Hvis teknologien er svaret, hva er da spørsmålet? Dette spør Dag Hareide i sin nye bok Mennesket og teknomaktene. Det første spørsmålet vil selvsagt være: Hvordan kan vi forenkle våre liv? Teknologien gjør det mulig for oss å bevege oss raskt rundt i hele verden, vi kan kommunisere med folk som befinner seg langt borte, og et stort antall arbeidsprosesser er overlatt til maskinene. For oss skribenter har forenklingene vært store, men jeg er usikker på om det har gjort tekstene bedre.
Fra å løse problemer til å tjene mest mulig penger
Hvordan kan vi gjøre all kunnskap tilgjengelig for alle, og hvordan kan alle mennesker enkelt dele tanker og opplevelser, var spørsmål som opptok gründerne av Google og Facebook. Men senere har andre stilt spørsmål om hvordan de kan bruke samme teknologi til å kontrollere og påvirke mennesker. Dag Hareide har interessante eksempler fra Kina hvor politiet har briller med innlagt ansiktsgjenkjenning, slik at de enkelt kan identifisere ettersøkte personer. I Kina er de i gang med forsøk hvor overvåkingen er så omfattende at myndighetene kan gi pluss eller minuspoeng for det de anser som passende oppførsel. Trekkes du i poeng, kan du miste retten til å fly eller reise med høyhastighetstog, eller miste tilgangen til bestemte jobber og skoler.
Internett kan brukes til å samle opposisjonelle, men også til å forfølge og straffe dem. Vi vet at russerne påvirket presidentvalget i USA i 2016 med milliardinvesteringer. I Myanmar ble Facebook brukt til å fremme angrep på rohingyaene, og også i Etiopia er konflikten drevet fram av Facebook-agitasjon. Vestlig terrorisme ville vi knapt sett uten disse mulighetene. Mylderet av ulik informasjon stiller store krav til vår kritiske tenkning. Det forsøkes med sensur, men dette kan også medføre problemer. Vi har allerede eksempler på at relevant kritikk blir avvist som konspirasjonsteorier.
Utgangspunktet for mange gründere er ofte å løse et teknisk problem, men de som lykkes kan fort bli opptatt av hvordan de kan sikre seg mest mulig makt, tjene mest mulig penger og betale minst mulig skatt. Algoritmene kartlegger våre interesser og forbruksmønster. Dette gjør at vi mottar tilpasset reklame, men personopplysninger selges videre med høy fortjeneste. Desto mer av såkalt smartteknologi vi innfører i hjemmet, desto mer kan det være at vi blottlegger vårt privatliv. Selv en robotdukke kan sende informasjon ut av huset. For markedsførerne er det nyttig å vite om vi lider av depresjon eller sliter med potensproblemer. Men teknologien kan også ta feil. Det er trist hvis du blir nektet en jobb fordi maskinen forvekslet deg med en annen.
Om skribenten
Arne Øgaard er adjunkt med realfag og ernæringsfysiolog. Han er i dag redaktør i Pengevirke og lærer på Moss Videregående Steinerskole.
En ny frigjøringskamp for oss som vil bo på Jorden
Amazon erobrer stadig større markeder med stadig flere varer, selv om de er beryktet for dårlige arbeidsforhold. Nå har de utviklet en teknologi som sender deg varen før du har bestilt. Maskinene kan kjenne oss bedre enn vi gjør selv.
I Norge har vi igjen åpnet for transportselskapet Uber. De frister bileiere til å være sin egen sjef og tjene gode penger. De etablerte taxisjåførene frykter at det vil undergrave et yrke med ordnede arbeidsforhold. Den norske høyreregjeringen lever i naiv tro på at konkurranse vil gi de beste løsningene. De vet neppe at Uber hadde et underskudd på 10 milliarder dollar da de gikk på børs i 2019. Bak ligger investorer fra Kina og Saudi-Arabia som har råd til å tape penger i mange år. De regner med at Uber på sikt vil seire i konkurransen slik at prisene kan heves.
For de militære er det ikke noen tvil om hvorfor det satses på teknologi. Hareide gir et innblikk i dette omfattende feltet. Vi kjenner dronekrig og raketter som søker opp helt spesielle mål. Men hva blir fremtiden? Genmodifiserte soldater styrt av en brikke i hjernen? Mye av den mest avanserte kreativiteten er engasjert i våpenutvikling.
Vi trenger ikke å knuse maskinene, men må finne ut av hvordan vi kan bruke dem og ikke de oss.
Vi mangler tilsvarende kreativitet som kan hjelpe oss til å utvikle fredelige omgangsformer, global solidaritet og en rettferdig og bærekraftig økonomi. Vi mangler et frodig kulturliv som kan inspirere oss til løsrivelse fra timene med passivt skjermkonsum. For å forhindre økende ensomhet og psykiske sykdommer, trenger vi mer tid med hverandre. Vi har i for liten grad klart å fylle den frigjorte tiden med noe virkelig meningsfylt. Facebook og lignende selskaper har som mål at vi skal tilbringe mest mulig tid ved en skjerm hver dag. Det var neppe spørsmålet da vi slapp løs den teknologiske utviklingen.
Vi er fanget i teknologenes grep, og trenger derfor en ny frigjøringskamp. Vi trenger ikke å knuse maskinene, men må finne ut av hvordan vi kan bruke dem og ikke de oss. Vi har utviklet selvlærende datamaskiner som kan slå Magnus Carlsen i sjakk, men den minste samfunnsendring i positiv retning må vi bidra med selv.
Vi kan ikke stole på hjelp fra de styrtrike og deres teknologi. De ser hvilken vei de har drevet samfunnet og planlegger å forlate en synkende klode. Amazons Jezz Bezoz vil bygge en egen by som svever fritt i rommet, mens Tesla-sjefen Elon Musk vil grunnlegge en koloni på mars.