I flere år har oljeselskapene brutt norsk lov – nå anmelder vi

Jeg har ofte følt at de «gammeldagse» miljøproblemene var mye enklere enn dagens. Nedgravde gifttønner, kloakk som sendes rett ut i innsjøen og sur nedbør er liksom litt mer konkret og håndgripelig enn ikke-kvotepliktige klimagassutslipp, hvor effekten kjennes først og fremst i land langt, langt borte. På den måten har det vært forfriskende å ha få ta del i arbeidet som nå har ledet til en politianmeldelse av Equinor, Aker BP, Wintershall DEA og Vår Energi.

Men først og fremst er avsløringen graverende. Forhåpentlig får den folk til å stille noen spørsmål ved de vedtatte sannhetene om norsk oljenæring og institusjonene som skal regulere dem.

Dette er saken
For flere år siden byttet en rekke oljeplattformer sjøvannspumpe. Plattformene bruker pumpen til å få opp sjøvann, blant annet for vasking av plattformen, brannslukking og framstilling av drikkevann. De nye pumpene er, i motsetning til de gamle, ikke plassert i et eget pumperom og tar dermed mindre plass. Problemet er bare at de nye pumpene lekker kjemikalier – og at de har gjort det i flere år.

Kjemikaliene er av Miljødirektoratet plassert i de verste og nest verste utslippskategoriene, henholdsvis svart og rød. Det skyldes at de er lite nedbrytbare og har høyt potensial for bioakkumulering, hvor konsentrasjonen av miljøgifter øker når de beveger seg oppover i næringskjeden. Ifølge forurensningsloven skal det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av stoffer i svart kategori.

Først i 2017 begynte oljeselskapene å søke om tillatelse til å slippe ut kjemikaliene. Da hadde stoffet seget ut i naturen i årevis. Vi vet foreløpig ikke hvor store utslipp det er snakk om eller hvor lenge utslippene har pågått. Det visste heller ikke Miljødirektoratet da vi spurt dem i fjor.

Miljødirektoratet ble kjent med utslippene i 2016 og sendte året etter ut et brev til oljeselskapene om at de måtte huske å søke tillatelse for utslippene. Før dette var altså utslippene ikke omsøkt dispensasjon fra forurensningsloven. Går det egentlig an å søke om tillatelse for et utslipp som har skjedd i fortida? Nei, mener advokatene vi har engasjert i saken. Og for å gjøre saken verre har vi grunn til å tro at det fortsatt foregår utslipp som enda ikke er omsøkt.

I fjor kom riksrevisjonen med hard kritikk mot Petroleumstilsynet, blant annet for å ha utvist «for stor tillit» til at selskapene retter opp i brudd på regelverket.

Selskapene underrapportere utslippstall
Når vi sammenligner mengde utslipp et selskap har søkt om, med offentlig tilgjengelig informasjon om sjøvannspumpens utslippsrate, er tallene oppgitt i søknaden, som altså kommer flere år for sent, for lave. Dette bekreftes av at flere av selskapene i ettertid av søknaden har oppjustert utslippstallene. Det virker altså som at selskapene gjennomgående har underrapportert utslippene.

Natur og Ungdom estimerer at det har blitt sluppet ut 30 600 liter ikke-omsøkte kjemikalier i rød og svart kategori, basert på innsyn i søknader og dokumenter. Men her er usikkerheten stor, først og fremst fordi produsenten av pumpene ikke vil fortelle oss hvor mange som er solgt. Vi har ikke undersøkt hvilke konsekvenser utslippene kan ha for miljøet, men med lav nedbrytbarhet og høyt potensial for bioakkumulering må vi anta at det er svært alvorlig. Det vi vet, er at oljeselskapene i flere år har brutt loven uten at Miljødirektoratet har tatt affære.

Giftige Løgner
Internt har vi kalt prosjektet «Giftige Løgner», etter Ingvar Ambjørnsens ungdomsroman om Pelle og Proffen som avdekker miljøkriminalitet på Sørlandet. Og det er jo litt kult å avdekke miljøkriminalitet. Men det burde strengt talt ikke være vår jobb å ettergå søknadene fra oljeselskapene. Vi trenger et miljødirektorat som tør å stille spørsmål ved Norges viktigste næring, som ikke tar alt for god fisk.

I fjor kom Riksrevisjonen med hard kritikk mot Petroleumstilsynet, blant annet for å ha utvist «for stor tillit» til at selskapene retter opp i brudd på regelverket. Det kan virke som at en lignende kultur har fått råde blantakeant saksbehandlerne i Miljødirektoratet.

For naturen spiller det selvsagt ikke noen rolle om utslippene er lovlige eller ikke, og hadde selskapene søkt da de skulle ville de antageligvis fått «ja» fra Miljødirektoratet. Men vi har et regelverk som skal minimere utslipp. Da må det stilles spørsmål ved om man virkelig må bytte sjøvannspumpe, når den forrige ikke lekket kjemikalier ut i havet. For at systemet skal fungere må nødvendigvis søknaden sendes før utslippet skjer. Hvis ikke bør det straffes.

Derfor håper jeg politiet tar saken og får innsyn i dokumentene som kan avdekke den fulle sannheten. For alt vi vet, foreligger det dokumentasjon som frikjenner selskapene men som av en eller annen grunn er unntatt offentligheten. I mellomtiden trenger vi en offentlighet som stiller tøffere spørsmål til olja.