Svaret er ikke entydig, det finnes mange veier til Rom. Det som er helt sikkert er at Norge har en unik posisjon til å skissere ut disse veiene, og i realiteten ligger de klare rett foran oss, vi må bare velge å bruke dem.
Et godt utgangspunkt er å se til handelsavtalene Norge forhandler frem. Disse avtalene er en del av et større systematisk problem hvor demokrati, menneskerettigheter og miljø forhandles bort til fordel for store næringslivsinteresser. I den verden vi skal leve i etter pandemien må fellesskapets interesser komme først, og da må vi ha handelsavtaler som ikke går på bekostning av, men spiller på lag med mennesker og miljø.
Om skribenten
Caroline Herlofson er koordinator for Spires Handelsutvalg og styremedlem i Attac Norge.
Årsaken til at naturen er under press er mange og komplekse, men det er liten tvil om at stadig større og flere handelsavtaler bidrar til økt press. Dersom handelsvolumet øker, betyr det også at produksjon, forbruk og avfall øker. Og for å produsere mer trenger man mer.
Se for eksempel til Brasil. I august 2019 kunne vi lese om rekordmange branner i Amazonas. Året etter hadde brannene økt med 86 prosent ifølge Greenpeace. Hvorfor? Brasils president Jair Bolsonaro fører en politikk som åpner for mer utnytting og kommersiell bruk av regnskogen. Handelsavtalen som Norge, sammen med EFTA-landene, har forhandlet frem med Mercosur-blokken har som mål å øke handelsvolumet mellom landene. Dermed sender Norge og EFTA et sterkt signal om at Bolsonaros politikk er velkommen og i tråd med våre handelsambisjoner. For hvordan ellers skal Brasil klare å levere mer soya dersom ikke mer jord tas i bruk?
Konsekvensen av slike avtaler er mange, uerstattelig plante- og dyreliv går tapt og urfolks rettigheter brytes. I tråd med Brasils miljøfiendtlige politikk har urfolk mistet land og levebrød og blitt sterkt utsatt for kriminalitet. Nå har urfolksledere og menneskerettighetsgrupper anklaget Bolsonaro for forbrytelser på menneskeheten og tatt saken til den internasjonale straffedomstolen (ICC).
I sin appell til Norad-konferansen sa Rotevatn at urfolksrettigheter må beskyttes og at ulovlig hogst av regnskog og kriminalitet må straffes. Norge ønsker å bidra til at lover og regler for vern av natur skal håndheves, og skal derfor støtte samarbeidsland i kampen mot kriminalitet.
Dette er gode ord og lovnader, men ettersom brorparten av Amazonas ligger i Brasil er det naturlig å anta at Brasil er blant samarbeidslandene Rotevatn refererer til. Og som vi vet, er det Bolsonaros politikk som har ført til økt ulovlig avskoging og kriminalitet mot urfolk og miljøaktivister.
Regjeringen er derfor nødt til å vende blikket mot vår handelspolitikk og ta innover seg signalene som den politikken sender. Dersom tiltak som skal beskytte natur og urfolk skal fungere, må handelspolitikken spille på lag. Per nå undergraver den vår miljø- og utviklingspolitikk og ambisjoner om vern av natur. Sammenhengene mellom handel, miljø og menneskerettigheter er for tydelige til å ignoreres.
I løpet av året har flere miljø-, bonde- og utviklingsorganisasjoner krevd at handelsavtalen mellom Mercosur og EFTA-blokken ikke ratifiseres før situasjonen i Brasil er forbedret og før miljø, urfolksrettigheter og demokratiske prosesser er sikret. Vi har fått med oss flere av stortingspartiene på oppropet, og nå oppfordrer jeg regjeringen til å gjøre det samme.
Ta et tydelig standpunkt - vis at dette er en regjering som ser de store sammenhengene mellom handel, miljø og menneskerettigheter! Vis at Norge fører politikk som ikke undergraver annen politikk, og vis at mennesker og miljø settes foran profitthensyn og næringslivsinteresser. Dette vil sende et tydelig signal til Brasils regjering, i motsetning til tvetydigheten som har tatt oss dit vi er i dag.
Som Rotevatn selv sier, handler det om at alle de små og store brikkene i systemet må innrettes på riktig måte, for å få til de store endringene som gjør det mulig med en grønn gjenreisning etter pandemien. På veien ut av krisa skal vi ikke tilbake til der vi var, og ved å ta tak i vår egen handelspolitikk kommer vi et godt stykke på vei til det samfunnet vi trenger.