Hvorfor kan Apple bestemme hvem som får reparere mobilen min?

Forrige sak viste hvordan produkters levetid bevisst eller ubevisst forkortes. Da blir det desto viktigere at det er mulig å reparere dem. Er det det?

– Eier du egentlig et produkt hvis du ikke kan reparere det? Vi ønsker en lovfestet rett til reparasjon, som sikrer at det er mulig, billig og lett å reparere produkter. Det er på tide at bransjen legger til rette for det, ikke motsatt. Det betyr at reservedeler må være mulig å få tak i, og de må ha en rimelig pris. Alt dette som vanskeliggjør reparasjon må bort. Hvis det tar to måneder å få delen din, er ikke retten til reparasjon oppfylt, sier Anine Dedekam Moldskred, prosjektleder i Restarters Norway.

Restarters Norway har stått i bresjen for retten-til-reparasjon-bevegelsen, som har samlet miljøbevegelsen, reparatører og folk som er opptatt av forbrukerrettigheter i en internasjonal allianse. Det var en bevegelse jeg selv, først uvitende, ble med i som 16-åring.

Tenåringer har det med å knuse mobilen. Og det frustrerte meg noe voldsomt å se den ellers så elegante og dyre smarttelefonen full av riper og glass. Enda mer frustrerende var det at løsningen for mange var å kjøpe ny telefon, og legge den gamle i en skuff. Batteriet hadde jo uansett begynte å halte litt, og en ny modell virket forlokkende. Kombinasjonen av dette og at jeg manglet sommerjobb, ble grobunn for Kristiansand iFix. Gi meg mobilen på slutten av skoledagen, så får du den tilbake i morgen i lunsjen. Det var god business i noen år, for som oftest gikk reparasjonene veldig greit, med YouTube som læremester og Ebay som vareleverandør.

Nå tror jeg ikke Kristiansand iFix hadde gått like bra. For det første har Apple-telefonene blitt betydelig vanskeligere å reparere. For det andre har det dukket opp nye, uavhengige reparatører i byer som Kristiansand, som reparerer det meste for en lavere timelønn enn jeg tok. Det er ingen som har samlet inn informasjon om hele reparatørstanden i Norge, men det virker som at fiksebransjen er i vekst.

Likevel er retten til reparasjon under press, mener Restarters Norway. Organisasjonen er del av en bevegelse som går til krig mot produkter som motvirker reparasjon, som rare skruer som krever spesialiserte verktøy, deler som er sveiset sammen og batterier som er limt fast. Såkalt «fiendtlig design» ser vi over alt i moderne elektronikk – men det har ikke alltid vært slik. En gammeldags mursteinmobil kunne man for eksempel enkelt åpne bak, for å erstatte batteriet.

For å bytte batteriet til iPhone 11 må du ta ut to skruer på utsida, åpne skjermen forsiktig med en sugekopp, fjerne limet som fester skjermen til kroppen, åpne skjermen (forsiktig! Åpner du for mye, kan ledninger ryke), fjerne tre skruer som holder batteriet på plass, fjerne fem skruer som holder hovedkortet på plass, koble fra hovedkortet, skjermen og batteriet, fjerne ti skruer som holder en hel haug av ting på plass, hvorav én av skruene trenger en annen skrutrekker enn alle de andre, fjerne høyttaleren, fjerne noe Apple kaller for Taptic engine og voilà! Nå nærmer du deg batteriet. Men først må du dra av de seks teipbitene, uten å punktere batteriet (da kan det bli en brannbombe), før du omsider tar batteriet forsiktig ut. Så er det bare å sette sammen telefonen igjen. Lykke til!

I følge fiksenettstedet iFixit.com er den nyeste iPhone 12 like ille.

Vanskelig design = miljøvennlige arbeidsplasser?

Designet på iPhone holder utvilsomt amatørene unna tanken om å bytte ut batteriet selv. Det betyr ikke nødvendigvis at Apple har gjort det vanskelig bare for å gjøre det vanskelig. For eksempel er den økende bruken av lim i telefonene et tiltak for å hindre regn, svette og støv fra å trenge inn, som gjør at telefonen varer lengre. Men med et batteri som, ifølge Apple, begynner å halte etter halvannet år, må det byttes. Hva gjør du da? Jo, du drar til en reparatør.

For en dreven reparatør kan fortsatt gjennomføre reparasjonen. Og de finnes det jo som sagt stadig flere av, både som uavhengige reparatører og som Apple-autoriserte fiksere på store verksteder. At iPhonen er litt vanskelig å reparere skaper jo rett og slett arbeidsplasser i sirkulær-økonomien. Er det egentlig så farlig, da?

Jo, mener Restarters Norway. Men kanskje på en ny måte? Det er ikke bare lim og skruer som tar motet fra reparatørene.

Fra lim og skruer til advokater og avtaler

De fleste Apple-reparatører du ser i byen er uavhengige, uautoriserte reparatører. Det vil si at Apple ikke har godkjent dem, og at du mister garantien om du bruker dem til å reparere telefonen din. Ifølge Restarters Norway oppmuntrer ikke akkurat Apple uavhengige reparatører, som er billigere enn de autoriserte, til å holde på. Reparatørnettstedet iFixit.com rapporterte i fjor om at telefoner som hadde erstattet batteriet fikk opp en feilmelding. «Helseinformasjon er utilgjengelig for dette batteriet», sto det. Selv om det ikke var noe galt – og selv om det nye batteriet var produsert av Apple selv.

