I dag, 7. januar, samles næringslivet til NHOs årskonferanse, en konferanse som setter retning for mange næringslivsledere. Rammen i år er ikke overdådig servering og sceneshow, men digitale presentasjoner med deltakere på hjemmekontor. For ett år siden ville vi sagt det var umulig, nå er det blitt den nye normen. Det viser at både enkeltpersoner og næringslivet er endringsdyktige – når vi må.
Om skribentene
Silje Ask Lundberg er leder i Naturvernforbundet.
Anne Guri Solem er kampanjeleder i Naturvernforbundet.
Det er ikke bare koronaviruset vi må innrette oss etter. Klima- og naturkrisa er minst like ødeleggende, men konsekvensene oppleves å ligge litt lengre unna – i tid og geografi. Konsekvensene av vår måte å drive næringsvirksomhet og vårt forbruk har en inkubasjonstid som er lengre enn korona, sjøl om vi allerede i dag ser flere av konsekvensene. For å virkelig se omfanget av natur og klimakrisa må vi løfte blikket, og ikke minst må vi handle.
«Grønn omstilling» kan bli ett av årets moteord i næringslivet – et ord mange bruker, men som raskt tømmes for innhold. Faren for «grønnvasking» er overhengende. Grønnvasking oppstår når bedrifter og statsråder blir mer opptatt av å finne en grønn symbolsak, en sak som de kan profilere seg på, men som ikke bidrar til reell forbedring. Det er krevende å finne de gode løsningene, men tiden er overmoden for endring. Næringslivet står overfor mange utfordringer, men krisetider gir også mulighet til å gjøre store endringer.
Noen av FNs bærekraftsmål er mer grunnleggende enn andre. Å ivareta vann, land og luft er en forutsetning for alt liv – også våre moderne liv. Derfor er vi helt avhengig av en reell omstilling, som tar hensyn til nettopp jordas tåleevne. Dagens forretningsmodeller er ikke i tråd med bæreevnen til planeten vår, og i stedet for å sikre forlengelse av levetid, reparasjon, gjenbruk og resirkulering, er det i stor grad basert på bruk og kast.
I samtlige sektorer sløses det gjennom alle ledd. Dette gjelder klær, møbler, bygningsmateriell, elektronikk, leker – ja det er så utbredt at det er vanskelig å finne en verdikjede som ikke er preget av avfallsproduksjon og overbelastning. En rapport fra Circular Economy viste at norsk økonomi kun er 2,4 % sirkulær. Dette må endres.
Å flytte vindkraftanlegg, gruvedrift og oppdrett til havs løser ikke de reelle problemene.
Dagens verdikjeder er optimalisert for å være arbeidseffektive. Nå må industri og handel tilpasses hva kloden tåler av uttak av nye ressurser. Vår løsning på utarmede ressurser har vært å flytte belastningen til nye områder. Når vi så ser at det begynner å bli tomt for ressursene på landoverflata, ser det ut til at løsninga fra både politikere og næringsliv er å flytte til havs. Men, å flytte vindkraftanlegg, gruvedrift og oppdrett til havs løser ikke de reelle problemene. De kan derimot skape nye og ukjente problemer og er ikke nødvendigvis en langsiktig løsning.
Nå må næringslivet løfte blikket langt nok til å se de virkelige bærekraftige løsningene. De kommer ikke til å være enkle og de kan være smertefulle. Men året vi har vært gjennom har vist at kriser kan gi kreativitet og initiativ. Velgernes natur- og klimaengasjement er voksende, og løsningene på natur- og klimakrisen vil være det viktigste for både næringsliv og politikere fremover. Naturvernforbundet ønsker godt nyttår og inviterer til kunnskapsbasert diskusjon om løsningene framover.