#huninvesterer, men er det i solidaritet?

Kapitalgapet

#huninvesterer er en kampanje iverksatt av DNB, rettet mot å gjøre det både enklere og mer attraktivt for kvinner å investere. Den spiller sterkt på feministiske virkemidler, og det synes å virke. I følge Gunn Kristin Olsen i DNB har antallet kvinnelige investorer blitt firedoblet etter kampanjens lansering i 2019. DNB kaller ‘kampen for økonomisk likestilling’ sitt samfunnsansvar, og forteller oss at vi ikke kan styre verden hvis vi ikke eier den. Tallene som legges fram er nedslående og viser at kapitalgapet mellom menn og kvinner i Norge er reelt; 70% av aksjeeierene på Oslo børs er menn, norske menn har 134 milliarder mer i nettoformue enn kvinner, 86% av dagens minstepensjonister er kvinner. Gründer-og lederbransjen domineres av menn.

På eventen denne kvelden var vi rundt 700 publikummere som var samlet på Brattøra for å høre mer om hvordan man kan investere penger for å tjene mer, og for å høre om at det trengs flere kvinnelige gründere. Kvelden er gjennomført, talerne er dyktige, musikken spiller på kvinnelig empowerment, og bildene som benyttes på scenen er moderne og inkluderer Beyoncé, Greta Thunberg, urfolkskvinners protestaksjoner og melaninmangfold. De fleste i salen ser derimot ut som meg – hvit kvinne i 20-30 årene. De har begynt å tjene egne penger, kanskje kjent litt på diskrimineringen i arbeidsmarkedet, og tenker at de vil ha sin bit av kaka – eller eie sin del av verden.

Mye vil ha mer

“Hvem har lyst til å bli rik? Rekk opp hånda!”, sier kveldens konferansier, Christine Dancke, og så og si hele salen er med. Det har vel vi norske kvinner fortjent, indikerer stemninga. Hvis gutta gjør det så kan vel vi gjøre det?

Jeg venter. Nå kommer det snart.

Noen som snakker om at feminisme i dag handler om global solidaritet, at det felles ansvaret i ‘kampen’ om økonomisk likestilling ikke handler om “mye vil ha mer”, men å faktisk drive markedet i retning av global sosial-og økologisk rettferdighet med en avkolonialisert linse. Noen som sier at de ikke anbefaler å støtte de store selskapene som sitter med mest kapital i verden fordi disse selskapene ikke er med på å fremme interseksjonell likestilling, solidaritet, avkolonialisering, rettferdige levekår og klima-og naturvennlige tiltak i alle ledd. At vi må ta ansvar for hvor vi putter pengene våre, for hva vi støtter med pengene våre og at vi må ha flere tanker i hodet samtidig.

Det kommer ikke.

Profitt over det meste

Denne kvelden får vi ikke høre noe om hvor man skal investere, kun at man bør investere. Men enkle søk forteller meg at DNBs globale indeksfond har fått terningkast seks av DinePenger, og mange synes å trekkes mot nettopp dette fondet. I #huninvesterer-gruppa på facebook går også dette fondet igjen som noe som anbefales å investere i – her er det penger å hente. For i DNBs Globale Indeks A fond finner man store kjente selskaper som Apple, Microsoft og Alphabet inc. (Google), Amazon, Nestlé og ExxonMobil, samt banken JP Morgan & Chase. Disse selskapene har i en årrekke begått og bidratt til klima-og miljøforbrytelser, enten gjennom direkte ressursutnyttelse, eller gjennom indirekte støtte til fossile brennstoffer (se lenkene i sidekolonnen på hvert selskap for eksempler). Konsekvensene av dette har rammet – og rammer kvinner, melaninrike og fattige rundt om i verden hardest.

Ta JP Morgan & Chase som eksempel; de har gitt lån og støtte til olje-og kullindustrien i en årrekke, og det var først i forrige uke at de meldte at de ville trappe ned noe av støtten til bla. oljeboring i Arktis, etter at økonomer i selskapet varslet om potensielle katastrofiske utfall der menneskelig liv som vi kjenner det vil bli truet som følger av klimagassutslippene fra disse bransjene. JP Morgan & Chase fortsetter derimot å støtte TC Energy, et olje-og energiselskap kjent for å overhøvle First Nations-befolkningen i Canada. Akkurat nå protesterer tusenvis av mennesker mot TC Energys planer om å legge oljerørledning gjennom Wet’suwet’en nasjonens uavståtte territorier i British Columbia. De kanadiske myndighetene støtter oljeselskapet, og har møtt protestene med vold og våpen. Dette er kun ett av mange eksempler på hvordan profitt og økonomisk vekst settes over sosial- og økologisk rettferdighet.

Likestillingsproblematikken løses ikke ved å få norske kvinner til å ‘tørre’ å investere noen av sparepengene sine i fond og aksjer med fokus på størst mulig avkastning.

På bekostning av hvem?

Til tross for at flere av disse selskapene nå lanserer grønnvaskede utgaver av seg selv og kapitalismen kommer vi ikke unna at ressursene må hentes fra noe sted, eller må skvises ut av noen, og at konsekvensene av det som har blitt gjort og fortsatt gjøres vil følge oss langt inn i framtiden. Den kontinuerlige higen etter vekst ødelegger livsgrunnlaget vårt. Som Linn Stalsberg skrev i Pan: "tanken om evig økonomisk vekst går rett og slett ikke i hop med realiteten i en begrenset klode”. Det er svært lite sannsynlig at det blir likestilling under markedsliberalistisk tenkning, ifølge blant andre FNs forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling, UNRISD (Stalsberg, 2013). En rekke forskere og økonomer, bla. Thomas Piketty, viser til at det tvert om peker mot det motsatte – at de sosiale og økonomiske ulikhetene øker under denne økonomien.

Det er altså “gode grunner til at feminister bør være kritiske til dagens økonomiske system”, som Linn Stalsberg skriver i boka "Er jeg fri nå? Tidsklemme i verdens beste land" fra 2013. Likestillingsproblematikken løses ikke ved å få norske kvinner til å "tørre" å investere noen av sparepengene sine i fond og aksjer med fokus på størst mulig avkastning. Vi kan ikke med god samvittighet hoppe glatt over den komplekse globale sammenvevingen vi plasserer oss inn i da. “Feminismen er forført”, sier den amerikanske sosiologiprofessoren Hester Eisenstein; når vi kjøper – og selger denne likestillingsmodellen som forteller oss at vi bare må gå inn og ‘gjøre det som mennene gjør’, og kreve en plass ved bordet, da innfinner vi oss også med ideen om kapitalismen som et frigjørende prosjekt, i følge Eisenstein og Stalsberg (2013). Den nyliberalistiske kapitalismen som fokuserer på økonomisk vekst som et frigjørende prosjekt stemmer ikke med virkeligheten. Om noen opplever ‘frigjøring’ gjennom dette prosjektet, er det likevel sånn at de fleste andre på denne planeten kommer dårligere ut av det.

Vi (det kollektive vi) har et felles ansvar for å vise solidaritet i møte med verdens utfordringer. Det er å utvise en felles støtte og samhørighet ut over våre egne inn-grupper, og å se forbi våre egne sosiale og politiske kontekster for å sette oss inn i og forstå andres levde virkelighet. Det er å bygge en økonomi som ikke baserer seg på andres undertrykkelse.

Det du investerer i, det er du med å bidra til å støtte, direkte og indirekte. Når du har lyst til å bli rik – bør det ikke spille en rolle hvem det er på bekostning av? Hvem sin verden har du tenkt å eie og styre, igjen – på bekostning av hvem?