– Det er ikke en feil; det er en funksjon Apple ønsker. Med mindre en Apple Genius (en ansatt på Apples egne butikker, journ.anm.) eller en Apple-autorisert tjenesteleverandør autentiserer et batteri til telefonen, vil den telefonen aldri vise hvor mye batteri som er igjen og alltid rapportere om et vagt, illevarslende problem, skriver Craig Lloyd på nettstedet.

Også i Norge blir Apple anklaget for å sabotere for uavhengige reparatører.
– I juni kom høyesterettsdommen mot Henrik Huseby, en uautorisert reparatør fra Ski. Han hadde importert skjermer med Apple-logo, som var strøket over med tusj. Apple mente det truet deres merkevare – og det var Apples eksperter som fikk definere hva det ville si, sier Anine Dedekam Moldskred i Restarters Norway.

Når man reparerer en knust iPhone-skjerm erstatter man ikke bare det knuste glasset, men også den fungerende skjermen under. Derfor er det vanlig at originale Apple-skjermer blir sendt til Asia, reparert der, og sendt tilbake til Norge. Det var slike skjermer som ble stoppet i tollen på Gardemoen i 2017. De hadde én gang vært originale deler, men var det ikke lenger. Derfor var Apple-logoen tusjet over. Vareforfalskning, mente Apple. De mente skjermene feilaktig ble solgt som ikke-Apple-skjermer. Og Høyesterett var enig. Henrik Huseby ble dømt til å ødelegge de 62 skjermene, og måtte i tillegg betale saksomkostninger på nesten 250 000 kroner.

Restarters Norway mener dommen er hårreisende, og at den viser hvor dårlig det står til med reparatørenes rettigheter her til lands. Apple mener selv at de bare beskytter sitt eget varemerke, og forbrukerne mot deler og reparatører de ikke kan stå inne for. I tillegg mener Apple at de gjør mye for å slippe reparatørene inn i varmen.

(artikkelen fortsetter)

Slipper flere reparatører inn i varmen

I februar i år lanserte Apple et nytt tiltak for å autorisere reparatører og tilby dem originale deler, verktøy, manualer og rettigheter. Av mange ble det sett på som en seier for retten til reparasjons-bevegelsen. For en liten pris, en søknadsprosess og noe kursing kan man bli autorisert – og reparere iPhone og Mac med god samvittighet. Det nye tiltaket var mange hakk bedre enn det forrige programmet. Men rett-til-reparasjon-bevegelsen var ikke fornøyde.

Apple kan underkjenne deg uten begrunnelse. Man må signere en taushetserklæring, og man får bare lov til å tilby enkelte reparasjoner.

For å bli autorisert må du gjennom en lang og krevende søknadsprosess, hvor Apple kan underkjenne deg uten begrunnelse. Man må signere en taushetserklæring, og man får bare lov til å tilby enkelte reparasjoner. De originale delene og verktøyene er dyre, og man får ikke lov til å reparere selve delene, ved å for eksempel erstatte knust glass på en fungerende skjerm. Mange mener Apple i realiteten får mer enn de gir med avtalen, som ikke enda er lansert som en mulighet for norske reparatører.

Fritt verkstedvalg for biler – men ikke telefoner

Apple er langt ifra det eneste gigantselskapet som får kritikk. I rett-til-reparasjon-bevegelsen er det vanlig å snakke om et system som ikke funker: Hvorfor er det opp til Apple å bestemme hvem som er autorisert og ikke? Telefonen er din. Reklamasjonsretten, som gir deg rett på pengene tilbake om produktet slutter å fungere, har du ikke fordi selskapene er snille og miljøbevisste – den er lovpålagt. Hvorfor er det opp til Apple og Samsung å bestemme hvilke reparatører som lar deg beholde reklamasjonsretten?

Siden 2013 har vi hatt fritt verkstedvalg for biler i Norge. Altså kan du benytte deg av hvilke verksted, og til og med hvilke reservedeler du vil, uten å miste nybilgarantien. Eneste forutsetning er at delene er av tilsvarende kvalitet som originalene. Det var Konkurransetilsynet som avklarte at det ikke er opp til Toyota og Volvo å begrense reparasjonsmulighetene. Og kanskje er det denne rettigheten som sikrer at det ikke er hinsides dyrt og upraktisk å reparere en bil.

Mulig redning fra EU

Kanskje trenger vi noe lignende for elektronikk? Organisasjoner som Restarters Norway krever en lovfestet rett til reparasjon, som sikrer at det er enkelt, billig og mulig å reparere. Nå får de kanskje hjelp fra EU.

I mars i år kom EU med en ny handlingsplan for sirkulær økonomi. Der slås «rett til reparasjon» fast som ett av hovedtiltakene for å sikre sirkularitet i elektronikksektoren. I løpet av neste år vil EU-kommisjonen foreslå regler som, ifølge løftene i handlingsplanen, vil forlenge levetiden på produkter og forhindre unødvendig bruk-og-kast. Det kan bli et vendepunkt for selskapene som helst vil ha deg til å kjøpe nytt, og for eierskapet du har over din egen elektronikk.

Reparatørene spiller altså en viktig rolle i den sirkulære økonomien. Kles- og hvitevarereparatører er imidlertid på randen av konkurs over hele landet, skriver vi i neste sak i Pans serie om sirkulær økonomi.