner engasjerer seg

I slutten av november 2020 sender NOF, NOF avd. Trøndelag, Sabima, Naturvernforbundet, Naturvernforbundet i Trøndelag, Norges jeger- og fiskeforbund (NJFF) i både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, Norske Lakseelver og Redd Villaksen et felles brev til Verdal kommune og Trondheim Havn IKS. Trondheim Havn IKS er et interkommunalt selskap, eid av 13 kommuner i trøndelagsregionen. En intensjonsavtale mellom de to aktørene er opprettet for å virkeliggjøre industriprosjektet Ørin Nord. At storstilte utvidelser av E6, med nye tunneler og påfølgende overskuddsmasser, også må også dumpes et sted, bekymrer de fleste naturvenner. Fjæreområder og elvedeltaer landet rundt er populære steder for slikt, selv i våre dager.

I brevet argumenterer vi for at også Ramsar-området i elvedeltaet blir skadelidende. Ørin Nord er viktig for næringssøk for mange arter som besøker området. I timene rundt flo sjø er det ikke noen alternative områder for flere arter. For fuglene betyr det at de mister muligheten til næringssøk ved Ørin i mange av døgnets timer når tidevannet er høyt. Dette vil redusere Ørins verdi for fuglene som benytter seg av hele deltaet. Det er opp mot tre meter forskjell på flo og fjære i Trondheimsfjorden, og fuglene er derfor helt avhengige av store områder for å kunne raste og søke næring gjennom dagen. Fiskeforekomster som bestander av brisling og sjøørret vil bli skadelidende i denne nasjonale lakseelva når størrelsen på matfatet krymper dramatisk. Deltaer som er oppført som truet (sårbar) på rødlista for naturtyper.

Helhetlig forvaltning av Indre Trondheimsfjorden mangler

Ørin er det største av til sammen 10 fjæreområdet som inngår i IBA-et i Indre Trondheimsfjorden, men er ikke den eneste fjæra under press. Ved Hotran i Levanger truer Norske Skog og Levanger kommunen med å fylle igjen hele elvedeltaet for å anlegge mer industri, og mye er allerede tatt. Hotranosen består av selve elveutløpet og mudderfjærer rike på smådyr som gir næring til mange ulike fuglearter. Reguleringsplanen ble vedtatt for nesten 20 år siden.

Våtmarksområdene rundt Trondheimsfjorden er under voldsomt press, og har vært det over lang tid. En oversikt viser at rundt 1/3 av de marine våtmarkene (elvedeltaer og mudderfjærer) i Trondheimsfjorden allerede er utbygd og ødelagt. Elvedeltaenes tilstand påvirker hele fjordsystemet, men en helhetlig forvaltning mangler. Isteden ser hver kommune på sin fjære og sine deltaer, og tar et jafs her og der.

Vannforskriften og krav til oppdaterte konsekvensutredninger er blant kravene som bør kunne redde naturarven før det er for sent. Men da må både Fylkesmannen, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet på banen, slik at nasjonale mål om å stanse naturtapene blir realisert. Vi og våre samarbeidspartnere vil ikke la noen mulige grep stå uprøvd, inkludert en klage til Ramsar-sekretariatet. Presset mot Verdal kommune øker. Denne saken skal vi vinne! Planene om industri må stanses, og Ørin nord innlemmes i Ramsarområdet.

Kanskje blir det flertall for å redde verden allerede i 2021?