Naturens helbredende kraft

I sommer publiserer vi godbiter fra arkivet. Denne artikkelen ble først publisert 8. desember 2019.

– Jo lenger turen varer, desto mer helbredelse skjer, sier geologen Peter Winn, som har ledet ekspedisjoner langs Colorado River i Grand Canyon siden 1960-tallet.
– Nesten alle helbredes.

De mest drastiske endringene han har sett, var hos skadede militærveteraner som deltok på 16-dager lange kajakkturer, organisert av gruppen Team River Runner.
– En militær kommunikasjonsekspert var kommet hjem fra Irak full av granatsplinter. Han hadde mistet evnen til å forstå selv enkel matematikk, og sa ikke stort annet enn «Fuck you». På slutten av turen holdt han en lang og velformulert tale til ære for både landskapet og kameratene på båten.
– Senere skrev kona for å takke mannskapet og elven for at hun fikk mannen sin tilbake.

En annen Team River Runner-veteran, tidligere helikoptermekaniker og annenpilot i Irak, hadde en granatsplint i hjernen som ikke kunne fjernes, og hadde selvmordstanker da hun kom til elven.
– Hun hadde vært ut og inn av sykehus og behandling i tre år, sier Winn.
– Hun ville ikke padle kajakk, så jeg lærte henne å ro rafting-flåten min. Hun kom seg gjennom alle stryk uten å velte, så dro hun hjem og begynte med konkurransesykling. Hun vant nettopp et stort kvinnerenn i Europa.

Jeg var også selv elveguide, i Grand Canyon på 1970- og 80-tallet. Jeg så de enorme forandringene som skjedde på 14-dagers turene vi arrangerte. Til rafting-flåtene våre hos Lees Ferry i Arizona, kom deltagerne for å flykte fra frister, ansvar og overveldende mengder av telefonbeskjeder og (på den tiden) fulle hyller med innkommende post. I løpet av noen få dager glemte de det hektiske hverdagslivet, mens de padlet gjennom legendariske, skummende vannmasser og besøkte skjulte grotter og fossefall.

– Etter tre dager kunne passasjerene og mannskapet virkelig være på elven, husker Louise Teal, forfatter og Colorado River guide.
– Folk helbredes ikke bare rent fysisk, noen ganger forandrer de livet: De begynner i ny jobb eller sier opp, gifter seg eller skilles, eller de bestemmer seg for selv å bli elveguider.

Teal og jeg hadde begge vært passasjerer før vi begynte som guider. – Fordi vi opplevde elven som så vakker og intens, et fullt ut tilfredsstillende sted å være, som hun sier. Med sine sjelsomveltende solnedganger, fascinerende fjellvegger og elven i evig flyt, utgjør Grand Canyon de beste omgivelsene for rekreasjon. Guidene vet at de bare må få passasjerene til å komme til elven, vinne deres tillit og ta dem med dypt inn i det Teal kaller de «zillioner-av-år-gamle-fjellene». – Deretter går det av seg selv, sier hun.

Elveguider vet nok at naturen virker forvandlende på menneskets kropp og psyke; men hvordan slike dyptgripende endringer skjer, er ikke ennå allment kjent og forstått. Hvordan naturen helbreder oss hadde vært lite undersøkt før i 1982, da Tomohide Akiyama, som var sekretær for Forest Agency i Japan, skapte begrepet shinrin-yoku ('skogsbading') om det å dra til skogs for å fornye kropp og sjel og motvirke livsstilsrelaterte helseplager.

Dette var allerede en eldgammel tradisjon i Japan, men da det ble begrepsfestet, kom samtidig anbefalinger for hvordan man best kunne praktisere: man bør gå, sitte, betrakte, og gjøre øvelser blant trærne; spise velbalanserte økologiske måltider laget av kortreist mat; og – hvis man har tilgang til det – bade i varme kilder. Alle fem sanser bør engasjeres, særlig om et sted ønsker å sertifiseres blant Japans offisielle skogsterapibaser. Disse er veldrevne og godt forankret i lokalsamfunnene, og skal kunne vise til fysiologisk virkning av skogsoppholdet, som redusert nivå av stresshormonet kortisol.

Da Akiyama anbefalte skogsbading for mange år siden, kjente han til den sovjetiske forskeren Boris P. Tokins banebrytende studier fra 1920- og 30-årene, av pythoncider, kraftig stimulerende essensielle oljer. Oljene er flyktige aromatiske forbindelser som utsondres fra bartrær og noen andre planter. Disse har flere helsefremmende virkninger, blant annet reduserer de blodtrykket og styrker immunforsvaret.

