La koronakroner bli kur for natur

Egentlig visste vi at en pandemi ville komme. De fleste av oss klarte likevel ikke å forestille oss det enorme omfanget, og hvordan pandemien skulle påvirke samfunn, hverdag og økonomi. Men virusets herjinger er heldigvis forbigående.

Tenk deg derimot en krise som langt overgår virusutbruddet i vedvarende negativ effekt på velferd, økonomi og helse. En naturkrise vil være slik, og vi vet at den også er underveis. Naturkrisen kommer til å skylle inn over oss om vi ikke tar vare på naturen, artenes levesteder og det biologiske mangfoldet.

Jeg arbeider for å bevare det biologiske mangfoldet i Norge. I Sabima forteller vi om hvor uendelig verdifull naturen er, og hvorfor vi er tjent med å ta vare på den. Stadig flere lytter. Folket krever grønt og naturvennlig. Vi brøler for klima og summer for humler. Vi merker en mentalitetsendring hos mange. Fjorårets lansering av Naturpanelets rapport endret virkelighetsforståelsen til dem som tok rapportens innhold inn over seg.

Koronakrisen har også endret virkelighetsforståelsen vår. Den gjør det mulig for oss å erkjenne at store kriser kan ramme selv i Norge. Og den gir en knallhard realitetsorientering i en av konsekvensene av at vi ødelegger natur.

Den største trusselen mot arter, er at vi ødelegger levestedene deres. Vi bygger ned bit for bit og det påvirker både arter og oss. Koronaviruset skal ha kommet fra det lille skjelldyret «pangolinen», en truet art både fordi vi ødelegger naturen den bor i og fordi vi jakter den. Ville dyr har virus de lever greit med, men som vi kanskje ikke tåler.

Naturen kan ikke komme sist, som kakepynt.

Naturen er grunnlaget for vår sivilisasjon. Vi når ingen bærekraftsmål, om vi ikke tar vare på naturen. Se på naturen som nederste del av bryllupskaka, som pålene under byen på vannet, som fundamentet i en steinmur. Naturen kan ikke komme sist, som kakepynt. God forvaltning av naturkapitalen må ligge til grunn når vi tar avgjørelser.

Men må vi ta hensyn til naturen nå? Vi er jo midt i en krise!

Den uken statsministeren sendte oss hjem, hadde vi sendt en kronikk til VG. Vi bad Erna bruke den nært forestående budsjettkonferansen til å ta en grundig vårrengjøring – for i regjeringens skuffer ligger nedstøva løfter til naturen som trenger penger for å bli til handling. Løfter om å verne, restaurere, prioritere og kartlegge natur. Budsjettkonferansen ble gjennomført, uten kronikk i VG og med en helt annen stemning i landet.

Vi deltar alle i en nødvendig dugnad for å stanse koronakrisen. Og vi omstiller oss. I Sabima og andre miljøorganisasjoner studerer vi nå krisepakker fra hjemmekontorene. Sammen har vi foreslått tiltak som kan sikre at myndighetenes koronapakker bidrar til å løse to dyptgripende, langvarige og allerede pågående kriser – naturkrisen og klimakrisen.

Koronaepidemien gir oss mulighet til å velge en ny, miljøvennlig retning – i tråd med kunnskap om krisene som vil komme om vi ikke gjør nettopp det: endrer retning. Koronakrisepakkene har til nå kostet 310 milliarder kroner. Gjennom til sammenligning rimelige natur- og klimavennlige tiltak, som samtidig sysselsetter, kan koronakroner bli en kur for natur:

• All natur ligger i en kommune. 90 millioner kroner i en søknadsbasert ordning vil styrke kommunenes kompetanse og kapasitet på miljø.
• Myra er levested for mange arter, og lagrer karbon. Bruker vi 20 millioner mer på å restaurere myr og våtmark, gir vi superkreftene tilbake til noen av myrene vi har ødelagt. I tillegg settes entreprenører over hele landet i sving.
• Ved å øke med 45 millioner kroner til å restaurere bekker og elver, vil vi sysselsette mange entreprenører, ingeniører og andre eksperter. Gevinsten er enda større for mennesker, planter og dyr som elsker vann i elva og alle økosystemtjenestene levende vassdrag leverer.
• Invasjon av fremmede arter er en stor trussel mot naturmangfoldet. Kommuner og private står i kø med prosjekter som vil bekjempe og fjerne invasjonene. Med 32 millioner kroner ekstra kan Miljødirektoratet realisere planene.

Så må vi samtidig påpeke at kortsiktige krisetiltak som ødelegger for framtida, som å gjøre det billigere å forurense og å bygge nye motorveier, ikke hører noe sted hjemme. Koronakrisepakkene må jobbe for naturen, samtidig som de gir arbeidsplasser. De skal ikke tygge blåklokker om til asfalt. De skal åpne bekkefar og gi myra tilbake sine superkrefter.

De som styrer landet har ikke oppfylt verken egne løfter, Stortingets bestillinger eller internasjonale forpliktelser.

Tilbake til den dagen da jeg stod på T-banen for siste gang på lenge, med PC-skjermen under armen og en kronikk i tankene. Vi hadde skrevet om våre internasjonale forpliktelser for biologisk mangfold, om «Natur for livet» – en stortingsmelding full av gode løsninger for naturen. Vi skrev at minister etter minister har snakket om hvor viktig det er å ta vare på naturen. Vi skrev at ordene, intensjonene, til og med mange av vedtakene er på plass. Og til slutt skrev vi at regjeringen har feilet naturen i en tid hvor verdens forskere varsler naturkrise. De som styrer landet har ikke oppfylt verken egne løfter, Stortingets bestillinger eller internasjonale forpliktelser. Budsjettet for 2021 må bli et budsjett for naturen, skrev vi.

Det er særdeles uklokt og fryktelig dyrt å ødelegge natur. Summene som kan investeres i naturen er ubetydelige om man ser på hvilke gratistjenester naturen gir oss. Vi forventer at regjering og Storting tar hensyn til naturen også i krise. De har nå alle brikkene for å få det til. De har forskernes tydelige rapport, handlingsrommet til å investere, ledig arbeidskraft og listen over konkrete tiltak. Og ny innsikt i at kriser faktisk når oss. Dere som leder landet, må gå modig foran. Vi forstår alvoret. Vi vil at dere gjør de grønne løsningene mulige.