headerbilde
headerbilde

La elvene våre leve!

Presset på utbygging av mer vannkraft øker. Motstand mot vindkraft på land bidrar, og noen vil til og med gå løs på vassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging.

16.04.2021 / Maren Esmark og Christian Steel Echo Wang / Unsplash

Dette er ikke noe nytt. Kampen for å ta vare på den norske vassdragsnaturen vår med mektige fosser og frie elver har preget norsk miljøvernhistorie i hundre år. Heldigvis er mange vassdrag vernet, men 7 av de 10 høyeste fossene er lagt i rør og mer enn to tredeler av de større elvene våre er regulert.

Fremskrittspartiets forslag om å oppheve vernet av vassdragene, som Stortinget tidligere har vernet, fikk heldigvis bare støtte fra Senterpartiet. De andre partiene på Stortinget skal ha ros for å avvise forslaget. Men dette viser at det etter stortingsvalget uansett vil være partier med i regjering som ikke vil beskytte arvesølvet i norsk natur, nemlig våre mest kjære fosser og elver.

Christian Steel og Maren Esmark mtime20201213160908

Om skribentene

Maren Esmark er generalsekretær i Naturvernforbundet og Christian Steel er daglig leder i Sabima.

Den som rusler gjennom vill og vakker natur for eksempel i Junkerdalen naturreservat, tenker neppe at dette vernet, det skulle vi jammen ha oppheva for å få bygd noen flere hytter med badestamp og planerte tomter. Du sitter ikke på hjemmekontoret og drømmer deg bort til rørgater, demninger og tørrlagte elveleier.

Dette viser at det etter stortingsvalget uansett vil være partier med i regjering som ikke vil beskytte arvesølvet i norsk natur.

For over hundre år siden var det planer om kraftutbygging i Sjoa og Gjende. Botanikeren Hanna Resvold-Holmsen skrev i Turistforeningens årbok i 1917: "Det fòr som en skræk i meg ved det eventyrlige syn – en skræk for at industriens lange knoklede arm skulle strekke seg herind mellom fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne vand". Dette stoppet planene, og Sjoa og Gjende ble varig vernet i den første verneplanen for vassdrag i 1973. Hvem drømmer om å bygge ut Sjoa og demme opp Gjende i dag?

Verden står over for to kjempestore menneskeskapte utfordringer: Trusselen fra skadelige klimaendringer og tap av naturmangfold med de livsunderstøttende økosystemene. Vi må møte begge disse utfordringene på en klok måte. Synnøve Kvamme, kjent fra aksjonen mot monstermastene på Vestlandet, skrev en artikkel i Pan i sommer der hun sier at å velge mellom natur og klima er som å velge mellom hjerte og lunger. Vi trenger begge deler.

Derfor er det ingen god løsning verken å bygge vindkraftanlegg der de gir store naturinngrep eller bygge ut de gjenværende urørte vassdragene våre.

Norge har en unik natur. Kombinasjonen av høye fjell og masse nedbør har gitt oss bekker, elver og fosser i verdensklasse. De gjenværende urørte vassdragene bør spares av hensyn til framtidige generasjoners naturopplevelse.

Utbygging av vannkraft endrer livsmiljøet til fisk og andre vannlevende organismer og innebærer betydelige arealinngrep som selve kraftanlegget, transformatorstasjoner og andre bygninger, veier, demninger og linjenett. Store og gjennomgående endringer i livsmiljøene gjør at en rekke naturtyper og arter rammes hardt av de mange vannkraftutbyggingene som allerede er foretatt.

I år er det 50 år siden Mardøla-aksjonen. Mardalsfossene ble bygd ut, men aksjonen åpnet manges øyne for betydningen av å ta vare på våre fosser og elver. Mardøla-aksjonen banet også veien for Alta-aksjonen. Nå er det vår generasjon som må stå vakt om den storslåtte naturen vi har igjen.