De senere årene har en rekke andre sammenhenger blitt oppdaget, faktisk opp til 21 mulige veier til bedre helse, ifølge forskere ved University of Illinois i Urbana-Champaign, i en artikkel publisert i Frontiers in Psychology (1). Blant de mest virksomme elementene som er blitt identifisert, er det særlig verd å merke seg sterkt lys og negativt ladede ioner som finnes i luft (2) (oksygenatomer ladet med et ekstra elektron), disse er kjent for å lette depresjon; bare det å se natur styrker det autonome nervesystemets kontroll av hjerterytmen og blodtrykket (3); og til og med bare det å høre lydene i naturen, hjelper oss med å komme oss etter å ha hatt et forhøyet stressnivå (4).

Blodprøver avdekket et høyere nivå av en rekke beskyttende fysiologiske faktorer etter en tur i skogen, men ikke etter en tur i urbane omgivelser. Blant disse hormonene og molekylene fant et forskerteam ved Nippon Medical School i Japan dehydroepiandrosteron som bidrar til å beskytte mot hjertesykdommer, overvekt og diabetes, og adiponectin, som beskytter mot aterosklerose, altså åreforkalkning (5). I andre studier fant teamet økte nivåer av immunsystemets NK-celler (fra engelsk: natural killer cells, o.a.) som er kjent for å motvirke kreft og virus (6). På samme tid kunne kinesisk forskning vise at folk som gikk tur i naturen hadde reduserte nivåer av inflammatoriske cytokiner i blodet, en risikofaktor for immunsykdom (7), mens forskning fra Hokkaido University School of Medicine i Japan fant at shinrin-yoku senket blodsukkernivået (8). Høyt blodsukkernivå er assosiert med overvekt og diabetes.

Studier viste at bare etter tre dager og to netter i skogsmiljø forsterkes funksjoner i immunforsvaret som fremmer velvære, i opptil syv dager. Å tilbringe samme mengde tid i bebygde strøk har ingen tilsvarende effekt. Reaksjonene inkluderer en tiltagende ærefrykt, større grad av avslapning, bedret konsentrasjonsevne og forsterket vitalitet. De helsemessige resultatene er forbløffende: styrket immunforsvar, noe som innebærer redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, migrene og angst, for å nevne noe. Frances Ming Kuo, hovedforfatteren av studien ved University of Illinois, skriver: «Den kumulative effekten kan bli ganske stor selv om mange av de enkelte metodene og praksisene i seg selv bare bidrar med mindre effekt».

Mange av de vitenskapelige bevisene på naturens fordelaktive effekter er hentet fra studier av mennesker som praktiserer shinrin-yoku.
– Utenom urban natur har det meste av fagfellevurdert vitenskapelig forskning blitt gjort på skoger i nordlige deler av verden, med moderate temperaturer (eng. temperate forests o.a.), sier Kathleen Wolf ved University of Washington, College of the Environment.
– Vi vet fra forskningen at folk reagerer veldig positiv på vann, det være seg en fontene i en terapihage, en elv eller et kystmiljø. Vi vet mindre om respons på tropiske miljøer eller ørkenmiljøer. Og vi vet at vi ikke nødvendigvis behøver en naturlig stedegen natur – prydnatur, frisert natur eller til og med kunstig konstruert natur kan ha effekt.

Det vi vet er at vi føler oss vel der ute, en fornemmelse som i høyeste grad støttes av vitenskapen.

– Elveturer er så populære nå at det er mange år siden jeg har klart å få tillatelse», sier Mike Finzel, en tidligere guide. Etterspørselen etter det som på 1950- og 60-tallet begynte som en sær villmarksopplevelse, har siden vokst til det nivået at de som ønsker å dra på elve-rekreasjonstur i USA nå konkurrerer om en begrenset kvote tillatelser. Tillatelser for privatkunder administreres av byråer, gjennom sterkt konkurransepregete nettbaserte lotterier. På samme vis øker shinrin-yoku, som tidligere bare var kjent under dette navnet i Japan, i popularitet i Vesten. Kurs for sertifiserte guider, som nå gis over hele verden, blir raskt fullbooket til tross for høye sertifiserings- og medlemskapspriser.

Hva er drivkraften bak vår trang til å gå dypt inn i naturen og la oss omslutte av den? Susan Karle, sertifisert skogsterapi-guide og erfaren ekteskaps- og familieterapeut, sier:
– Naturen var viktig for meg da jeg vokste opp, og nå oppsøker jeg den igjen, på bakgrunn av de tunge temaene i arbeidet med ofre for traumatiske hendelser og overgrep. Hun oppdaget at simpelthen det å sitte en stund hver dag under et gigantisk eiketre i hagen, hjalp henne med å bygge opp motstandskraft.
– For noen år siden fulgte jeg for første gang en guidet naturvandring og syntes virkningen var så kraftfull at jeg to uker senere meldte meg på det fem dager lange kurset for å bli sertifisert guide for skogsvandringsterapi i shinrin-yoku-stil.

