Ingen mer Black Friday

Det er ganske ironisk at de i USA har Black Friday, med massive salg og forbrukerpress, dagen etter Thanks Giving som, utenom historien om kolonialiseringen av USA, handler om å være sammen med familie og venner, og være takknemlig for og finne glede i samvær og familie. Det er en selvmotsigelse uten like. I Norge har vi også fått Black Friday, men her har det blitt “Black Week”, og varer veldig lenge, med mindre ekstreme, men flere tilbud.

At ting havner på salg gjør at vi får et helt skrudd forhold til hva ting egentlig koster. Da jeg var ung tenåring trodde jeg butikker hadde fortjeneste på ting som var på 70-90 % salg. Jeg syntes det var sprøtt og urettferdig å tenke på hva de måtte tjene når ting var til fullpris.

Da jeg etter hvert jobbet i butikk, og senere med innkjøp selv, skjønte jeg jo at det absolutt ikke var sånn det var. Selv på 30 % salg begynner man å nærme seg tap. Når innkjøpsprisen og moms er dekket er det ikke så mye igjen.

Ofte ligger utsalgspris på rundt tre ganger så mye som innkjøpspris. Moms på 25 % av totalbeløpet kommer på toppen av det. Man tjener stort sett aldri mer 50 % av salgsprisen. Så kommer det betalingsgebyr, ofte 2-3 % til sammen. Nettbutikken tar sitt og leverandører av betalingsløsninger tar sitt. Prisen på leie av lager, betaling for pakking, emballasje og frakt, kan være stor for en liten nettbutikk. Det koster som regel penger å få sendt produktet til lageret, og det samme gjør regnskapsføring og forsikringer. I tillegg kommer det faktiske arbeidet som ligger bak innkjøp, produktutvikling, markedsføring og så videre. Det som blir igjen av fortjeneste skal man skatte av.

I min nettbutikk er det flere produkter som ikke selges ut for tre ganger innkjøpspris. Noe selger jeg med mindre avanse enn det, rett og slett fordi jeg ønsker å tilby produktet og gjøre det tilgjengelig, og jeg kjøper fra andre små bedrifter som ikke kan produsere store nok volum til å få ned prisene.

Jeg klager ikke over at det er sånn, det går fint an å drive butikk på den måten, men det er viktig å forstå som forbruker at når man kjøper noe med mer enn 30 % rabatt, så er det stor sjanse for at butikken taper på salget. Er du i en fysisk butikk, så kommer leieutgifter, strøm, lønn til ansatte og arbeidsgiveravgift på toppen.

Handler du med 70 % rabatt er det stor sannsynlighet for at du får varen billigere enn innkjøpspris.

Det samme vil skje i matbutikkene fremover mot jul, med masse nedsatte priser som gir oss et helt fordreid bilde av hva ting koster. Og dette er i tillegg til at veldig mye av det vi kjøper allerede er “subsidiert” gjennom dårlige arbeidsvilkår og ansvarsløs miljøødeleggelse og forurensning. I matbransjen har vi også for eksempel statlige subsidier til bønder.

Vi lever i en illusjon. Mange av oss lever med et forbruk og en “luksus” langt over det vi egentlig hadde kunnet, hadde vi betalt det vi egentlig skulle. Det gjelder for så vidt også boliger, bilkjøp og alt mulig annet vi har som vi kjøper med lånte penger.

På samme måte som photoshop og filter i sosiale medier, for ikke å snakke om alle andre fysiske prosedyrer og inngrep mange gjør, er med på å skape et fordreid bilde av virkeligheten, og stadig øke lista for hva vi tror vi må oppnå, gjøre, eller se ut som for å være “bra nok”, så er elleville salg med på å sette lista høyere for hva slags type ting vi tror vi kan og bør fylle livene og hjemmene våre med. Produkter som for mange ikke ville vært noe man vurderte en gang, blir plutselig innen rekkevidde, og man strekker seg gjerne etter flere og flere ting man egentlig ikke trenger, eller har råd til, fordi salg gir en illusjon om at denne type produkter er noe man kan ha likevel. “Alle andre” har det, så å holde igjen er ikke lett.

Det er viktig å ikke la seg suges inn i dette forbrukerdragsuget som stadig gir oss en idé om at livet vil bli litt bedre bare vi får kjøpt denne ene nye tingen vi egentlig ikke trenger. Det er galskap.

Jeg har selv handlet på Black Friday, og mulig jeg gjør det i dag. Jeg trenger for eksempel litt kamerautstyr til bedriften. Jeg handler på salg hvis det er noe jeg vet jeg skal ha, eller har planlagt å kjøpe over tid, eller det er forbruksvarer jeg vet jeg bruker fast. Men jeg er heldig som ikke må. Mange folk trenger å handle på salg. Det er helt forståelig, men da kommer vi jo også tilbake til hva slags kollektiv standard vi har satt for oss selv om hva vi “trenger”. Når de som kan leve godt uten å handle på salg likevel gjør det, kjøper de “over evne”, og dette øker igjen forbrukerpresset for de som faktisk sliter økonomisk.

Jeg handler også mye brukt, og sparer så klart mye på å reparere. Det å handle brukt, spesielt klær, er jo en fantastisk måte å kunne ha god kvalitet man ikke ville hatt råd til å kjøpe nytt. Spesielt vintage! Sannheten er jo at mye ikke lages av god kvalitet lenger, selv når det er dyrt.

Hadde andre produkter også blitt laget for å vare, ville man lettere kunne hatt bedre bruktmarkeder og utleie også. Vi kunne levd med lik komfort og “luksus” som nå, men gjennom brukt kjøp, reparasjon og leie istedenfor å kjøpe nytt på salg.

Det er viktig å være bevisst. Det er viktig å ikke la seg suges inn i dette forbrukerdragsuget som stadig gir oss en idé om at livet vil bli litt bedre bare vi får kjøpt denne ene nye tingen vi egentlig ikke trenger. Det er galskap. Og vi drar med oss hele planeten på dette forbrukerkjøret. Vi i Vesten setter standarden for en verden der stadig flere (heldigvis) løftes ut av fattigdom. Vi kan ikke bare dra stigen opp etter oss, og si de bare får ha det så godt, når vår velstand i utgangspunktet ofte er bygget på deres lidelse.

Vi må sette ned foten, og vi må finne alternative – ekte måter å skape verdi og glede som ikke går på bekostning av andre mennesker, eller miljøet.