Grønne tak har vært i vinden en stund. Drivkraften bak dette er ofte gamle vann- og avløps-systemer som ikke er tilpasset klimaendringene. Med økt nedbør og styrtregn i framtiden, har dagens avløpssystemer ikke kapasitet til å lede bort intense mengder regnvann innen kort tid. Konsekvensen kan være en ansamling av overvann og oversvømmelser i byområder med mange tette flater. Dette ble godt synlig i Oslo i fjor sommer, da gatene flommet over under styrtregn i juni og august. Grønne tak tar opp en del av regnvannet og kan bidra til å avlaste avløpsnettene, spesielt under korte, intense regnhendelser. I tillegg kan grønne tak løfte det biologiske mangfoldet i byer.
Om skribenten
Daniela Fuchs er biolog og fotograf med bakgrunn som økologisk fagperson innen grønne tak for Bergknapp AS og for ByBi birøkterlag (blant annet pollinatorvennlig tilrettelegging i byrom, seminarer m.m.)
Truet natur på byenes takflater
Verdifull natur må ofte vike for eiendomsutbygging eller samferdselsprosjekter. Samtidig ser man en ny trend med å etablere sårbar og truet natur på byens takflater. Biotop-tak er grønne tak med en høyere jordoppbygging enn klassiske sedum-tak (tak med lavvokste bergknapparter), og her kan et større mangfold av planter vokse. Biotop-tak legger også til rette for insekter ved at det settes opp insekthotell eller at det lages egnete leveområder for småkryp. Prosjektet Vega Scene i Oslo sentrum blir ofte trukket fram som et strålende eksempel for sitt fokus på byøkologi og bærekraft. Biotop-taket på kulturbygget var blant de første takene i Norge som satte naturmangfold på agendaen på ordentlig. Her vokser det rundt 20 forskjellige plantearter som skal gjenspeile verdifull vegetasjon rundt Oslofjorden. En innovativ lettjord gjør det mulig å skape et variert leveområde for planter og insekter uten at det grønne taket blir altfor tungt. Slike tak etableres nå flere steder i Oslo.
| Tilleggshabitater
Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Hans Martin Hanslin, påpeker at disse konstruerte leveplassene ikke kan erstatte de naturlige leveområdene til hverken planter eller insekter.
– De må anses som tilleggshabitater hvor mat og boplasser kan være en ekstraressurs for forskjellige arter, sier Hanslin.
Elver, innsjøer og parker i byer fungerer som leveområder for mange arter, men er ofte atskilt fra hverandre. Det kan være vanskelig for en bie eller et annet insekt å komme seg fra en park til neste. Biotop-tak kan fungere som bindeledd for å knytte sammen de grønne lungene i urbane miljøer, forklarer Hanslin. I Oslo, for eksempel, har flere millioner kvadratmeter takareal potensial til å bidra med ressurser til dyr, planter og mennesker, anslår Bymiljøetaten i sin strategi for grønne tak og fasader.
| Manglende kunnskap om biotop-taks verdi
Prosjekter som Vega Scene er spennende fordi de framskaffer kunnskap om hvordan tørke-tålende planter og pollinerende insekter trives i byens høyder. Per i dag vet man lite om hvordan mer avanserte plante- og insektsamfunn utvikler seg på vind- og tørkeutsatte tak under ulikt norsk klima over tid. Hvilke plantearter vil overleve og hvilke vil utgå? Kommer enslige (solitære) bier til å ta i bruk de konstruerte leveområdene? Kan man skape ressurser for fugler? Hvor mye kan slike tak bidra til overvannshåndtering i byområder med mange tette flater? Forskere fra NIBIO og Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) overvåker taket til Vega Scene for å finne svar på disse ubesvarte spørsmålene.
Overkomme barrierer
Med biotoptaket på Vega Scene har eiendomsutvikler Urbanium Gruppen valgt en grønn, men også en dyr løsning.
– Eiendomsselskaper styres, naturligvis, etter tradisjonelle lønnsomhetsparametre, men eiendomsutviklere flest tar miljø på alvor og legger listen høyt, sier Andreas Pay, daglig leder i Urbanium, og forteller at å bygge et slikt tak ikke er dyrt, men å utvikle det har vært ekstremt kostbart.
– Barrieren for å få til flere slike prosjekter som Vega Scene, tenker jeg, er at eiendomsutvikling ikke har en naturlig kobling til forskning og utvikling. Jeg mener det er en krevende øvelse å ta på seg å innovere eiendomsutvikler-rollen. Den viktigste grunnen til suksess med vårt tak var en genuin interesse i å levere på det byøkologiske begrepet i reguleringsplanen for Hauskvartalet. Fokus på økologi skulle gjenspeiles på byggets utside. Dessuten erstatter vårt biotop-tak behovet for nedgravde overvannsbasseng som ofte er dyre å lage plass for og å etablere. I Urbanium er vi stolte over å ha bidratt til å sparke i gang en viktig endring for grønne tak. Økt fokus på FNs bærekraftsmål vil trolig endre tenkemåten rundt hvordan bygninger kan være en ressurs for naturen, sier Pay.
| Naturmangfold må står sentralt under planlegging og prosjektering
Ønsker man at et større antall arter permanent flytter inn i urbane miljøer, må naturmangfold være et sentralt tema i planarbeidet under utvikling av bolig- og næringsområder. Takene må utvikles i sammenheng med grøntområdene rundt og integreres i byens blågrønne infrastruktur.
I utforming av nye bygninger gir miljøsertifiseringer som BREEAM-NOR mulighet til å oppnå poeng for etablering av økologitiltak som for eksempel biotop-tak. Slike miljøsertifiseringer ser ut til å øke bevissthet rundt urban økologi, selv om jakten etter BREEAM-poeng ikke alltid gjenspeiler et glødende engasjement for biologisk mangfold. Likevel gir tilrettelegging for diverse dyre- og plantearter på tak mulighet til å fremskaffe mer kunnskap om hvordan de ulike artene trives på slike tak og være en veiviser for utforming av framtidens biotop-tak. - Det er uansett viktig at slik ny blågrønn infrastruktur faktisk bidrar til økologiske funksjoner og ikke bare blir en grønnvasking av nedbygging av natur, sier Hanslin.