Nå om dagen begynner Karles turer i en skyggefull eng, der man sitter i sirkel og deler tanker. Noen deltakere sier at de håper å kunne finne tilbake til den frie og glade følelsen ved å være utendørs som de opplevde som barn. Andre sier at de har følt seg stresset og bare trenger litt tid borte fra alt ansvar. Karle kan foreslå for dem å velge steiner som skal bære bekymringene deres den dagen, for så å kaste dem i en bekk i nærheten. Å velge, for så å kaste bekymringsstein er bare en av bokstavelig talt hundrevis av teknikker vi har testet, sier Amos Clifford, grunnlegger og direktør for Association of Nature and Forest Therapy Guides and Programs, der Karle fikk sin opplæring.
– Vi har beholdt omkring 40 teknikker, som fungerer veldig bra.

– Folk er uten videre villige til å prøve shinrin-yoku på grunn av den solide forskningen som ligger bak, påpeker Karle. En av kundene hennes hadde blitt traumatisert av et dødsfall i familien, noe som førte til en knusende følelse av isolasjon og depresjon.
– Hun trodde hun ville komme til å trenge årevis med terapi. Med shinrin-yoku gjenfant hun kontakten med en følelse av håp og noe godt, som hadde gått tapt for henne. Å være i naturen med en gruppe hun hadde tillit til, bidro til å fremskynde prosessen, så hun kunne avslutte terapien på under ett år. Da hun sa at hun følte at hun var helbredet, sa jeg: «Ja, det tror jeg du er», forteller Karle.

I sin essens underkjenner reseptbelagte medikamenter, med sine spesifikke doseringer og intervaller mellom inntak, nøkkelrollen som naturen har hatt i hele vår evolusjonshistorie. Noen kaller shinrin-yoku en slags treningstrend, en motvekt til vår moderne teknologibesettelse, en time-out der vi legger bort våre digitale dingser og tar den gode gamle «naturkuren». Følelsen av at natur er noe utenfor oss selv forekommer fremdeles mest i Vesten, østlige midfulness-praksiser og meditative tradisjoner stemmer bedre overens med menneskets enhet med naturen.

Det er en evolusjonær komponent i denne enheten.
– Ikke bare var vi en del av naturen mens vi utviklet oss, vi var avhengige av den. Vi måtte stole på sansene, intuisjonen og refleksene våre for å finne mat, vann, husly – de helt grunnleggende tingene. Vi jaktet eller dyrket maten og bar den tilbake til flokken, sier Wolf.

Vi har utviklet mikrobiologi på huden og i tarmene – mikrobiomet vårt – som er viktig for helse og velvære, til og med for vår mentale funksjon. For eksempel viser studier med mus at bakterien Mycobacterium vaccae, som florerer i skogkledde og fjellrike områder, styrker immunforsvaret innenfra. Det finnes en hypotese om at eksponering for denne bakterien kan bidra til å forebygge alvorlig depresjon, selvmordstanker og kronisk immunsvikt. I tillegg har opphold i natur med et stort biologisk mangfold vist seg å bidra til å opprettholde et sunt mikrobiom av essensielle hud- og tarmbakterier.
– Forskere har etter hvert begynt å mistenke at barn som ikke er tilstrekkelig mye i naturen i tidlig alder, ikke utvikler et velfungerende immunforsvar som kan beskytte dem når de blir eldre, sier Wolf.
– Opphold i naturen innebærer å ta til seg de stoffene som danner et sunt, blomstrende mikrobiom. Noen av byene våre er så sterile, uten parker og trær, at de mangler naturens vaksine og svekker utviklingen av barnas immunforsvar.Men selv i byene kan vi gjøre noe: Der frittvoksende naturlige grøntomoråder ikke er tilgjengelig, er faktisk også prydnatur og designet natur temmelig effektivt. Til og med nødvendige nyttesystemer som vanninfrastruktur, laget for å håndtere nedbør og smeltevann og unngå oversvømmelse, kan utformes for også å ha helbredende virkning. Se for deg et system for smeltevann som samtidig fungerer som et naturlig habitat: komplett med rennende vann, vegetasjon, mikrober og biologisk mangfold, alt sammen utformet for å fremme menneskets velvære. Når villmarkens elver er langt unna, kan vi rusle ved et vannbehandlingsanlegg, designet som en liten park med innslag av natur, som virker helbredende på vår helse.Guidene på Colorado River vet at naturen forbedrer vårt fysiske og mentale liv.
– Jeg har sett på meg selv som en del av naturen i flere tiår, ikke atskilt fra den eller «over» den. For mange år siden fordypet jeg meg i Zen-buddhisme og lærte å meditere. Så fant jeg ut at bare det å oppholde seg ved avsidesliggende elver hadde samme effekt som meditasjon – her er det ikke noe stress, avslutter Winn.

Teksten er først publisert hos aeon.com 6.9.2017